Det er en ting jeg synes er utrolig synd, og det er at mange, her eksemplifisert av
@Janpe og
@Håkon_Rognlien , at vi skal sirkulere rundt denne retoriske argumentasjonen. At det skal finnes utstyr som måler dårlig, men låter bra er en ren stråmann og har alltid vært det. Dersom noe låter skikkelig bra er det faktisk slik at uansett hva vi måler så må vi akseptere at det ikke er dårlige målinger.
Dere har begge AN-forsterkere. I følge deres svært aktive retorikk skyldes dette at dere ikke bryr dere om hvordan det måler, men bare om hvordan det låter. Jeg har forsøkt å forklare at det finnes andre grunner til dette, og at disse henger nøye sammen med nettopp hvordan det måler. La meg forklare:
Janpe: Dine høyttalere er bygget med drivere som har ganske ekstremt høy kraftfaktor og lav masse. Dette i sum gjør at de ligger på den "overdempede siden av nøytralt". Enkelt forklart betyr det at bassen, som domineres av såkalte reaktive komponenter, er ganske upåvirket av dette, mens passbåndet, som domineres av kraftfaktor og masse, ligger høyt i nivå. Kobler man dette til en kraftig klasse D eller AB får man omtrent null bass. De benytter samme idé bak mellomtonen, så jeg forventer at denne høyttaleren låter ganske hardt og kaldt med null utgangsimpedans. AN-forsterkeren har en utgangsimpedans på flere ohm. Vi kan gjøre en simulering på dette, og om vi ser i detalj på simuleringen ligger utgangsimpedansen i forsterkeren direkte i serie med drivernes Re. Dette gjør at kraftfaktoren som funksjon av effekt går ned, og driverne får andre parametre helt enkelt. De er ikke lenger overdempede, men havner mer på den nøytrale siden som følge av kombinasjonen.
Siden dette med generell frekvensbalanse er noe av det mest fundamentale av hørbare parametre kan man ikke dermed si at ditt oppsett måler bedre med en forsterker som har lav utgangsimpedans/høy dempningfaktor. Om man påstår dette feiler man på noe av det mest fundamentale, nemlig hvordan man vekter viktigheten av bestemte parametre.
Dette forholdet mellom drivernes parametre og koblingen til forsterkeren er det eneste jeg vet nok om i oppsettet ditt til å kunne uttale meg om.
Håkon: Vi har vært gjennom dette tidligere, men det er forholdsvis godt dokumentert hvordan menneskelig hørsel påvirkes av båndbredden i det vi hører. En ren sinus er vanskelig å plassere, og den har ingen definert start/stopp. I ditt oppsett, om jeg skal tro Armand, var det ikke et fundamentalt behov for å øke bassresponsen, men ut fra målingene (og i dette tilfellet kjenner jeg både høyttaleren og forsterkeren ganske i detalj) kan vi ganske tydelig se forskjellen i nivå i mellomtonen. I tillegg var det ikke bare litt høyere forvrengning med AN-forsterkeren, men så mye at det påvirker hvordan vi oppfatter transienter.
Du har jo heller ikke en høyttalerplassering og akustikk som er typisk gunstig for høyttalere med mye spredning. Du har i tillegg en delefrekvens på 1500Hz der domediskanter i bittesmå kabinetter alene skal gjøre jobben, og det gir spredning i øvre mellomtone omtrent som en MBL, men i motsetning til MBL har du ikke det samme i toppen. Når man ser på summen av akustikk, høyttalerplassering og hvordan høyttaleren er konstruert blir det med andre ord et fundamentalt misforhold som gjør at nøytral forsterker ikke kan fungere i dette oppsettet.
Dette med den menneskelige hørselen og refleksjoner betyr at disse små transientene som starter detaljene i vokal og instrumenter og liksom bygger strukturen i lydbildet blir veldig smurt utover i tid. Man får en drøss med kopier av disse transientene, disse kopiene ligger høyt i nivå og tett på i tid og gjør det dermed vanskelig å fokusere på de viktige detaljene i lydbildet. Man blir stående igjen med en rekke toner som alene ikke gir særlig mening, og disse transientene som initierer disse tonene blir så vanskelige å plukke at lydbildet blir mer utydelig.
Når vi tilfører harmoniske overtoner (det heter forvrengning, og det er ikke et veldig positivt ord. Det er vanskelig å akseptere at mer forvrengning kan bety objektivt bedre lyd) vil man få flere samtidige toner både sammen med alle tonene med en viss varighet i lydbildet, men også sammen med transientene. Siden de fleste musikalske toner fra før har betydelige mengder lavere harmoniske overtoner er ikke dette sjenerende, men samtidig øker det hørbarheten av disse initielle transientene dramatisk. Dette lar seg forklare på en vesentlig mer teknisk måte rundt samspillet mellom tids og frekvensdomenet, og hvordan hørselen vår har utviklet seg til å reagere på korte, skarpe transienter som, på grunn av sin korte varighet har større utbredelse i frekvensdomenet.
I likhet med Janpe sitt oppsett er dette egenskaper som er fundamentalt godt forankret i målbare parametre og en litt dypere forståelse av lyd enn bare %THD eller dempningsfaktor som skal være sånn eller sånn. Men ulikt for oppsettene er hva som mest sannsynlig gjør den store forskjellen rent teknisk. I det ene oppsettet virker harmoniske overtoner å spille en sentral rolle, mens i det andre virker utgangsimpedansen å være det viktigste.
Med andre ord, dere må gjerne påstå at dere driter i hvordan det måler, men dere velger allikevel ut fra målbare kriterer, så kanskje dere ikke driter i det allikevel, og kanskje vi kan slå ihjel både dogmer og sterotyper snart?
Og kanskje kan til og med
@Kjendis på ett eller annet tidspunkt begynne å nyte musikk, vel vitende om at det er nettopp disse målingene og det at noen gidder å engasjere seg i dem som tross alt er viktige for hvordan utstyret faktisk låter?
Dessverre får vi neppe noen snarlig løsning på dette da vi har karakterer som Peter Qvortrup og Paul McGowan som gjerne ønsker å holde liv i slike myter. Førstnevnte har gått så langt som å si at "vi har ansatt mange unge ingeniører som var av den oppfatning at de kunne måle alt mulig den gangen de ble ansatt"... Det skulle vært gøy å høre deres versjon av akkurat dette. Fortsatt har ingen klart å vise en eneste hørbar parameter som ikke kan måles, og det mangler ikke på utspill/utfordringer fra andre som de beleilig nok har unngått å "få med seg", eller ikke har "hatt tid til å svare på".