Slubbert skrev:
Så du tilskriver deg humanismen? Da blir jeg selvsagt nysgjerrig på hva du funderer humanismen i.
Nei jeg tilskriver ikke meg humanismen. Jeg har ikke studert humanismen og er ikke medlem i noen humanistisk forening. Og man kan sikkert finne en gren av religøs humanisme også. Dette er ikke et felt jeg har studert nok til å diskutere på et faglig grunnlag. Men jeg registrerer f.eks. at Richard Dawkins "a vice-president of the British Humanist Association and a Distinguished Supporter of the Humanist Society of Scotland." og at den humaistiske bevegelse i Norge. f.eks. human etisk forbund jo er en motkraft og et alternativ til religion og gudedyrking. Og at mange fremtredende ateister støtter humanismen.
Historisk sett kan man se til renessansen der denne konflikten illustreres glimrende av konflikten mellom Cosimo de Medici og Girolamo Savonarola.
Er du en rendyrket ontologisk naturalist, som kun tror på det fysiologiske og definerer humanitet på grunnlag av fysiske egenskaper i hjernen; høyere selvbevissthet, intelligens og kognitiv kapasitet enn dyr?
I stor grad ja. Det er kun det fysiologiske som skiller oss fra andre arter. Men man kan jo oså se til måten disse redskapene blir brukt på. Krig, tortur og religion er jo et typisk menneskelig fenomen selv om det kanskje ikke regnses som særlig humant. Men tar du bort de egenskapene fra mennsket som du nevner er det ikke stort mer enn ett tomt skall igjen.
I så fall; har en sterkt mentalt tilbakestående person menneskelig verdi og hvis ja, hvorfor?
Verdi kan defineres som mye forskjellig. Personen har samme verdi og rettigheter som andre i kraft av å tilhøre samme art. Men i praksis er nok realiteten en noe annen. Hvis man verdetter mennesker ut i fra deres prestasjoner, arbeid og handlinger er det nok begrenset hva en tilbakestående kan bidra med. Det er ikke mange som har en svært tilbakestående person i sin naturlige omgangskrets med mindre det er faglige, sosiale eller familiære forhold som påkrever det. Når det er sagt fratar jeg dem ikke mennskelighet og evne til kjærlighet, varme og omsorg og andre slike egenskaper. Men som sagt, dette har mange aspekter.
Gitt at han mangler de fysiologiske egenskapene som i naturalistisk forstand skiller et menneske fra feks. en primat? Og hvis humanismen er rent naturalistisk gitt, som produkt av et sett fysiske egenskaper; hvorfor kan man ikke rangere menneskers verdi etter hvilken grad disse egenskapene er tilstedeværende?
Det kan man og det gjør man i samfunnet. Det er ikke veldig mange tilbakestående som høster anerkjennelser og status på bakgrunn av sin filosofi, sin forskning, sine talenter, sin musikk, sine bidrag til politikken. De finnes, men de er ikke så mange og fremtredende. Og dette er jo de egenskapene som gjør at man anser noen som bedre eller mer verdifull i praksis. Se selv på hvilke mennesker du verdsetter mest og hvorfor, og se hvor mange av dem som er tilbakestående, i allefall som ikke er en del av familie og vennekrets.
Eller er du en slags panteist som også tror på en metafysisk eller spirituell dimensjon ved virkeligheten; hvor det er "noe" som gjør at mennesket stiller i en egen klasse, at person X på tross av å være tilbakestående og ha intelligens og kognitive egenskaper på linje med en sjimpanse, allikevel av metafysiske og/eller spirituelle årsaker har høyere verdi i kraft av å være et menneske?
Nei, jeg er ingen panteist eller annen teist. Jeg anerkjenner en ideverden om du vil, der ideer "lever" sitte eget liv som virus i kulturen om du vil. Men dem som kommer med ider som overlever og utvikler seg har ofte en viss intelligens og kognitive egenskaper.
Det at vi verdsetter det å være mennske og har en ide om mennskeverd som omfatter alle innen arten er nok et rent kulturelt fenomen. Det har slett ikke alltid vært slik, og er det heller ikke alle plasser i dag der dette er fremtredende. Men humanismen anerkjenner jo at alle mennsker har en iboende verdi og verdighet, gjerne basert på det som skiller oss fra andre arter.
Du kan jo sette det hele på spissen og spørre om en hjernedød person i en respirator fremdels har like stor verdi som et tilfeldig friskt menneske. Det blir jo enten et filosofisk eller et rent praktisk spørsmål. Mitt svar er nei. Ikke utover den sentimentale tilknytning eventuelle familiemedlemmer har/hadde overnfor personen.
Men når at dette er sagt. Jeg regner meg ikke som humanist. Det er ikke sikket at alle deres kriterier passer min filosofi, og jeg er heller ikke spesielt glad i organisasjoner i sin helhet. Jeg føler derfor heller ingen trang til å forsvare humanister eller humanetikere. Men jeg er mye mer sympatisk ovenfor dem enn for de aggresive politisk religøse grupperingene vi har snakket om tidligere i tråden.