Men tilbake til kablene:
Dette er altså Blue Jeans Cable sitt bud på signalkabel, type balansert. Råmaterialet er XLR plugger fra Neutrik (gullpletterte, sågar) og en Belden 1800F skjermet 110 Ohm AES/EBU kabel. Kabelen har elektriske egenskaper som tilsier at den bør passe fint til transmisjon av signaler mellom 20 - 20 000 Hz, dessuten er den fleksibel og enkel å plassere. Spørsmålet er selvsagt hvordan den passer inn i resten av oppsettet.
Jeg brukte litt tid i går på å la den bytte plass med Anti Cable over strekningen DAC - pre. Hovedsakelig lyttet jeg til Kari Bremnes sin liveinnspilling og diverse jazz, deriblant Kenny Burrell.
Lydmessig er der visse forskjeller, om enn ikke brutalt store. Det jeg merker meg ved er at kabelen fra jeansgutta låter noe mørkere og roligere - den har på et vis et roligere uttrykk sammenlignet med Anti Cables. Der sistnevnte er en tanke frempå og livlig i presentasjonen, opptrer Blue Jeans med mer senkede skuldre. Dette kommer tydeligst til uttrykk ved gjengivelse av cymbaler og andre energirike perkusjonsinstrumenter. Det er ikke slik at denne nye kabelen er direkte matt og grå i sammenligning med Anti Cable, men den lyder noe mer behersket og rolig.
I mellomtonen er det imidlertid omvendt. Der virker det som om Blue Jeans har bedre dynamikk og fraspark, og spiller med mer tyngde og engasjement - ganske vanedannende på pop/rock! Samtidig er det en fin balanse i gjengivelsen, uten spesielle feil eller mangler. Rett og slett meget bra.
Når det gjelder gjengivelse av bass, er det vanskelig å peke på særlige forskjeller - i alle fall etter så kort tids bruk. Planen er å bruke Blue Jeans noen dager nå, for så å bytte tilbake til Anti Cable. Neste runde blir å la kablene prøve seg der mine BM mkII er i bruk, nemlig mellom pre og effekt. Det skal bli interessant å sjekke ut hvordan disse rimelige no-nonsense kablene står seg mot de forseggjorte og solide produktene fra PM Audio.