når en ser holdningene til krigen/russland hos de tidligere satelittstatene (baltikum og polen spes.), så er det nesten rart å se holdningene og skillen mellom tidligere øst og vest i tyskland. sånn intuitivt sett skulle en tro at østtyskerne tenkte som andre satelittstater av sovjet, men det er slett ikke tilfellet; tvert imot!
Der russische Angriffskrieg gegen die Ukraine hat das Weltbild vieler Deutscher verändert. Der Glaube an Abrüstung als Mittel zum Frieden ist geschwunden. Doch zwischen West und Ost gibt es signifikante Unterschiede.
www.faz.net
(lite utdrag fra en større undersøkelses. googletrans)
Totalt sett, etter angrepet på Ukraina, har støtten til NATO-medlemskap nådd toppen: 86 prosent mener medlemskap er viktig. Bevisstheten om at dette fører til allianseforpliktelser og viljen til å akseptere disse forpliktelsene har også vokst. I januar stemte 44 prosent av befolkningen for at Tyskland skulle delta i forsvaret av en NATO-partner som var under angrep, i mars 48 prosent, nå 58 prosent. Også her er øst og vest delt: mens 63 prosent av vesttyskerne går inn for å oppfylle allianseforpliktelsene i en slik sak, støttes denne posisjonen kun av 36 prosent i Øst-Tyskland; et relativt flertall, derimot, mener det er bedre å prøve alt for å holde seg utenfor.
Selv utover alliansens forpliktelser er den østtyske befolkningen mer kritisk til ethvert militært engasjement. Dette gjelder spesielt når det gjelder å støtte Ukraina. 55 prosent av vesttyskerne, men bare 21 prosent av østtyskerne støtter våpenleveranser til Ukraina; levering av tunge våpen er sett mer kritisk i vest og øst. Vest-Tyskland er delt i denne saken, i Øst-Tyskland er levering av tunge våpen motarbeidet av et overveldende flertall.
De store forskjellene mellom øst og vest skyldes ikke bare at den østtyske befolkningen ikke støttet noe militært engasjement. Snarere spiller det faktum at Russland er involvert også en stor rolle for østtyskere. Russland – i likhet med USA – blir fortsatt sett annerledes i Øst-Tyskland enn i Vest-Tyskland. Flertallet av den østtyske befolkningen går inn for forsøk på å gjenopprette gode forbindelser med Russland så raskt som mulig, et krav som flertallet i Vest-Tyskland ikke kan forstå på dette tidspunktet. De forskjellige historiske påvirkningene er fortsatt effektive.
—————
ellers fra den samme undersøkelse:
Befolkningen identifiserte seg i økende grad med fredsbevegelsen, spesielt den yngre generasjonen: I 1984 støttet 54 prosent av vesttyskerne og 67 prosent av de under 30 år fredsbevegelsen. Trendserien til Allensbach-instituttet fortsatte i denne perioden viser at overbevisningen om at forhåndsnedrustningsinnsats ville bane vei for varig fred spredte seg kontinuerlig gjennom 1980-tallet: «Det kan bare være fremgang i nedrustning hvis en side starter med det. Det ville være en tillitserklæring som den andre siden ikke kan ignorere. Det ville virkelig føre til fred og avspenning» – 33 prosent av vesttyskerne var enige i denne trosbekjennelsen i 1981, 47 prosent i 1985 og 59 prosent i 1989. Det var en enda bredere konsensus blant tilhengerne av De Grønne: 77 prosent stemte for foreløpige nedrustningstiltak, mens bare 11 prosent var imot.
På den annen side avtok bekymringen for å overgi seg gjennom nedrustning og å gjøre seg sårbar for utpressing stadig. På begynnelsen av 1980-tallet delte 46 prosent av vesttyskerne denne bekymringen, på slutten av 1980-tallet bare 26 prosent. På det tidspunktet var det fortsatt bare et mindretall som var overbevist om at avskrekking gjennom ens egen militære innflytelse kan garantere sikkerhet. Det virket plausibelt for 38 prosent av vesttyskerne på den tiden, og seks prosent for tilhengere av De Grønne.
