etter lang tid i indre eksil fikk jeg endelig somlet meg bort for å besøke horny i den nye, flotte leiligheten hans på hallagerbakken idag.
en gang var vi journalistkolleger, horny og jeg, og nå er vi nesten naboer.
stas.
fikk endelig hørt på de bejublede händel horn, og disse småtassene med kun en stakkars 6'' fulltone skuffet ikke!
for noen herlige, spilleglade høyttalere.
en hybrid mellom transmisjonslinje og bakladet horn sørger for rikelig med bass på den begrensede plassen horny har til hi-fi rådighet, og bassen var ikke bare mektig, men også konturert, nyansert og lett på tå.
oppover i mellomtone er det skikkelig bra fraspark, og toppen er langt mer utstrakt og klangrik enn f.eks. mine fulltoner uten hjelp av superdiskant.
dette er en fulltonehøyttaler i ordets rette forstand.
neida, den skalerer ikke på samme nivå som store høyttalersystemer, lydbildet er ikke gigantisk, og gjengivelsen har heller ikke den luften og kroppen i øvre mellomtone som kjennertegner de beste fullfrekvenshøyttalerne. den har ikke den samme storheten og tyngden som f.eks. mine høyttalere (som på sin side skalerer som en reiseradio sammenlignet med f.eks. låven til vermin eller kjelleren til sluket).
men du verden så overbevisende det hele låter allikevel.
særlig akustisk, jazz, klassisk, godt produsert rock og pop av den ikke altfor travle typen, etc, var en drøm å lytte til.
händel horn er høyttaleren for musikkelskere, da den er flink til å spille på sine sterke sider, og samtidig kamuflerer svakhetene så godt at det aldri blir direkte nasty, selv ikke når man slenger på trash metal og annen musikk som i teorien burde fått de unnselige stælkene til å knele.
verdensmestere i skitten rock blir disse høyttalerne nok aldri, men de klarer seg godt nok også her.
til 20k eller hva de koster, er dette en no-brainer.
nå gjenstår det bare å få sjekket ut ø audio icon også på et eller annet tidspunkt, så kan jeg skryte på meg å leve i 2019 og være sånn tålelig ajour.