Stor lyd i små esker? U Bet!! (byggetråd)
Dette er det jeg kaller en skikkelig WAF-plassering av høyttalere. ;D
Etter flere dager med Audiolense tweaking, benchmarking med et lite råskinn jeg bygde for noen år siden med Accuton C12 + C95 med sandfylte vegger og med SA 1550 så har lydbildet så godt som falt på plass. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fortalt Audiolense brukere hvor viktig det er å jobbe med target responsen - og hvor mange andre parametere som man ikke lyttemessig assosierer med frekvensrespons dette påvirker. Og det jeg nå har opplevd med denne høttalere er ikke bare en bekreftelse, men en multiplikator i forhold til det jeg har ment tidligere.
Siden høyttaleren henger der den henger, er den nevnte impulsresponsen er like merkelig som jeg nevnte tidligere:
Nå må det sies at min kjære viv synes at SA 1550 er små høyttalere og at akustiske lokalisering er uproblematisk, så vi har faktisk aldri hatt noen hifi-møbleringsdiskusjoner av betydning i heimen. Men den trange plasseringen av høyttalerne har nok litt å si for luften rundt instrumenter og utøvere. Kanskje. Akkurat nå tror jeg Squeezeboxen er det svake leddet. Men min ambisjon her er uansett å få instrumenter og stemmer til å låte tonalt riktig - og det er slett ingen selvfølge i mange oppsett. Om det ikke går helt hjem i 3d avdelingen så kan jeg leve med det.
Hvor mye den rare, doble impulsresponsen på høyre høyttaler har å si - det er jeg usikker på. Det er nok den øverste diskanten vi ser. Man skal ikke langt nedover før refleksjonen er i fase med direktelyden.
Men denne rare peaken har en har en tendens til å lure Audiolense litte granne. Fordi der er det en fuzzy logikk for å finne den "egentlige" peaken. Som regel er det grei skuring å fastsette den, men i dette tilfellet så er det jo nesten et filosofisk spørsmål. Uansett - det vi ser her foregår i de øvre frekvenser, og senere så er refleksjonen i fase med direktelyden.
Akkurat nå sitter jeg og min kvinne og nyter et glass etter maten med La Traviata i bakgrunnen (jeg er svak for melodiøs musikk i alle sjangre). Disse høyttalerne klarer å produsere opera og mye annet på en så bra måte at det trolig blir kamp om å få ta oppvasken framover. De av dere som har lest hva jeg tidligere har ytret om ultimate høyttalertester vet at dette sier ikke så rent lite.
I de siste har jeg plaget bidland (en av Seas representantene her på HFS - dog litt sovende i medlem øyeblikket) med kritiske kommentarer og spørsmål om hvorfor disse elementene ikke spiller musikk. Og han forstår ikke mine spørsmål, for hos Seas så låter dette elementet bra .... hva nå det måtte bety. Det var så stort gap at jeg begynte å lure på hva de mente med "bra" der borte på østlandet...
Men det er mange ting jeg enda ikke forstår. Som for eksempel hvorfor de låter helt annerledes med samme target kurve og samme simulert respons etter korreksjon som Accuton og SA. Denne targeten fungerer bra med de to referansene men låter helt feil med Seas coaxene:
Targeten ovenfor låter litt boksete og papp-aktig i bassen og komprimert i mellomtonen i forhold til Accuton. Dette høres kanskje verre ut enn det egentlig var. For det det høres ut som er en helt ok toveis men heller ikke mer. Men målsettingen var high end lyd med litt mindre bass og på litt lavere volum enn et stort system. Accuton-høyttaleren høres ut som den spiller 1/2 oktav dypere og betydelig renere og med mer autoritet og transparens og mikrodetaljeringskontroll hele veien oppover. Med samme target kurve. SA-høyttaleren hadde også betydelig mere pondus i bunnen. Men fra 200 Hz og opp så var prestasjonene ganske likeverdig med småtassene. Kanskje en liten pluss til småtassene rundt 2 kHz hvor SA ikke klarer å levere reneste vare. Men forventningene mine da jeg begynte på dette prosjektet var altså at denne Seas-baserte tassen skulle grisebanke SA 1550 fra 80 Hz til 20 kHz. Så dette var ikke helt på par med forventningene.
Så endret jeg delefrekvensen. Flyttet den fra 2k til 3,5k - og lekte mer med target - og ting ble vesentlig bedre. Ryddigere i presensområdet, hørtes det ut som. Men fortsatt ikke helt på plass der nede. Og fortsatt ikke den rette utklingingen som er så viktig for at det skal svinge skikkelig. Etter mye fram og tilbake så gikk jeg atter en gang stikk imot hva jeg vet fungerer, og lagde en target som gir en enorm belastning på elementet (første gangen var da jeg hevet xo fra 2 til 3,5k):
Denne targeten går dypere og har mere vekting mot de dypere oktaver enn den forrige. Dette er hva jeg normalt vil kalle en bønn om å få elementet til å knele, og komprimere i mellomtonen. Men gud bedre så stor forskjell det ble. Etter at denne kom på plass så fikk jeg problemer med å bestemme meg for hva som låt best av Accuton-høyttaleren og denne lille tassen. For nå svinger det! Etter dette så stilte jeg delefilteret tilbake til 3,5 kHz. Og nå var det vanskelig å høre forskjell på 2kHz og 3,5kHz deling med A/B testing.
Jeg var også inne en stund på å dempe kabinettveggene ytterligere. Den roen og oppløsningen som er i Accuton-høyttarene med sandfyldte vegger er gull verdt. Og Seas-tassene var ikke helt der. Og når jeg legger øret på toppen av tassen-kabinettet så hører jeg mye lyd fra innsiden av kabinettet. I motsetning til Accuton-kassene, hvor jeg stort sett bare hører det som kommer gjennom menbranen. Men så snart jeg fant den rette targetresponsen var det som om alle disse innvendingene forsvant. Så derfor henger de der i dag, disse småtassene. Og spiller så det er en fryd. EN FRYD!!!
De er fortsatt ikke konge på Whitney Houston's "My Love is Your Love". De klarer rett og slett ikke å flytte nok luft: Og kanskje er det en merkelig sammentreff mellom akkurat denne bassgangen og en eller annen svakhet i elementet.
Men jeg har altså også boostet de nederste frekvensene med ca 15 dB - noe som går helt greit på stort sett alt materiale. Og siden rommet er dempet og høyttalerne spiller rent - så er det full spiker på alle fronter. Med den digitale dempingen som ligger inne i filtrene og Inguz, så låter det faktisk best på 0dB på 80-talls-oppgak - og kanskje -2-3dB på mer moderne utgivelser med mer komprimering og høyere gjennomsnittslyd. Så max nivå ut fra sqvisern er omtrent akkurat hva jeg ønsker og hva forsterker og element er i stand til å levere.
Akkurat nå tror jeg man skal lete lenge for å finne et kjøkken som har bedre chef-kniv x lydkvalitet faktor enn her. ;D ;D
Jeg er strålende fornøyd og takk til Seas. Dette er ikke en kompromissløs høyttaler. Men det er en feienschmecker innenfor sine begrensninger. Som helt sikkert grisebanker mange løsninger som tar stor plass i hus og heim.
Neste fase er nå selvsagt å lage flere korreksjonsprofiler.
Må bare få laget en GPS versjon av Audiolense nå der lyden forandrer seg ettersom lytteren forflytter seg i rommet 8) 8)
Dette er det jeg kaller en skikkelig WAF-plassering av høyttalere. ;D
Etter flere dager med Audiolense tweaking, benchmarking med et lite råskinn jeg bygde for noen år siden med Accuton C12 + C95 med sandfylte vegger og med SA 1550 så har lydbildet så godt som falt på plass. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fortalt Audiolense brukere hvor viktig det er å jobbe med target responsen - og hvor mange andre parametere som man ikke lyttemessig assosierer med frekvensrespons dette påvirker. Og det jeg nå har opplevd med denne høttalere er ikke bare en bekreftelse, men en multiplikator i forhold til det jeg har ment tidligere.
Siden høyttaleren henger der den henger, er den nevnte impulsresponsen er like merkelig som jeg nevnte tidligere:
Nå må det sies at min kjære viv synes at SA 1550 er små høyttalere og at akustiske lokalisering er uproblematisk, så vi har faktisk aldri hatt noen hifi-møbleringsdiskusjoner av betydning i heimen. Men den trange plasseringen av høyttalerne har nok litt å si for luften rundt instrumenter og utøvere. Kanskje. Akkurat nå tror jeg Squeezeboxen er det svake leddet. Men min ambisjon her er uansett å få instrumenter og stemmer til å låte tonalt riktig - og det er slett ingen selvfølge i mange oppsett. Om det ikke går helt hjem i 3d avdelingen så kan jeg leve med det.
Hvor mye den rare, doble impulsresponsen på høyre høyttaler har å si - det er jeg usikker på. Det er nok den øverste diskanten vi ser. Man skal ikke langt nedover før refleksjonen er i fase med direktelyden.
Men denne rare peaken har en har en tendens til å lure Audiolense litte granne. Fordi der er det en fuzzy logikk for å finne den "egentlige" peaken. Som regel er det grei skuring å fastsette den, men i dette tilfellet så er det jo nesten et filosofisk spørsmål. Uansett - det vi ser her foregår i de øvre frekvenser, og senere så er refleksjonen i fase med direktelyden.
Akkurat nå sitter jeg og min kvinne og nyter et glass etter maten med La Traviata i bakgrunnen (jeg er svak for melodiøs musikk i alle sjangre). Disse høyttalerne klarer å produsere opera og mye annet på en så bra måte at det trolig blir kamp om å få ta oppvasken framover. De av dere som har lest hva jeg tidligere har ytret om ultimate høyttalertester vet at dette sier ikke så rent lite.
I de siste har jeg plaget bidland (en av Seas representantene her på HFS - dog litt sovende i medlem øyeblikket) med kritiske kommentarer og spørsmål om hvorfor disse elementene ikke spiller musikk. Og han forstår ikke mine spørsmål, for hos Seas så låter dette elementet bra .... hva nå det måtte bety. Det var så stort gap at jeg begynte å lure på hva de mente med "bra" der borte på østlandet...
Men det er mange ting jeg enda ikke forstår. Som for eksempel hvorfor de låter helt annerledes med samme target kurve og samme simulert respons etter korreksjon som Accuton og SA. Denne targeten fungerer bra med de to referansene men låter helt feil med Seas coaxene:
Targeten ovenfor låter litt boksete og papp-aktig i bassen og komprimert i mellomtonen i forhold til Accuton. Dette høres kanskje verre ut enn det egentlig var. For det det høres ut som er en helt ok toveis men heller ikke mer. Men målsettingen var high end lyd med litt mindre bass og på litt lavere volum enn et stort system. Accuton-høyttaleren høres ut som den spiller 1/2 oktav dypere og betydelig renere og med mer autoritet og transparens og mikrodetaljeringskontroll hele veien oppover. Med samme target kurve. SA-høyttaleren hadde også betydelig mere pondus i bunnen. Men fra 200 Hz og opp så var prestasjonene ganske likeverdig med småtassene. Kanskje en liten pluss til småtassene rundt 2 kHz hvor SA ikke klarer å levere reneste vare. Men forventningene mine da jeg begynte på dette prosjektet var altså at denne Seas-baserte tassen skulle grisebanke SA 1550 fra 80 Hz til 20 kHz. Så dette var ikke helt på par med forventningene.
Så endret jeg delefrekvensen. Flyttet den fra 2k til 3,5k - og lekte mer med target - og ting ble vesentlig bedre. Ryddigere i presensområdet, hørtes det ut som. Men fortsatt ikke helt på plass der nede. Og fortsatt ikke den rette utklingingen som er så viktig for at det skal svinge skikkelig. Etter mye fram og tilbake så gikk jeg atter en gang stikk imot hva jeg vet fungerer, og lagde en target som gir en enorm belastning på elementet (første gangen var da jeg hevet xo fra 2 til 3,5k):
Denne targeten går dypere og har mere vekting mot de dypere oktaver enn den forrige. Dette er hva jeg normalt vil kalle en bønn om å få elementet til å knele, og komprimere i mellomtonen. Men gud bedre så stor forskjell det ble. Etter at denne kom på plass så fikk jeg problemer med å bestemme meg for hva som låt best av Accuton-høyttaleren og denne lille tassen. For nå svinger det! Etter dette så stilte jeg delefilteret tilbake til 3,5 kHz. Og nå var det vanskelig å høre forskjell på 2kHz og 3,5kHz deling med A/B testing.
Jeg var også inne en stund på å dempe kabinettveggene ytterligere. Den roen og oppløsningen som er i Accuton-høyttarene med sandfyldte vegger er gull verdt. Og Seas-tassene var ikke helt der. Og når jeg legger øret på toppen av tassen-kabinettet så hører jeg mye lyd fra innsiden av kabinettet. I motsetning til Accuton-kassene, hvor jeg stort sett bare hører det som kommer gjennom menbranen. Men så snart jeg fant den rette targetresponsen var det som om alle disse innvendingene forsvant. Så derfor henger de der i dag, disse småtassene. Og spiller så det er en fryd. EN FRYD!!!
De er fortsatt ikke konge på Whitney Houston's "My Love is Your Love". De klarer rett og slett ikke å flytte nok luft: Og kanskje er det en merkelig sammentreff mellom akkurat denne bassgangen og en eller annen svakhet i elementet.
Men jeg har altså også boostet de nederste frekvensene med ca 15 dB - noe som går helt greit på stort sett alt materiale. Og siden rommet er dempet og høyttalerne spiller rent - så er det full spiker på alle fronter. Med den digitale dempingen som ligger inne i filtrene og Inguz, så låter det faktisk best på 0dB på 80-talls-oppgak - og kanskje -2-3dB på mer moderne utgivelser med mer komprimering og høyere gjennomsnittslyd. Så max nivå ut fra sqvisern er omtrent akkurat hva jeg ønsker og hva forsterker og element er i stand til å levere.
Akkurat nå tror jeg man skal lete lenge for å finne et kjøkken som har bedre chef-kniv x lydkvalitet faktor enn her. ;D ;D
Jeg er strålende fornøyd og takk til Seas. Dette er ikke en kompromissløs høyttaler. Men det er en feienschmecker innenfor sine begrensninger. Som helt sikkert grisebanker mange løsninger som tar stor plass i hus og heim.
Neste fase er nå selvsagt å lage flere korreksjonsprofiler.
- En der jeg står og hakker challottlauk
- En når jeg står over grytene
- Og en ved bordet. Bordrefleksjonen gjør en stor forskjell
Må bare få laget en GPS versjon av Audiolense nå der lyden forandrer seg ettersom lytteren forflytter seg i rommet 8) 8)
Jeg tror ikke det er noen av romkorreksjonskonkurrentene som har like bra og like grundige tester å vise til.