Debatten kan du ta med Mood i Aftenposten.
Her er to ting du kan sable ned, med godsabelen din. Bør være grei skuring for deg å sette generalløytnanten skikkelig på plass,
@Asbjørn
1. Vestlig alenegang og hevngjerrighet
Få nye institusjoner ble etablert etter at den kalde krigen tok slutt. Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) senere Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (Osse) var det eneste unntaket. Den lyktes ikke med å løse politiske konflikter med fredelige midler. Eksisterende institusjoner ble heller ikke reformert.
2. De siste 30 år er ikke preget av gjensidig respekt og involvering. Det er preget av vestlig alenegang, amerikansk hybris og hevngjerrighet etter terrorangrepet 11. september 2001.
Hva så med dialogen? NATO-Russland-rådet fremstår ikke som et involverende forum for dialog og felles beslutninger. Det til tross for det ambisiøse formålet. Nato tar avgjørelsene. I rådsmøtene kritiserer landene deretter nærmest rituelt Russland, for så prøve å overbevise om at Natos beslutninger er gode og må aksepteres.
Hvilket selvsagt oppleves som en ydmykende kanossagang mer enn dialog og fellesskap.