L
Lydarne
Gjest
Nej jeg taler om Q i al almindelighed, hvor der er kondensatorer, spoler, og modstande er der også Q, man kan sige at det jeg er mest urolig for er den uens behandling af signaler med høj frekvens i forhold til dem med lav, da jeg mener at det er vigtigt alle frekvenser behandles så ens som muligt, og når det teknisk ikke kan lade sig gøre mere, måske på grund af for høj frekvens eller noget andet, så må den fejl der introduceres meget gerne følge den måde som luften behandler lyden på, (afrulning og THD).Low-Q skrev:Jeg syns dette er litt interessant selv - å sammenligne, eller trekke paralleller til andre sider av den naturen som omgir oss elektrisk så vel som fysisk. Det er nok en sammenheng i alt. Alt følger lover som naturen har bestemt, og det ene avviker ikke fra det andre. Det er bare flere måter naturen gjør de samme tingene på. Vel, det var dagens lille "poesi" ;D.Lydarne skrev:Jeg synes det er meget interessant at du åbner muligheden for det skineffekt opfører sig som luft, og det vil jeg helt sikkert ikke udelukke, skulle det være tilfældet må det betegnes som en af de "gode fejl", der dog nok bør løftes/bringes ud over 20KHz. Et eksembel på noget der ikke er i overensstemmelse med hvordan luften gør er en CD afspiller, den forvrænge mindst når den spiller højt, i modsætning til gramofonenen/pladespilleren som gør "rigtigt"Low-Q skrev:Det er derfor SMPS strømforskyniger bruker lissetråd i trafoene - der ligger vel frekvensen på opp mot 100khz, kanskje mer.
Jeg er litt usikker på om fasen endres, for med skineffekten får du en gradvis demping av signalet ettersom frekvensen øker. Dette kan minne om en induktiv egenskap seriellt med kabelen. Og en induktiv egenskap faseforskyver mellom strømmen gjennom den og spenningen over den, der strømmen ligger forsinket.
Jeg vet også at lyd faseforskyves forskjellig fra lave til høye frekvenser i transporten gjennom luft. Om det er pga. absorbsjonen i lufta, eller om det er en kombinasjon med dette og luftens masse (Masse kan sees på som en ekvivalent til induktans). For frekvensspekteret dempes mer ved høye frekvenser enn lave når et lydsignal passerer luft. Jeg vet også at luft omgjør lydenergi til varme (Rent "resistivt" tap). Jeg vet også at luft ikke er linjært - altså at luftmassen danner et modulasjonsprodukt av alle samlede frekvenser som går gjennom den. Om det kan trekkes en parallell til skineffekt, induktive egenskaper, har jeg ingen formening om enda. Jeg vet også at luft er et elendig medium å transportere energi igjennom. Der er en kobbertråd langt overlegen i såmåte. Mulig det er paralleller, men at transportegenskapene er så forskjellig at skineffekten ikke er av betydning. Kvenn kveit?
På en annen side er skineffekten med på å øke resistansen i lederen ved høye frekvenser - ikke induktansen. Men uansett om skin-dybden måtte utgjøre 10% av kabelens tverrsnitt vil deleevnen likevel være så mye høyere enn lastens impedans. Noe voldsomt energitap vil du nok ikke få ved 20kHz.
Hvem vet. Kanskje lissetråd gir andre uheldige effekter lydmessig, men de er suverene til å frakte energi ved høye frekvenser.
Vidar
Det jeg har hørt er at der ikke er "fasedrej" i luften som sådan kun absorbsjon. (Stadion effekten) Altså at hastigheden for alle frekvenser skulle være den samme, men det er ikke noget jeg er 100% sikker på. Jeg har efter hånden fundet en del link der beskriver hvordan luft opfører sig over for lyd, mangler bare at får dem læst.
Det jeg ser som problemet er de forskelige modstandsværdier og kabeldata ændre sig fra de lave frekvenser til de høje, men som sagt muligvis kan det være i overensstemmelse med hvordan luften gør, og det er kun fint, jeg ville bare foretrække at problemet løftes ud over 20KHz, jeg ser også Q'er der ændre sig afhængig af frekvens på grund af den større lednings modstand ved høje frekvenser
Når det gjelder Q'et, så regner jeg med du mener den faktoren som bestemmer en resonans' kontroll? I tilfelle snakker vi ikke om et Q i et område over 4 -5kHz i alle fall. For her er det som regel ikke resoanser som kan kontrolleres av talespolen - oppbrytninger finnes riktig nok. Eller kanskje jeg misforstod deg litt?
Fasedreining i luft har jeg hørt er tilfelle men det er visst ikke store dreiningen det er snakk om. Dette kan jo enkelt testes ved å spille et testsignal som må gå gjennom en dempematte. Det blir på en måte fasedreining mellom luftmolekylenes beveglse som skal aktivere bevegelse i dempemattens fibere. Det tar jo litt tid for denne fibermassen å starte og stoppe en bevegelse og går ikke i samtid med luftmolekylenes bevegelse. Det samme skjer nok med luftmassen over større avstander også. Lydhastigheten er den samme ved alle frekvenser, og mens luftmassens treghet er konstant uavhengig av frekvens, vil økt frekvens øke denne tidskonstanten relativt - noe som fører til økt fasedreining. Fasedreiningen må da også kunne dreie ubegrenset ved ubegrenset frekvens.
Vidar
Som sagt jeg er ikke helt opdateret med viden om hvordan luften gør helt nøjagtigt, håber snart at blive det, det var derfor jeg spurgte i en anden tråd om Steen Duelund måske havde skrevet noget om dette, han skrev jo en del her på Sentralen og jeg har ikke læst det hele.
En dygtig Dansk Akustik ekspert Jan Voetmann fortalte mig at der ikke var noget fasedrej når lyd gik gennem luft, Men der må findes nogle svar ude på nettet som kan bekræfte eller ikke.