Mørkemenn er også en analogi. Mon tro hva som menes med den.
En som liker mørk lyd men ikke innrømmer at den er farget



[/QUOTE]
Ordet "mørkemann" er ganske uklårt. Det dukkar opp for alvor i moderne form hos Hellbillies, i songen med same namn:
Folk æ enten A ell B
Når det gjeld me vil det passe med C
Det dei kalle gull, det smaka meir som ull
Hvis du e full tå rock'n roll så æru avlyst fyri tolv
Å ha gull i munn æ berre skjire tull
E æ ein festglad mørkemann som lyse grihuge i bann
E kan'kji forstå at du set vekkjinge på
Då æ dyna morgovarm og e vil sova på min arm
Når hanin gjæl søv e godt kan du tru
For e har'kji tenkt me te stå upp klukka sju
Det va ein sein og fuktig fest
Der trivs e aller aller best
Om dei are gå so sit e atte ei stund
E æ visst vakjin frisk og fin
Og full tå god adrenalin
Når e hånle visa fingern te Jon Blund
E æ ein festglad mørkemann som lyse grihuge i bann
E kan'kji forstå at du set vekkjinge på
Då æ dyna morgovarm og e vil sova på min arm
Når hanin gjæl søv e godt kan du tru
For e har'kji tenkt me te stå upp klukka sju
E ligg i koma på magen
Når dei are jobbe om dagen
E skulle kanskji prøvd å endre stil
Men støtt so blir det berre med tanken
Det æ so sikkert som banken
Som oftast går e te sengs når sole renn
E æ ein festglad mørkemann som lyse grihuge i bann
E kan'kji forstå at du set vekkjinge på
Då æ dyna morgovarm og e vil sova på min arm
Når hanin gjæl søv e godt kan du tru
For e har'kji tenkt me te stå upp klukka sju
Då e dyna morgovarm og e vil sova på min arm
Når hanin gjæl søv e godt kan du tru
For e har'kji tenkt me te stå upp klukka sju
Nei e har'kji tenkt me te stå upp klukka sju
Vi ser kva slags person som vert framstilt her. Men det er annleis enn den tradisjonelle forståinga. Her er akademika-ordboka sitt syn:
ETYMOLOGI
jf. tysk Dunkelmann
BETYDNING OG BRUK
LITTERÆRT
obskurant;
reaksjonær
SITATER
"kunde man bare bli klar over, hvor produktionsfiendtlig, ungdomsfiendtlig bygdenes mange mørkemænd er"
(Dagbladet 11.02.1918/6/4)
Alt den gongen hadde Dagbladet ei sjølvforståing som gjekk i retning av det overklasse-urbane.
"[det er] et falsum dette at jærbuen er mørkemand og pietist"
(Morgenbladet 1929/226/4/6)
Vi ser at Morgenbladet hadde assosiasjonar om pietist. Noko å reflektere over? Å vere piet(ist) er kanskje ikkje det dummaste?
"jeg [tenke] på ham som en skikkelig vestlandsk mørkemann og syntes det var noe aggressivt over kristeligheten hans"
(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
Når vi kjem inn i vårt årtusen, dreiar mørkemannen over til noko eg oppfattar som ein kristen fundamentalist. Og det er vel der vi står no?
Det er vel fleire enn meg som får assosiasjonar til Niels Kjær (svært spennande person, sjekk:
https://nbl.snl.no/Nils_Kjær ) sin vidkjende "Vestlandsfande". Eg siterer i frå SNL: "...berømte reisebrev
Vestlandsreise fra 1909, der begrepet “Vestlandsfanden” introduseres. På den annen side var det mange som så det som en ære å bli gjenstand for Kjærs offentlige spott. Så anerkjent og respektert var han, og så elegant formulert var hans litterære utfall. Som regel, i alle fall."
Merk også (men pass opp, det er svært lett å tenkje seg parallellar)
"Etter den første verdenskrig beveget Kjær seg politisk sett langt mot høyre. Han uttrykte bl.a. respekt for Mussolini og viste antisemittiske trekk. Dette var han ikke alene om, men han ordla seg sterkere enn de fleste. Det kan virke paradoksalt at en følsom kunstnersjel som Nils Kjær hadde rom for krasse politiske holdninger."
Her ifrå kan det byggjast vidare på tema for tråden; gråt eller latter.