- Ble medlem
- 13.08.2015
- Innlegg
- 677
- Antall liker
- 755
|
Digitale avspillere Skal vi være roboter som blindt følger Sinad, oscilloskop og andre måleinstrumenters tall for å avgjøre hva som er bra lyd?
- Trådstarter Kjendis
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det gjør vel ikke noe vel?
Ja jeg skal ikke krangle som ikke har prøvd. Finnes det noe som funker og en kan plassere mellom pre og effekt. Trinnov har vel en løsning her. Finnes det flere?
Ja helt sikkert. Jeg er opptatt av en jevn frekvens og i tid/vannfall samt fase.
Men det var jo sparket nedover om att det ser ut som ett laboratorium jeg svarte på. Noe det ikke gjør hos meg.
Det er en ekstrem akustikk gardin kjøpt på Stoff og Stil:=)
Billigste tynne bomull mener jeg å huske, oppheng kjøpte jeg også der.
- Ble medlem
- 13.08.2015
- Innlegg
- 677
- Antall liker
- 755
Absolutt ikke!
Føler mange forveksler begrepet ideal med prioritet. Mistenker nemlig at folk ikke har så veldig divergerende ideal.
Eksempel:
Jeg ønsker fred på jord, ingen sult, at alle barn har en trygg og kjærlig oppvekst...du forstår? listen er lang. Dette er vel noe de fleste ser som et ideal?
Alle disse sakene frontes av forskjellige grupper mennesker, som bruker mesteparten av sin tid på å løse den saken som de brenner for. Det er ikke dermed sagt at de ikke ønsker at andre saker løses, men dagen har 24t. Det er rett og slett for mye forlangt at hver enkelt av oss skal ha fokus på alle problemer hele tiden, vi blir nødt til å prioritere.
En metode for å trives på jobben er å ha en hobby som er værre...
Er det rart noen blir svett av DSP
Se der ja, da er jeg nesten der jeg også, hvis du fjerner alt av bokser og kabelrotet. Så skimter man alu profiler som jeg også bruker til å bygge møbler av.
Heller ikke røde og blå luftslanger, er det fra Festo:=)
Nei uff, gud forby det, bør trives begge steder:=)
- Ble medlem
- 13.08.2015
- Innlegg
- 677
- Antall liker
- 755
Vi er gode kunder hos Aluflex og Festo
Min erfaring er at dalsøkkene fylles inn fra siden men det forblir en smaler søkk. lit mindre dybt når man drar på med EQ. Det skyldes at kanselleringen aldri er 100%
Mem man kan få klipping bådde digitalt og analogt om man prøver å dra på 20db...
Her er en oppstilling hos meg med og uten DSP, ingen glatting
Går jeg dypere in i settingen i min DSP maskin får jeg dette
men nå sporer vi helt av..Sist redigert:
Beste rack som blir laget er av Aluflex:=)Vi er gode kunder hos Aluflex og Festo
Blir stødig som fjell, har vell ikke sett ett i butikk til fornuftig pris som er noe i nærheten.
Det er nok dessverre du som har rett. Trøsten får være at dette også skjer når vi lytter til live akustisk musikk, samt at suckouts ikke er i nærheten så sjenerende som kraftige stående bølger. En annen ting som er verdt å merke seg er at 100% suckout ofte er ganske lokalt. Det betyr at når man måler suckout i ett punkt har man som regel allikevel litt energi som rammer deler av kroppen. Men forsøker man å EQ-e dette fra ett målepunkt er det selvsagt også dømt til å gå fryktelig galt.
Kansellering kan være 100% også. Det er et par ting som er interessante her:
Om vi tenker oss at vi har en 100% kansellering hjelper det selvsagt ikke hvor mye effekt man tilfører. Man vil selvsagt før eller senere sette bevegelse i ting som på en eller annen måte gir energi som til slutt ender opp i SS, noe sikkert de fleste har hørt i systemer som forsøker litt for hardt å korrigere et altfor stort problem ved å øke nivået i signalveien, men i prinsippet kan vi si at det hjelper ingen ting å tilføre energi ved akkurat denne frekvensen.
Så kan vi si at om vi tilfører 6dB der vi har en dip på -6dB så skal vi typisk ende opp på 0dB. Men når vi begynner å få dype suckouts så vil vi nærme oss 100% suckout, og det er ganske typisk for den virkelige verden. Da befinner vi oss en plass der vi måler så og så mye suckout, forsøker å beregne Q og gain som må til for å kompensere, men så ser vi at måleoppløsningen lurer oss.
Og det er litt av det samme som det du sier om å fylle inn fra sidene. Vi kan tenke oss en svært høy måleoppløsning på totalt 1000 punkter i audioområdet. Dette tangerer omtrent ørets følsomhet for tonehøyde. Dette tilsvarer ca 7,7 tonehøyder pr halvtone, så vi snakker ikke om noen en amatørlytter klarer. Rent subjektivt kan vi si at å erstatte en manglende tone med en nærliggende fungerer rimelig greit. Men når vi utfører målinger ser vi litt av det samme, nemlig at den frekvensen som er "død" ikke treffer nøyaktig på en frekvens som faktisk måles, spesielt ikke i typiske målinger med typisk smoothing. Med andre ord fyller vi ikke reelt sett ut de manglende frekvensene, men vi fyller i energi ved nærliggende frekvenser og på den måten vil det både se ut og høres ut som om dette er ordnet.
Men det er også en viktig reaktiv faktor inne i bildet her. Vi ser dette for eksempel i horn når vi prøver å loade for mye og korrigere for dette. Vi får riktig nivå, men en bølgefront som er ganske forvrengt. Man kan beskrive det som at selv om man tilsynelatende har fått nivået på plass så ser fortsatt ikke ting riktig ut om man studerer bølgeformen, og det høres på ingen måte bra ut. Dette kommer da i tillegg til at man gjerne bare har tatt hensyn til en liten del av den energien vi fanger opp i lytteposisjon.
Det @Snickers-is skriver her høres fornuftig ut. En må vel leve med noen avvik. Jeg har en stygg dip mellom 140 og 180hz. Dypest på 160hz. Men trenger ikke løse det i denne tråden
lett å huske - som oversiden av en flyvinge!
Det første stemmer, men jeg har aldri sett full utfasing i praksis. Det korresponderer vel med absolutt stillhet....
Du får ta det på din egen kappe at du ikke forsto nr 2.
Det gjør han helt sikker!
Målinger sier egentlig lite eller ingenting om hvordan et produkt låter. Rørforsterkere har en flott lyd som mange elsker. Disse kan ha veldig høy forvrengning i forhold til trasistorforsterkere. For min del handler det mer om lyden enn hvordan ting måler. Ja jeg liker svært godt romperfect i Lyngdorf. Gir et større og mer detaljert lydbilde enn uten. Hver enkelt må finne den lyden dem ønsker uansett hvordan ting måler og heller kose seg med musikken.
Men blander vel kortene litt nå?
Hvordan produktet måler og hvordan det låter i rommet etter justering.
Romperfect justerer jo etter rommet. Det er jo noe helt annet.
Salat kan faktisk også spises.
Hvis målinger sier lite eller ingen ting om hvordan et produkt låter, kan du da forklare meg hvordan room perfect virker?
Målinger betyr ingen ting over hodet. Men målinger forteller oss en hel masse om hvordan et produkt låter.Denne har jeg ønsker om å svare på med et motspørsmål; hvis målinger betyr det meste eller alt, kan du da forklare meg hvordan et menneske virker
Det klassiske eksempelet er "rørforsterkere måler dårlig, jeg har hørt rørforsterker jeg likte, ergo betyr ikke målinger noe".
Faktum er at "dårlig" er ikke noe målingene sier. De sier bare noe om hva som skjer mellom inngang og utgang. Hvis noen konkluderer med at det er dårlig det de ser på målingene, men så digger ørene det, ja da er det den nissen som har tolket målingene som har misforstått.
Men så kan man jo nyansere det hele litt og heller snakke helt konkret om hva som skjer, og der begynner menneskets virkemåte å bety en hel del. Vi vet for eksempel at alle de som har plassert altfor store og dyre høyttalere kloss opp i hjørnene i det bittelille lytterommet, de får mye refleksjoner (@musicus). Disse refleksjonene gjør at vi får en hel masse kopier av transientene som kommer smurt utover i tid, og det reduserer taletydelighet og annet dramatisk. Men når man studerer hvordan ørene tolker lyd sett opp mot Heissenbergs Usikkerhetsprinsipp ser vi plutselig at om vi legger på harmonisk forvrengning som ikke er sjenerende, altså store, men ikke altfor store mengder, og man må holde seg til typisk 2. og 3. harmonisk, da får vi flere kopier av transientene i frekvensdomenet også, og det øker vår evne til å oppfatte disse transientene dramatisk.
Jeg vil i fullt alvor si at det betyr bedre lyd. Det trenger ikke å bety at det er den beste lyden man kan få til, men om akustikken er problematisk, eller andre ting gir liknende effekter, så vil mange flere lyttere høre kvaliteter i rørforsterkere enn om akustikken er under fullstendig kontroll.
Det kan være verdt å merke seg at rør fortsatt er foretrukket i gitarforsterkere som skal forvrenge, og også mikrofonforsterkere der man benytter utstyr som i sin tid ble voicet inn til slike rørting, men det er neimen ikke ofte man ser rørforsterkere drive monitorene i et studio.
Jeg har lyst til å gi et svar til, med en helt annen vinkling som går mer på formuleringen i setningen jeg siterte.Denne har jeg ønsker om å svare på med et motspørsmål; hvis målinger betyr det meste eller alt, kan du da forklare meg hvordan et menneske virker
"Målinger sier egentlig lite eller ingenting om hvordan et produkt låter."
Implisitt betyr det at det ikke er noen sammenheng mellom hvordan noe låter, og hvordan det måler. Men Room Perfect baserer seg på målinger, så hvordan kan han da like lyden av Room Perfect om målinger betyr lite eller ingenting for hvordan noe låter?
Målinger sier ofte hvor mye overhead og når rørene knekker i lyden også har man datablad på rør også om hvordan de skal være +/- en toleranse, derfor er de veldig populært brukt fortsatt til gitarforsterkere og det er vanskelig å få like god vreng når man kicker inn overdrive/distortion pedalen på en solid state forsterker. Akkurat det at det er høy forvrengning på rør er hele greia med gitar, det skal vrenge..
Derimot når man sitter og skal høre musikk så foretrekker jeg heller et miljø med lav forvrengning, for den forvrenginga er i mixen fra før på det man hører på.
Og ja, alle forsterkere er målt før (mest sannsynlig med last) før de forlater fabrikken og da med oscilloskop slik at alle forbrukere får et så bra produkt som mulig (Q.C). Så elektroniske verktøy er nyttig både i produksjon og hobbybruk for å faktisk finne ut hvor i rommet utstyret bør stå for å få best muligytelse. Et rom kledd i bare betong eller gips blir fort slitsomt å sitte og høre musikk i, det vet vel de fleste her inne. Og faktisk bruke elektroniske hjelpemidler for å finne ut hvor mye man skal dempe rommet uten å overdempe det kan kanskje heller ikke høres så dumt ut? Lyd er matte og fysikk, det er frekvenser i form av stråling enkelt og greit. De fleste bruke kalkulator for enkle regnestykker, programvare for lyd er litt mer kompleks enn en vanlig kalkulator da det tar lang tid å løse slike regnestykker for hånd med en kalkulator (men det lar seg gjøre med formler) men det blir på en måte samme greia.
Det jeg egentlig skulle frem til er at det er ikke avgjørende om en forsterker måler med 0,005% forvrengning eller 0,05%
Jeg kan ikke kjøpe forsterker eller noe annet hifi produkt bare hva tekniske data sier. Det må være ørene som bestemmer. Lyd er vel noe som vi mennesker oppfatter subjektivt. Det som noen liker, liker ikke noen andre osv.
Når det gjelder roomperfect så måler den frekvenser og fjerner topper og dipper. Det påvirker ikke hvor stor eller liten forvregning forsterkeren har. Forsterker ble i mitt tilfelle valgt ut fra slik jeg liker lyd, hva som jeg synes er viktig.
De fleste konstruktører har vel en personlig preferanse som dem ønsker å nå lydmessig. Den tror ikke jeg du kan måle deg til. Selvsagt er det en fordel med minimalt med forvregning, men er nok andre faktorer som bestemmer resultatene til slutt.
Håper dette ga mening.
For meg gir dette veldig mening. Du representerer en helt vanlig bruker, du lever i villfarelsen om at THD er et tall man burde kunne sammenlikne direkte, og siden man ikke kan det antar du at forvrengningsmålinger ikke kan si noe om opplevd lyd. Dessuten, som du selv inrømmer her: "Den tror ikke jeg du kan måle deg til." Det handler altså om hva man tror, og når man ikke har noen tydelige ledetråder så gir man opp, underkjenner hele greia og velger på andre premisser. Og, selvsagt kan man måle seg til den lydpreferansen. Jeg mener, hvis en konstruktør ikke vet hvordan han/hun skal måle seg til den lyden de liker, hvordan skulle de da ha en snøballs sjanse på Arbeiderpartiets landsmøte for å faktisk få til den lyden de liker?
Du snakker om THD, da tenker jeg forsterkerkrets. Er du av den oppfatning at nominell oppgitt THD er en essensiell formgiver av opplevd lydsignaturen i et totalt system?
Min erfaring er at den i bestefall indikerer egenskaper ved kretsen som, avhengig av under hvilke betingelser denne verdien er oppgitt, kan gjøre seg gjeldende, men som innenfor et visst terskelnivå i seg selv ikke direkte påvirker lydbildet. Siden en last sjeldent(aldri) utenfor labben opptrer resitiv vil man under gitte omstendigheter og ved visse frekvenser kunne nærme oss yttergrensene av en forsterkers optimale lineære arbeidsområdet, enten ved at spenningsnivået eller strømtrekket ved en spesifikk frekvens overstiger ampens grenser, og at det er under slike forhold at kretsens "signatur" kommer tydelig frem.
For meg virker det rart at feks 0,1% vs 0,01% målt vreng i seg selv skulle gi noen hørbar forskjell all den tid høyttaleren ved å få tilført et signal med slike verdier selv vil være den absolutt dominerende kilde til både 2. og 3. harmoniske Opplever heller at ved moderate nivåer, (godt innenfor ampens lineære arbeidsområde), at forsterkerens evne til å responder på en reaktiv last, altså den resulterende frekvensrespons, vil være det toneangivende, men samtidig gjøre det litt vanskeligere å skille to forsterkere ad, umulig om impedansen på utgangen er tilnærmet lik. Jeg synes at forsterkerprodusenters forenkling ved å oppgi en nominell THD og htprodusenters tilsvarende oppføring av en nominell impedanse, skjuler mye av det "magiske" som skjer bak kullissene. Klart mange audiofile ønsker å bevare denne magien og motsetter seg dermed verdien av disse blasfemiske målebrevene flere av oss etterhvert har begynt å etterlyse.
Jeg er fortsatt av den oppfatning ar rørampens opplevde kraft og typiske signatur har sammenheng med dens opptreden i grenseområdet for det lineære. Ikke bare mener jeg at det siste punktet underbygges av faktiske målinger, men også av rørfolkets egne observasjoner. For det de ofte rapporterer, er at svært kraftige rørtrinn typ 300W+ og et stort antall rør i parallell mister den typiske rørsjarmen og minner dem mer om et typisk transistortrinn. Samme gjelder i litt mindre grad ved bruk av ultralineær topologi på effektrørene.
Så for å konkludere min episke avhandling vil jeg anta at opplevelsen av "kald"- eller "varmtlydende" forsterker i stor grad skyldes frekvensavhengig vreng når man ubevist rir forsterkeren i det lineære grenseland, og i de 1000 audiofile hjem tror jeg det skjer oftere enn de selv tror. Sikrer man seg derimot et trinn med en god porsjon headroom, relativ til last, vil det resulterende lydbildet være mer kildetro, detaljert og transparent samtidig som man i større grad fritt kan velge forsterkere som tiltaler en visuelt estetisk, være seg om dette er små svarte ENØK bokser du kan gjemme bort eller massive vulgære bakstreberske beist som du stolt kan stille ut for å kompensere for andre mangler.
@MakkinTosken s episke avhandling
Jeg tenker i veldig stor grad at det du skriver er spot on. Man kan se selve THD-parameteren fra mange sider, så jeg skal prøve å belyse noen her, uten at det på noen som helst måte motsier det du skriver over:
Jeg og @Armand har studert både Hypex og Purifi ganske inngående. Man kan si det sånn at her har vi et tilfelle der SINAD kan gi mening i betydelig grad. SINAD er jo først og fremst forholdet mellom signal og støy + THD. Her er det flere ting vi er ute etter, men om vi tar Purifi som eksempel så ser vi på målinger av den at den har et svært anstendig lavt støygulv, og at den har et nivå på THD som forsvinner i dette støygulvet. Det er først ved klipping at THD overstiger støygulvet, så her kan vi langt på vei kalle THD "unmeasurable".
Det er også noen fundamentale forskjeller på klasse AB og klasse D som er verdt å merke seg. Jeg hadde en interessant samtale med en annen guru her en dag, og vi kom frem til følgende betraktning (han er forøvrig svært pro klasse A):
- En forsterker generelt kan rangeres ut i fra hvor mye effekt den kan levere i en gitt last (altså en variabel last som tilsvarer en høyttaler) uten at forvrengningen overstiger et visst nivå.
- En klasse A eller AB vil ha noen av sine fundamentale grenseverdier i form av effektbåndbredde, maksimal strøm og lastmargin. Når man begynner å presse en slik forsterker med reaktive laster vil den maksimale strømmen som kan leveres falle dramatisk. Videre er det mange forsterkere som har 100 og 1000kHz båndbredde, men som i realiteten har mer eller mindre problemer med å levere maks effekt til 20kHz. Ikke at det er et stort behov, men det er en grense. Dette leder i sum til at for å optimalisere en klasse AB trenger man en strømkapasitet langt over den strømmen man faktisk skal bruke. Man trenger også at forsterkeren tåler langt lavere impedans enn man faktisk skal laste den med. Da ender man opp med at forsterkere som kan doble effekten til lavere impedanser faktisk gir mening.
Når en slik forsterker begynner å nærme seg sine grenser vil den typisk gradvis forvrenge mer og mer.
- En klasse D vil ha andre funamentale grenseverdier. I likhet med klasse A/AB er spenningssving begrenset av railspenningen, men i motsetning til klasse A/AB vil ikke en klasse D få større problemer med å levere strøm om man øker spenningen. Strømmen i en klasse D er typisk begrenset av peak strøm i FET-ene, eller den er (mest vanlig) begrenset av en strømbegrenser i form av en sensor som styrer en sikkerhetskrets. Denne er totalt uavhengig av last, så forsterkeren er så godt som helt upåvirket av last. Det betyr at om strømbegrenseren tilsier maks effekt ved 3 ohm kan man godt kjøre 3 ohm minimum, og gjerne reaktivt som pokker. Forsterkeren vil være så godt som totalt upåvirket av dette.
Når en slik forsterker begynner å nærme seg sine grenser vil det typisk ikke skje noe som helst.
Med andre ord vil overdimensjonering av klasse AB/A og klasse D være to vidt forskjellige ting.
Men tilbake til dette med forvrengning. Når vi ser at vi har THD på et gitt nivå har vi egentlig bare ett clue. Det vi da må finne ut av er hvordan dette fordeler seg i frekvens, hvordan det avhenger av signal inn, og ikke minst hvordan det påvirkes av last. Så for å si litt rundt denne tolkningen, og det er jo åpenbart at dette ligger langt utenfor de typiske produktbeskrivelsene man kan finne:
- Når vi studerer FFT betyr det at lasten er resistiv og stimuli er en bestemt frekvens og ett bestemt nivå. Her leter vi etter hvordan fordelingen er mellom høyere og lavere harmoniske. Viktig her er at enkelte filtre bare tar med opp til 5. harmonisk. Da går man glipp av mye. Jeg husker en tredjepartsmåling av Rotel 1090 som viste et rimelig høyt nivå av 17. harmonisk forvrengning. Viktig her er også at om stimuli er 1kHz så kommer 17. harmonisk ved 17kHz, det er det mange som ikke hører, spesielt ikke på disse nivåene. Men om stimuli er 100Hz (som i den aktuelle målingen) så er 17. harmonisk ved 1,7kHz, og da vil selv 0,1% være ikke bare hørbart men direkte plagsomt. Med andre ord, her skjuler ikke målingene noe, men de viser samtidig bare den aktuelle frekvensen, nivået og lasten.
- Når vi studerer forholdet mellom forvrengning og frekvens (THD+N vs frequency) kikker vi gjerne etter at forløpet er jevnt. Ser vi tegn til betydelige endringer er dette noe som bør sjekkes nærmere. På en del dårlige klasse D er det store endringer i toppen, men mer alvorlig er det der man forsøker å rette opp dette med en litt dårlig konstruert reaktiv loop som ikke er stabil mht last. Slike ting må man gjerne lete litt for å finne.
- Når vi ser på forvrengning vs effekt ved ulike impedanser har man ofte ett diagram pr impedans, og i tillegg har man ofte kurver for 3 ulike frekvenser der man ofte bruker 6,67kHz som den høyeste fordi de dominante komponentene gjerne er 2. og 3. harmonisk, og da havner 3. harmonisk ved 20kHz. Disse diagrammene forteller oss gjerne en del om forholdet mellom forvrengning og støy, hvor god forsterkeren er på "the first watt", hvordan klippekarakteristikken er, hvordan forsterkeren påvirkes av å jobbe med høye frekvenser osv.
- Men så er det jo ikke bare harmonisk forvrengning som betyr noe her. Intermodulasjonsforvrengning betyr også noe, og her finnes det flere målemetoder også. Mange forsterkere er tilsynelatende gode, men måler fryktelig dårlig på IMD. Da er det typisk noe i forsterkeren som jobber på en eller annen ytelsesgrense som gjør at samtidige toner modulerer hverandre.
Man kan også bruke disse målingene som clues, men slikt er selvsagt ikke uttømmende. Poenget er at de målingene man velger å vise antakelig sier noe om hva man har lyst til å vise. Og de målingene man ikke velger å vise kan si noe om hva man ikke har lyst til å vise, det kan si noe om hva man ikke har målt, hva man simpelthen ikke har forstått viktigheten av osv. Dette er kanskje mer aktuelt innenfor OEM, og jeg har selv brukt dette mange ganger for å velge ut høyttalerelementer. Dårlige datablader er gjerne et dårlig tegn. Ekstremt lavoppløste kurver, påfallende perfekte kurver, ikke oppgitte målebetingelser, mangelfulle datablader osv, det er ikke ting man gjerne vil se.
Sist men ikke minst har jeg litt lyst til å si noe om strømforsyninger. De har også en tendens til å spille en rolle, men samtidig gjemme seg litt bort. Det finnes flere måter å dimensjonere en strømforsyning for dårlig på. Siden strømforsyningen mates av en likerettet 50Hz, altså 100Hz pulser, vil forsterkere typisk oppføre seg ulikt for signaler over og under 100Hz. Ser vi for eksempel på PA-forsterkere oppgir man ofte en "burst power" som viser hvor mange cycles forsterkeren kan klare en gitt effekt før den faller under en grenseverdi. Slike effekter har vi i både klasse AB/A og D, og de virker tildels likt.
Man får et spenningsfall på strømforsyningen, og dette påvirker forsterkeren i en eller annen grad. Hvor god forsterkeren er på å undertrykke dette er én faktor, det kalles PSRR (power supply rejection ratio) og er oppgitt med et tall med dB som benevnelse. Men dette vil selvsagt også være avhengig av frekvens, last, nivå, samtidige signaler osv.
Det som er litt interessant er at om dette spenningsfallet er tregt, og det er det gjerne (sammenliknet med de signalene vi gjerne måler med) så vil vi få en komprimering som ikke slår ut som 3. harmonisk forvrengning, men bare en endring i gain som moduleres av strømtrekket. Dette er med andre ord noe som lett faller litt utenfor de typiske målingene, men denne burst-målingen (som man ikke ser så ofte) kan gi oss noe informasjon om dette.^ Noe av utfordringen for meningmann er at spesifikasjoner på utstyret kan være tildels mangefulle, misvisende eller direkte villedende, og som lekmann er det til tider helt umulig å gjennomskue hva som er hva, hva en skal være særlig oppmerksom på og hvordan en ev kan sammenlikne tilsynelatende like spesifikasjoner fra ulike produsenter.
Noen spesifikasjoner glatter over og skjuler det som potensielt kan være vesentlig. F.eks. 0,1% THD+N ved 1K Hz som i noen tilfeller kan være en indikasjon på ørebalsam i «riktig» oppsett og i andre tilfeller kan være en indikasjon på for mye piggtråd og sirkelsag. Det er helt avhengig av strukturen i forvrengingen ift. frekvens, nivå og last, og hvordan strukturen samspiller med resten av husalteret, lyttevaner, kildematerialet og preferanser. Et typisk flerdimensjonalt case. Jf også nominell impedans på HT på f.eks. 4 ohm som ikke sier noe om høyttalerlasten er «vanskelig» å drive og om lasten stiller spesielle krav til forsterkeriet.
Den andre siden av dette er at det er langt fra trivielt å sette seg inn i og tolke et komplett målesett for en gitt komponent, og deretter prøve å oversette det til hvordan komponenten kanskje vil fungere i eget husalter ift nevnte lyttevanene, kildematerialet og preferanser.
Legg så til de sirkulære forvirringene i å vurdere om noe «låter bra».
Det kan være ganske lett å konkludere for seg selv at målinger/spesifikasjoner ikke betyr noe.
Sådan er det enklere å tilnærme seg idealet «transparent» i stedet for «låter bra».
mvh
KJ
- Ble medlem
- 13.08.2015
- Innlegg
- 677
- Antall liker
- 755
Spør du i denne tråden er klasse D det eneste saliggjørende -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…