mesut's mess
Etter noen som vanlig veldig hyggelige timer hos mesut forleden, er det bare å ta av seg hatten. De nye høyttalerne spiller rett og slett fantastisk bra. Jeg har aldri vært noen blodfan av AG, men hos mesut spilte de virkelig bra. De nye italienske hagenissene mener jeg bestemt parkerer dem på endel helt essensielle områder. De skalerer riktigere, har et klart varmere anstrøk som får ting til å låte mer naturlig,og er veldig mye mer homogene. Mesut er i likhet med meg ingen varm tilhenger av hifi-plingplong, så denne ettermiddagen var Bremnes-og Barber-fri sone. Heldigvis. Befriende å lytte til musikk hos en kultivert sjel med preferanser og forhold til nyere musikkhistorie på plass.
Derimot dro vi igjennom endel skiver som kanskje ikke er definitive førstevalg når anleggets kvaliteter skal kommuniseres, men som virkelig gir svar på om ting henger på greip. DeLillos, Lennon og Kraftwerk er pokker ikke til å kimse av lydmessig heller, nemlig.
Zingali Client Name er en imponerende høyttaler, selv om den ser ut som en liten monitor i forhold til de Germanske tutene som sto her før.
Lydbildet er stort, uten å besitte de etter min mening lettere overdrevne widescreenkvalitetene til AG. Dynamikken er glimrende, ting henger imponerende godt sammen, og ikke minst er det et rytmisk driv her som ikke var å finne hos AG i samme grad. Og ikke minst bass som virkelig står til troende med snert, oppløsning og autoritet. Mellombassen var alert og drivende, og understreket rytme på en måte som gjorde det helt naturlig å holde takten, tromme litt på bordkanten og bli veldig oppmerksom på hva som driver musikken framover. Detaljeringsgrad og oppløsning var glimrende, mellomtonen fantastisk og oppløsningen strålende, uten å være påtrengende og fragmentarisk. Zingaliene greidde virkelig å dra meg inn i musikken, de låt rett og slett jævlig engasjerende og riktig, samtidig som de hadde denne rolige autoriteten over seg som ofte preger utstyr som er laget av folk som virkelig vet hvordan ting skal låte og vet hvordan de skal få det til. Sånt utstyr har forøvrig en annen fellesnevner. Det er dyrt! Men er man opptatt av musikk, er prisen det første man glemmer. Jeg tror Le har glemt den forlengst.
Bedre har det aldri spilt hos vår alliansebroder, så mye er sikkert.
Jeg er sikker på at Finger´n har brølt "Plutoniumsfett!!" her allerede. ;D
Gratulerer nok engang, og takk for en utrolig hyggelig ettermiddag.