Heisann! For de som kjenner meg så vet de kanskje at jeg liker å skrive, og noen sier de liker det jeg skriver, så da tenkte jeg at jeg skulle lage en liten science fiction / hi-fi / krim-sak. Så nå har jeg endelig gjort dét. Den består av ti deler. Jeg tenker poste én del per dag (ca kl 20). Da rekker man lese den før ferien er over.
Formatering og layout er ikke noe forumprogramvare har fokus på, så mulig dette ser keitete ut. I verste fall endrer vi senere.
Når det er sagt, håper det smaker. Rull film!
Del 1
Å observere en bilmekaniker arbeide kan i mange tilfeller bære preg av ulidelig kjedsommelighet, men ikke nå. Byens rikeste mann - Gunnar Rex - inntok seansen med åndelig fascinasjon, ispedd en gutteaktig iver han i sitt virke sjelden hadde tid til. Hans øyesten av en farkost, en paradepolert og ellers plettfri Stradivarius Diablo X500, var snart ferdig med årets oppgradering.
Det var sen kveld, og ellers stille i verkstedet. Fem mekanikere heiste møysommelig på plass to enorme driverrør, paralellkoblet for perfekt kontroll og maksimal motoreffekt. Festet med tre rader femtoms delrinbelagte wolframbolter. Svartlakkert og glinsende, nøyaktig som bilen, med vindu kun nederst ved tilkoblingene; for å la det sensuelle orange lyset fra glødetrådene slippe ut.
Med rørene på plass ble en sølvskinnende tank kjørt ut. Myriader av ledninger, lamper og ventiler vrimlet rundt beholderen; på midten et struttende påmalt faresymbol i svart og sjalusigult. Slanger ble rullet ut av personell i full bekledning, solide tilkoblinger klikket på plass. En lav dur fra overdimensjonerte pumper som forsiktig fraktet og erstattet gamle isotoper med nye. Spesialraffinert, ultrarent og med kortere halveringstid, for minimal internimpedans i batteriet. Det hadde ikke vært billig.
Med denne kjerra var det ingen over og ingen ved siden. Som om det noen sinne hadde vært konkurranse! Gunnar klikket autopiloten inn på sitt hjemværelse, lente seg tilbake og nøt utsikten i det hans langstrakte svarte panther uten et snev av anstrengelse skjøt opp i luften og fôr avgårde i supersonisk fart. Der nede føk verden forbi - millioner av små lys og sjeler. Kilometerhøye skyskrapere som skygger i natten, intrikate mønstre av maskulin arkitektur, forførende lysmønstre og smekre flyvebiler. Megabyen Bjørgvin IV.
..
De auto-pneumatiske dørene fra landingssonen på taket og inn til observatoriestuen gled behagelig til side i en jevn bevegelse. Her, i de to øverste etasjene i Rex Tower, kunne en mann i sin beste alder lett boltre seg på egne premisser.
En kjølig nattebris lekte med håret, byens larm var kun et svakt sus der nedenunder. For de fleste var dagen over, men for Gunnar Rex var natten knapt begynt.
Med en titaniumkoffert i hver hånd strenet han inn i sitt private makker. Store reoler i palisandertre med talløse bøker. Neonopplyst flisgulv og lærstoppede veggpanel. Et overdådig skrivebord utskåret i ett stykke eik, med integrert og velutstyrt barskap. Tredve sorter akevitt. Bergensk brystbalsam. Prangende. Smakfullt.
Dette øyeblikket hadde han ventet på med enda større lengsel enn verkstedbesøket tidligere. Det førstnevnte var kanskje prikken over i-en, men dette var rosinen i pølsa. Han kastet koffertene på skrivebordet, spratt opp låsene og lot lyset flomme ut. Derinne, støpt i støt- og detektoravvisende berylliumskum, lå årets fangst. Skinnende i sort, tilsynelatende urørt og jomfruelig forlokkende.
- Grattis med dagen kompis, humret Gunnar for seg selv.
Dette hadde kostet, og ikke bare penger. De rette kontakter, den riktige planlegging, ulike dekkhistorier og -- meget hårdt arbeide. Men nå var hun her. Hemmelig måtte det være, i dagens politiske landskap var det slettes ingen lek. Men Gunnar var ikke amatør. Hadde krigen lært ham én ting, så var det verdien av den ekte menneskelige nytelse. Gud, hvor mange hadde ikke dødd? Eller verre? Ansiktet fikk et bittert anstrøk. Han visste godt hvorfor reglene var som de var, tross alt.
Han stivnet. En svak eim av tørr sigarett, så vidt dekkende over et enda svakere pust av møllkuler. Et lite host.
- Rex..
Han snudde seg, men rakk kun se glimtet i mannens monokkel før blyet gjennomboret skallen og spredte minnene godt utover møblementet.
(Neste del kommer i morgen kl 20)
Formatering og layout er ikke noe forumprogramvare har fokus på, så mulig dette ser keitete ut. I verste fall endrer vi senere.
Når det er sagt, håper det smaker. Rull film!
Del 1
Å observere en bilmekaniker arbeide kan i mange tilfeller bære preg av ulidelig kjedsommelighet, men ikke nå. Byens rikeste mann - Gunnar Rex - inntok seansen med åndelig fascinasjon, ispedd en gutteaktig iver han i sitt virke sjelden hadde tid til. Hans øyesten av en farkost, en paradepolert og ellers plettfri Stradivarius Diablo X500, var snart ferdig med årets oppgradering.
Det var sen kveld, og ellers stille i verkstedet. Fem mekanikere heiste møysommelig på plass to enorme driverrør, paralellkoblet for perfekt kontroll og maksimal motoreffekt. Festet med tre rader femtoms delrinbelagte wolframbolter. Svartlakkert og glinsende, nøyaktig som bilen, med vindu kun nederst ved tilkoblingene; for å la det sensuelle orange lyset fra glødetrådene slippe ut.
Med rørene på plass ble en sølvskinnende tank kjørt ut. Myriader av ledninger, lamper og ventiler vrimlet rundt beholderen; på midten et struttende påmalt faresymbol i svart og sjalusigult. Slanger ble rullet ut av personell i full bekledning, solide tilkoblinger klikket på plass. En lav dur fra overdimensjonerte pumper som forsiktig fraktet og erstattet gamle isotoper med nye. Spesialraffinert, ultrarent og med kortere halveringstid, for minimal internimpedans i batteriet. Det hadde ikke vært billig.
Med denne kjerra var det ingen over og ingen ved siden. Som om det noen sinne hadde vært konkurranse! Gunnar klikket autopiloten inn på sitt hjemværelse, lente seg tilbake og nøt utsikten i det hans langstrakte svarte panther uten et snev av anstrengelse skjøt opp i luften og fôr avgårde i supersonisk fart. Der nede føk verden forbi - millioner av små lys og sjeler. Kilometerhøye skyskrapere som skygger i natten, intrikate mønstre av maskulin arkitektur, forførende lysmønstre og smekre flyvebiler. Megabyen Bjørgvin IV.
..
De auto-pneumatiske dørene fra landingssonen på taket og inn til observatoriestuen gled behagelig til side i en jevn bevegelse. Her, i de to øverste etasjene i Rex Tower, kunne en mann i sin beste alder lett boltre seg på egne premisser.
En kjølig nattebris lekte med håret, byens larm var kun et svakt sus der nedenunder. For de fleste var dagen over, men for Gunnar Rex var natten knapt begynt.
Med en titaniumkoffert i hver hånd strenet han inn i sitt private makker. Store reoler i palisandertre med talløse bøker. Neonopplyst flisgulv og lærstoppede veggpanel. Et overdådig skrivebord utskåret i ett stykke eik, med integrert og velutstyrt barskap. Tredve sorter akevitt. Bergensk brystbalsam. Prangende. Smakfullt.
Dette øyeblikket hadde han ventet på med enda større lengsel enn verkstedbesøket tidligere. Det førstnevnte var kanskje prikken over i-en, men dette var rosinen i pølsa. Han kastet koffertene på skrivebordet, spratt opp låsene og lot lyset flomme ut. Derinne, støpt i støt- og detektoravvisende berylliumskum, lå årets fangst. Skinnende i sort, tilsynelatende urørt og jomfruelig forlokkende.
- Grattis med dagen kompis, humret Gunnar for seg selv.
Dette hadde kostet, og ikke bare penger. De rette kontakter, den riktige planlegging, ulike dekkhistorier og -- meget hårdt arbeide. Men nå var hun her. Hemmelig måtte det være, i dagens politiske landskap var det slettes ingen lek. Men Gunnar var ikke amatør. Hadde krigen lært ham én ting, så var det verdien av den ekte menneskelige nytelse. Gud, hvor mange hadde ikke dødd? Eller verre? Ansiktet fikk et bittert anstrøk. Han visste godt hvorfor reglene var som de var, tross alt.
Han stivnet. En svak eim av tørr sigarett, så vidt dekkende over et enda svakere pust av møllkuler. Et lite host.
- Rex..
Han snudde seg, men rakk kun se glimtet i mannens monokkel før blyet gjennomboret skallen og spredte minnene godt utover møblementet.
(Neste del kommer i morgen kl 20)
Sist redigert: