Tenkte jeg skulle skrive litt mer om sigarer, siden det virker som det er interesse for det her inne. Hvis dere vil jeg skal ti still, så bare si ifra
Litt om cubanske Edición Limitada-sigarer:
Cubanerne har begynt (siden 2001) å produsere EL (Limited Edition)-sigarer. De finnes under flere forskjellige merkenavn, og felles er at de er laget av tobakk som er lagret lenger og har generelt høyere kvalitet, samtidig som de opprettholder smaksprofilen til det aktuelle merket. Ulempen er at de er dyrere, og har begrenset tilgjengelighet; cubanerne er blitt kritisert for å ta seg bedre betalt for sigarer "slik de egentlig burde være". Imidlertid er det sannsynlig at de ikke har nok tobakk av tilstrekkelig kvalitet til å produsere disse som standardstørrelser.
Generelt for EL-sigarer kan man si at de er en kraftigere, men ikke nødvendigvis mer kompleks, versjon av det aktuelle merket. Felles for dem er en densitet i røyken sammen med en aroma av bakst som mange liker og oppfatter som behagelig. De er også uten unntak meget godt balansert. Sigarene er åpenbart mer klare for røyking enn annet som slippes fra Cuba; dvs. at de ikke nødvendigvis trenger lang lagring for å smake bra. Imidlertid virker det som de samtidig utvikler seg ekstremt bra over tid, så man får i pose og sekk. Dette i tråd med at de fleste sannsynligvis kommer til å bli røkt forholdsvis raskt, og de fleste kjøpere gidder ikke betale
mer for sigarer som ikke smaker godt mens de ennå er i butikkene. At de lagrer godt kan jeg bekrefte, røkte en Romeo y Julieta Robusto EL 2001 (første EL som kom) for et par uken siden og den var blitt spektakulær, mens den bare var meget god for fire år siden.
EL-serien er hovedsaklig blendet utrolig bra. Å lage en rød smakstråd gjennom hele serien, men likevel ivareta det aktuelle merkets smaksprofil er ikke lett. Et godt eksempel er Romeo y Julieta Hermoso No. 2 EL 2004, som fremdeles er å få tak i. Den har tydelig preg av å være en EL, kraftig og saftig røyk med masse personlighet, og perfekt konstruert. Samtidig kommer de subtile smakene fra en godt lagret Romeo frem så det holder, masse blomster, nøtter og en generelt veldig elegant aroma.
Et annet vellykket eksempel er Partagàs Serie D No. 1 EL 2004, klassisk smak av Partagàs "Serie"-sigarene; myk, kraftig, godt balansert røyk med masse tre, nøtter og lær, og i tillegg "tykkheten" fra en EL. For øvrig er det interessant at det ikke er sluppet EL-versjoner av standardserien til Partagàs, hadde vært interessant. Er nok vesentlig vanskeligere å blende.
En særdeles god, men lite vellykket EL er Montecristo Sublimes EL 2008. Røyken fra denne er karamellaktig, kremet og tykk, typisk EL-profil, men den smaker fint lite Montecristo. Hadde det stått Por Larrañaga på mavebeltet hadde det vært mer vellykket tror jeg.
Vil legge til at EL-serien er suveren sammen med kaffe. Helt klart det foretrukne tilbehør til disse.
Kos dere med sigarene.
