Anleggstrafikk
For en tid siden fikk jeg en melding av @soundscape med et bilde av en ny forsterker med navnet Aries. Kort tid deretter et nytt bilde på Montana høyttalere. Når en mann som har hatt mange type hifi-komponenter opp gjennom årene, og ikke lar seg bli lurt av imponator-effekter er begeistret, Ja, da er det noe som får en til å utforske hva som har skjedd. Med det sagt ble det en tur til Montana-mannen i dag.
Vis vedlegget 1078587
Det første jeg ble møtt av når jeg kom inn i rommet var en veldig behagelig bakgrunnmusikk som lå som en varm teppe runt om i luften. Ikke noe Aladdin-effekter på teppen, men en veldig godt mønstret å gjennomsiktig en. Jeg ble sittende ved det digre matsalsbordet som kunne vært et langbord på et finere slott. Her begynte Sound å teste både meg å min hørsel med mange typer forskjellig musikk. Kontra det forrige anlegget med NAD og Roksan så er dette en helt annen nivå av anlegg, for å si det mildt. Her er det nok med luft å puste kring instrumenter, en nøytralitet uten festkul i midbassen, en transparanse og holografisk soundstage der alt får plass i det mini-format som høyttalerne er. Man kan ikke spille så høyt at man sprenger hørselen, men hverken jeg eller Sound er glad i den typen av opplevelser, heldigvis. Akustisk musikk var nydelig på dette anlegget.
Men..
Vis vedlegget 1078588
Men som sagt, når jeg setter meg i sweetspot og lener meg tilbake i en stol jeg nå blitt kjent med. Lukker øynene og bare tar inn samme musikk som ble spilt på Aries/Montana anlegget, da blir det teppet til en stor ridå på et konserthus som åpner seg og slipper inn alle nyanser og komplekse lyder som tidligere vært skjult. Det er en fantasi å tro at et lite anlegg kan konkurrere med dette vel sammensatte anlegget. Men igen, hadde jeg aldri hørt dette anlegget så kunne jeg godt levt uten nevroser med det mindre. Siden vi er i desember og mørket kommer nærmere så var det passende å spille litt dødsmusikk. Nei, det ble ikke death-metal men Requiem av Brahms og Mozart. Å spille store kor- og orkesterverk på dette anlegget er noe av det beste i huset, unntatt det å sosialisere med Sound selvfølgelig. Her er illusjonen av et virkelig Requiem, der Dødens hånd strekker seg etter deg, sammen med engler fra oven som senker seg fra taket et faktum.
Dies Irae, eller
Vredens Dag i musikken får meg å kontemplere over Black-Friday kjøpene mine.
Vis vedlegget 1078614
Etter denne sakrale introen å litt annen klassisk musikk ble Pandoras Box åpnet. Det er alltid kult når Sound tar fram musikk fra nutidens-datid, da jeg er vant med å henge noen flere hundre år tilbake i musikk-tiden. Hvis man er kjent med denne proggen har man nok hatt et ganske så kult 70-tal, tenker jeg for meg selv. Nesten så jeg opplevde en kvasi-placebo kick av å være høy på acid når vi lyttet. Gånglåt med Fläsket Brinner er nå en ny personlig favoritt, de begynner med å si
"vi är uppvärmningsband", leste at annet sted at de var forband til Frank Zappa, som visst var en stor inspirasjon til bandet.
Vis vedlegget 1078593
Som alltid en tur vel verdt å ta. Timene går fortere enn til vanlig i godt selskap.
Takk for i dag!