Utopien ligger ikke hos en side. Jeg har ikke noe i mot Arbeiderpartiet, og alle disse valgautomatene jeg har lekt med viser det samme. AP, H, og V er de som kommer høyest ut og alle ligger omtrent likt med rundt 70% enighet (der dette er en skala). Så AP er absolutt et seriøst parti, men jeg vil bli bekymret og de dreier bort fra det. Selv om jeg ikke stemmer på dem denne gangen så ønsker jeg at seriøst AP som tyngdepunktet på venstresiden.
AP/SP/SV i regjering er ingen katastrofe. Det har vært prøvd før og forskjellene er ikke så vesentlige, så det skal nok gå greit om det så blir dette en gang til. AP vil aldri gå med på venstrepartienes ønske om et norsk "brexit", oljenæringen kan ikke stanses i morgen, og vi kommer ikke til å erstatte motorveier med sykkelstier så lenge varer og folk må flyttes på en effektiv måte. Rødt ønske om å avskaffe vårt økonomiske system og bli en kommunistnasjon kan det også hende må vente enda en stortingsperiode, kanskje vi til og med er med i NATO og har et forsvar om 4 år.
Symbolpolitikk synes jeg er greit så lenge det ikke koster noe eller er til direkte skade. Men alt dette er totalt feile løsninger. Arbeiderpartiets oppgave er jo oppe i alt dette å forhindre at småpartiene får sette sine brennende hjertesaker ut i livet. Så jeg er derfor ikke bare glad for at Arbeiderpartiet faller i oppslutning og mister denne autoriteten de har hatt. Men om den siden vinner, så vil det bli et enormt press på AP til å si nei til alt slik, og kun gi et og annet kjøttbein i form av en ikke alt for dyr symbolsak til dem alle. For alle kommer til å kreve sitt uten å sette seg på bakbena. Med 5 slike partier som AP må støtte seg til, skal de ha litt ryggrad for å stå imot.
Landet overlever nok og det kan bli underholdning av dette, i tillegg til ganske så utrivelige regninger som sendes ut til folk når det skal betales. De er ærlige nok til å si at det kommer til å bli en betydelig økning av skatter og avgifter, og at det i seg selv er et mål.
Vi har det tross alt mye bedre i dag, okke som. Så får mitt bidrag til grønn forskyvning av maktforholdet på den ikke-sosialistiske siden være å støtte Venste, og håpe at de blir store nok til å ha reell innflytelse på et svært viktig område. Høyre og Krf ser jo også at det må en grønn omstilling til, og jeg tror den entusiasmen som verlgerne har vist til grønne saker viser at det blir et viktig fokus fremover. Kan de presenterer seriøse løsninger på praktiske problemer, så tror jeg behovet for utopiske protestpartier etterhvert vil minske i omfang.
Så jeg er optimist, men blir ikke mer enn litt skuffet om det ikke blir denne løsningen. Rødt får sikkert et eller annen som kan gjøre barnehager ulønnsomme, MDG litt dyrere bensin og noen sykkelstier, SP litt mer i subsidier til et eller annet og straffetoll på noe som truer monopolene, SV noen flere gråtende barn fra midtøsten de kan trøste, ... men hva er egentlig poenget når vi kan slippe?
