Diverse Spammetråd for strebere

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Legg ikke ut på langtur uten dekning.
    Send meldekort om hvor du går.
    Vis respekt for værmelderne.
    Lytt til erfarne fjellfjols.
    Bruk bart og kompass.
    Gå ikke sammen med en alenemor.
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Velkommen til Den Norske Kirke, Veronica Morderud. Tusen takk.
    Jeg tror du vil passe godt inn her. Der borte er garderobeskapet ditt. Takk, jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven.
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Mennesket. Mest sannsynlig det smarteste dyret på 2 bein.
    Faen, jeg glemte strutsen.
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    En haug med bokstaver som Eirik skrev på twitter.

    Engel

    All those moments will be lost in time, like tears in rain.”
    - Rutger Hauer, Blade Runner


    I det siste har jeg følt meg mindre og mindre som et menneske. Et menneske er en fast enhet, en form med et innhold, og jeg begynner i større og større grad å føle at jeg ikke har noen av delene, eller om ikke annet at de er i så konstant forandring at de ikke kan anses som noe helhetlig lenger. Kroppen er et skall og sinnet så flytende at det er i ferd med å renne ut. Hva mennesker gjør interesserer meg mindre og mindre, hva mennesker skal gjøre, hvor mennesker skal gå. I større og større grad velger jeg å gå på veien snarere enn fortauet. Disse veiene som dominerer mesteparten av det befolkede landskapet er ikke skapt for mennesker – de er skapt for biler, og jeg er kanskje ikke en bil, men jeg er pokker ta meg ikke noe menneske heller. Ikke nå lenger, og kanskje har jeg aldri vært det heller. Menneskene bygde disse veiene for de rullende maskinene de omhyller seg med for å kompensere for legemets tilkortkommenhet, de bygde dem ikke for seg selv som sådan, og når mennesket har stengt av såpass mye av sitt eget territorium for seg selv er det bare rett og rimelig at de overtas av noe annet, noe som nettopp mangler disse menneskelige svakhetene.
    Det jeg har endt opp meg å identifisere meg mest med er englene. Som en bro konstruert mellom det menneskelige og guddommelige er de selv ingen av delene (se: Knausgårds En Tid For Alt), og hvis man hverken er et menneske eller noe annet fullt og helt er det nettopp her man lander. Fast form som begrep har ikke særlig mye betydning for meg lenger, for se på sinnet selv som til en hver tid styrer kroppen: den er alltid i mellomstadiet. Det blir stadig mer uforutsigbart hvordan det svinger fra glede til sorg og omvendt, og dermed er det naturlig å slå seg til ro med ingen av delene. Det har vært perioder der jeg har hatet meg selv og perioder der jeg har elsket meg selv, men det er borte nå, det finnes ikke noe meg å hverken hate eller elske lenger. Til en hver tid eksisterer selvet kun som en sum av eksterne påvirkninger, det være seg mennesker, rammebetingelser, sted, tid og så videre. Man kan se på det som at disse innflytelsene alltid former sinnet, men den logiske konklusjonen er heller at de ER sinnet. Tid er også et mer eller mindre meningsløst begrep, for den såkalte nåtiden eksisterer også som en sum av lengsel etter eller anger over fortiden lagt sammen med forventning eller frykt for fremtiden. Dermed er løsningen å være tidløs. Hvis HER OG NÅ er det eneste som konkret finnes blir konseptet tid til en viss grad irrelevant. Å omfavne dette nuet betyr også å frasi seg beskrivelsen «person», ettersom det som vanligvis former denne helheten heller ikke finnes lenger. Dette er selvsagt bare abstraksjon og oppspinn, men her og nå FØLES det korrekt, og det er DET som er viktig.
    Et menneske trenger næring og hvile, og som ikke-menneske er det lite vits i å klamre seg til disse tingene. Ideelt sett bør det gå så lang tid som mulig mellom hver gang jeg inntar næring eller lar søvnen overta, for dette er menneskelige behov, og hvis det menneskelige skal transcenderes må det avskrives, litt etter litt. Mennesket må forholde seg til tid på døgnet, dag og natt, men for meg er nettopp både denne koblingen til omgivelsene og menneskestatusen som medfører den kastes vekk. Mennesket er et flokkdyr, det er ikke jeg, ergo er jeg ikke et menneske, eller kan i det minste oppnå å ikke være menneske gjennom å ikke være flokkdyr. Behov for sosialisering, diskusjon, seksuelle behov og hva enn annet menneskelig kontakt tilfredsstiller må også fjernes. Når det er sagt medfører denne livsstilen også større mengder onani (både fysisk og psykisk sådan) enn den normale menneskelige, men dette er en prosess som må gjennomføres ett steg av gangen, og dermed er også dette noe som eventuelt vil forsvinne. Mennesket og naturen eksisterer som både deler av hverandre og motsetninger til hverandre, så å forholde seg til naturen på noen som helst måte bør også unngås. Det beste ville være om den simpelthen opphørte å eksistere den også, men det faller naturlig nok på sin egen urimelighet.
    I det siste har jeg utviklet evnen til å løfte små gjenstander kun ved bruk av viljestyrke. Akkurat nå lar det seg ikke gjøre med noe tyngre enn for eksempel en blyant eller en fjær, men jeg har begynt å få til å rugge så vidt på møblene i huset, så det går seg nok til etterhvert. Dette medfører en slags tilfredsstillelse, men ettersom denne følelsen også er noe menneskelig må den også kveles og fornektes.
    Solen dukker opp mellom skyene, og når jeg stirrer direkte inn i den hverken ser eller føler jeg noe som helst. Det er betryggende, men dette må jeg også riste av meg. Det er enda en følelse.
    Så kommer jeg på at det er lenge siden sist jeg tok medisinene det egentlig er meningen at jeg skal ta hver dag. Forgjeves forsøker jeg å huske hvor lenge det faktisk er siden sist, men det er nettopp forgjeves. Det har enten skjedd eller ikke skjedd i fortiden, og fortiden eksisterer ikke. Her og nå eksisterer, og her og nå har jeg ikke tatt pillen. Istedenfor å finne den fram subber jeg bort til kaffetrakteren for å brygge enda en kopp. Hvor lenge har jeg vært våken? Igjen, dette kan jeg hverken huske eller forholde meg til. Snart vil heller ikke den livgivende væsken som holder meg oppe være nødvendig lenger.
    Datamaskinen og smarttelefonen lyser svakt. Helt på siden av synsfeltet mitt er jeg nesten helt sikker på at jeg ser en stol flyttes av seg selv. Dette er selvsagt et godt tegn.
    Jeg tar en lang, hard kikk på meg selv og prøver å ta meg sammen. Det går ikke.
     
    Sist redigert:

    Griffenfeldt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    31.12.2008
    Innlegg
    8.020
    Antall liker
    4.160
    Sted
    I en blokk
    Torget vurderinger
    17
    En kompis sa til meg at jeg ikke forstår ironi. Ironisk nok satt vi i kantinen når han sa det.
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    I mårra skal jeg stemme. Finnes det et parti som har cannabis, mat og musikk som satsingsområde?
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Nå blir mitt nabolag beleiret av horder med drita-fulle såkalte studenter igjen. Hurra!
    #sauer
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Ketil Steigen @KSteigen 6. aug.
    Nå er det på tide vi bevæpner studentene på Blindern. Vi må ikke være naive.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn