Gjestemedlem skrev:
Jo når disse definererdet slik så blir det vel slik, men der er nå likevel en kraftig utvanning av begrepet.
Det som er interessant er at idrett opprinnelig omhandlet all form for "høyt ansett dyktighet, herunder musikk, dikting og kunnskap om runeskrift, i tillegg til kroppslige prestasjoner" (Wikipedia). Det er først senere at idrett ble forbundet primært med kroppslige aktiviteter. Den norske Wikipedia'en beskriver sport som et mer omfattende begrep, og om ikke sjakk passer under idrettsbegrepet, så synes jeg ihvertfall det passer inn her, selv om den norske Wiki'en legger vekt på eksterne hjelpemidler.
Jeg synes den amerikanske bruken av sportsbegrepet er bedre her, da de også bruker begrepet om ikke bare sjakk, men også konkurranseorientert dataspilling (i USA og en rekke asiatiske land finnes det profesjonelle ligaer der dataspilling også er blitt en kommersiell publikumssport).
De trenger jo ikke engang være fysisk til stede, eller kan slappe av i en lenestol å meddele et trekk i ny og ne.
Jo, de må være fysisk tilstede for å utføre trekkene (de kan ikke la andre utføre trekkene for dem). Unntaket er korrespondansesjakk, der trekkene sendes via post (fysisk eller elektronisk). Men det er ikke korrespondansesjakk vi snakker om her. De kan riktignok forlate stolen sin dersom de f.eks. trenger en toalettpause, ønsker å bevege litt på beina, ta en titt på hvordan ting ligger an i de andre partiene, osv.
Som nevnt tidligere så krever sjakk i konkurransesammenheng en intens konsentrasjon (det at man spiller "mot" klokken gjør også sitt til at man må disponere tiden riktig og holde nervene under kontroll). Det er faktisk den mest intense mentale aktiviteten jeg kjenner til (utifra personlig erfaring). Det er mye mer slitsomt enn f.eks. en 5-timers matteeksamen. På det nivået som Magnus spiller på skal det svært få feilskjær til før du blir hardt straffet. Å holde konsentrasjonen oppe i timesvis dag etter dag er tøft, og det er ingen tilfeldighet at spillerne er slitne mot slutten av en lengre turnering (da ser man ofte at kvaliteten på spillet faller litt mot slutten og at det spilles kortere partier).
Sratcraft på PC er jo mye mer et spill da, det krever i det minste litt fysisk innsats, og ikke bare litt fintenking.
Sjakk er like mye et spill som Starcraft, ettersom spillbegrepet ikke forutsetter noen form for fysisk fostring
Forskjellen ligger primært i at sjakk er et brettspill mens Starcraft er et RTS-(data)spill. De mentale utfordringene man står ovenfor i sjakk ligger på et helt annet nivå enn de man står ovenfor i Starcraft. Jeg har selv spilt RTS-spill i ca. 20 år (deriblant Starcraft II), så jeg snakker utifra egen erfaring.
Nå er ikke dette et forsøk på å forkleine skapp opå noen måte, men det blir feil i mie øye å kalle det en idrett. Men ønkser MC all fremgang med brettspilingen.
Å bli den høyest rankede sjakkspilleren i verden på såpass kort tid (relativt sett) og i så ung alder er svært imponerende. For mange utenforstående (som har liten eller ingen peiling på sjakk) kan det være vanskelig å forstå hvor stor denne prestasjonen er. En kan vie omtrent hele livet sitt til sjakk og allikevel ikke klare å ta GM-tittelen (som Magnus tok da han bare var 13 år gammel!). Det som gjør ting enda mer imponerende er at Norge i bunn og grunn er et B-land når det gjelder sjakk (en kan jo f.eks. se på hvilken status sjakk har i Russland, et land med sterke sjakktradisjoner). Det at verdenseneren er en 21-åring fra lille Norge vekker naturligvis oppsikt.
