De gamle 300b tonearmene hadde tightere toleranser enn dagens armer...
I "gamledager" så var det en til to mann som sorterte alle armene til Rega.
Dengang så ble det avgjort om armen ble en 300, 700 eller 1000 arm.
Og det ble selvfølgelig produsert færre armer, enn idag som det ikke er noe sånn kontroll.
Så tolleransene var bedre før, om enn liker det eller ikke, og med ditto kontroll.
Kanskje
@Gunnar_Brekke kan utfylle meg litt her ?
De første årene etter at Rega begynte å produsere den fantastiske RB-300 armen (og bare den)
- ble alle disse plassert på Planar 3 spillere - eller solgt som løse armer til eksternkunder (private
og firma). Det ble på dette tidspunktet ikke gjort noen form for sortering
- så du kunne være uheldig og få en RB-300 arm som var
dårligere enn dagens RB-330 (= RB-220)
- eller du kunne være heldig og få en RB-300 arm som var
bedre enn dagens RB-330 (= RB-880/RB-3000).
Etter at man begynte å sortere etter "fingerspitzgefuhl" (utført av damer - ikke menn) fikk man det
diffrensierte utvalget av armer som etter flere generasjoner førte til dagens utvalg av maskinmonterte
armer man ser i dag; RB-220, RB-330 og RB-880 (og det var ennå flere før).
Slik jeg har forstått det benytter Rega seg av de samme kulelagerne i alle sine modeller, men da
de tre rimeligste blir maskinmontert så er det i denne prosessen der stål kulelagre monteres inn
i aluminiums deler via "trykktilpasning" at det oppstår deformasjoner i lageret og/eller aluminiumen
som fører til "bedre" eller "dårligere" lagre - som detekteres i "fingerspitzgefuhl-sorteringen".
I de to toppmodellene (RB-3000 og RB TITANIUM) monteres lagrene manuelt med håndpresse,
så en slik sortering er unødvendig.
Det kan godt tenkes at maskinene som maskinmonterer lagrene begynner å bli slitt, så man får
flere subpar lagre - og dermed armer - i dag enn man fikk da maskinene var nye da jeg opplevde
at alle (5 eller 6) RB-300 jeg hadde var bedre enn de senere modellene med RB-3xx betegnelser.
Særlig en RB-300 (på Planar 3) sto fram som helt fantastisk og taklet Koetzu Rosewood Signature
(stiv som faen) på strak arm (pun intended). Utslitte maskiner har meg blitt fortalt var årsaken til
at Jelco stoppet sin produksjon av armer, da man anså det å investere i en ny maskinpark var for
risikabelt...