har spilt på audiomecaen noen dager nå, og klarer ikke å fatte hvorfor først grumpy og deretter hcs gav den reisepass.
men takk, mine herrer!
for denne ca 15 år gamle dinosauren er en killer dac, i mine ører.
sammenlignet med theta-dacen er den dog ikke like tøff i trynet i de nederste registrene.
det er veldig få som kan måle seg med theta-kjempene fra nittitallet på akkurat dette.
theta klasker ut bassanslag som om det ikke fantes noen morgendag.
audiomeca er mindre påståelig i bassen, men heldigvis ikke direkte sjenert, det er bra drag og smekk når det er påkrevd.
totalt sett er audiomeca imidlertid ganske overlegen den thetaen jeg har (det finnes bedre thetaer der ute, og man må vel kanskje opp på r2r-kongen theta dspro generation v for en mer interessant sammenligning).
audiomeca bretter ut et deilig, stort lydbilde med god plass mellom utøvere, og jeg kan heller ikke klage på dynamikken når jeg nå har fått kjørt et stort nok antall skiver gjennom kverna.
det er luftig og detaljert, men samtidig myk og naturlig.
musikken virker å få litt større armslag med audiomeca enn med theta.
i likhet med bl.a audio aero, nagra og enkelte andre storheter fra 00-tallet, bruker også audiomeca den altfor dyre software-modulen fra sveitsiske anagram technologies.
audiomeca enkianthus x (herregud for en jålebukk!) har mk2-versjonen av denne modulen, skjult under en fet kobberskjerm.
bilder stjålet fra nett.
