Alt til hus og bolig Strømprisene?

[weld77]

Vi får vel gi det et par dager og se om prisene blir liggende lavere i dagene kabelen har redusert kapasitet eller ikke. Jeg tipper det ikke betyr en pøkk for strømprisen.

Det er det strengt tatt heller ingen grunn til siden produsentene bare kan vente til den er i drift igjen før de vil produsere, jeg har ikke sett noe på hvor lenge den forventes å kjøre med halv kapasitet som den nå gjør. Men kapasiteten på den har vært justert opp og ned over lang tid ganske mange ganger i det siste uten at det har hatt noe å si for prisene. Kabelen til Nederland var også ute av drift i et halvt år eller hva det var uten at det gjorde noe synlig innslag.

 

[weld77]

det var snakk om ingenting tidligere av de som var voksen.

Det er den meg bekjent ingen voksne som har sagt. Det var forventet at prisene skulle øke med 2-3 øre/kWh eller hva det nå var. Om vi antar at en normal snittpris gjennom året var f.eks 30 øre så tilsvarer disse 2-3 ørene en økning på 7-10% prisøkning. Det var altså selv den gang forventet en ikke ubetydelig prosentuell endring av prisene, men fra et helt annet nivå.

Om vi sammenligner tiden før og etter nye kabler så har kronesvekkelsen sørget for at prisene har steget i overkant av 20% til sammenligning. Det var det nok ingen som så for seg, men skjedd har det uanstet.

 

[larkrla]

Det er det strengt tatt heller ingen grunn til siden produsentene bare kan vente til den er i drift igjen før de vil produsere, jeg har ikke sett noe på hvor lenge den forventes å kjøre med halv kapasitet som den nå gjør. Men kapasiteten på den har vært justert opp og ned over lang tid ganske mange ganger i det siste uten at det har hatt noe å si for prisene. Kabelen til Nederland var også ute av drift i et halvt år eller hva det var uten at det gjorde noe synlig innslag.

Hadde det hatt betydning om dette hadde skjedd midt på vinteren i stedet for nå om sommeren? I vårt hus ligger vi nå på rundt 1/3 av forbruket ift januar.

 

[weld77]

Hadde det hatt betydning om dette hadde skjedd midt på vinteren i stedet for nå om sommeren? I vårt hus ligger vi nå på rundt 1/3 av forbruket ift januar.

Det er sikkert mulig, prisene i UK er normalt de høyeste i Europa.

 

[PUKK OG GRUS]

i følge denne tabellen fra SSB har det historisk vært tildels betydelige forskjeller mellom eksempelvis Tyske og Norske strømpriser

Tabell 1 Strømpriser i ulike land i utvalgte år i perioden 1980-2007. Løpende priser inkl. alle avgifter. Øre 2

 

[larkrla]

i følge denne tabellen fra SSB har det historisk vært tildels betydelige forskjeller mellom eksempelvis Tyske og Norske strømpriser

Tabell 1 Strømpriser i ulike land i utvalgte år i perioden 1980-2007. Løpende priser inkl. alle avgifter. Øre 2

Ja, men tyskerne har jo mye høyere el-avgift enn oss. Vi har vel ca 15 øre, mens Tyskland har ca 0,1 Euro.

 

[weld77]

i følge denne tabellen fra SSB har det historisk vært tildels betydelige forskjeller mellom eksempelvis Tyske og Norske strømpriser

Tabell 1 Strømpriser i ulike land i utvalgte år i perioden 1980-2007. Løpende priser inkl. alle avgifter. Øre 2

Det er pga "inkl alle avgifter", i Tyskland (og Danmark forsåvidt) er det masser av avgifter på elektrisk energi. Råvareprisen i kraftmarkedet på Nordpool er imidlertid langt på vei identisk. Norge har tyske priser men ikke tyske avgifter.

 

[PUKK OG GRUS]

Ok, det var oppklarende

 

[larkrla]

Jeg tror nok mange blir overrasket når de hører at et annet land faktisk har høyere avgifter enn Norge på noe som helst, meg selv inkludert.

 

[Aurora]

Den pristabellen synes jeg så noe merkelig ut...i alle fall regnet for husholdninger. Fram til slutten av 80-tallet hadde de fleste norske husholdninger H3 tariff. H4 kom vel egentlig som en del av forberedelsene foran frislippet i strømmarkedet utpå 90-tallet...
Jeg er tenelig sikker på at jeg på slutten av 80 tallet betalte et sted i nærheten av 7-8 øre i fastandel og rundt 25 for overforbruk. Nå skal dette selvsagt omregnes til en snittpris da man også betalte en "fastavgift" for den faste andelen...

 

[weld77]

For de som for et års til halvannet års tid siden mente at gasspris og dets like var bortforklaringer så kan man minne om at Norge har akkurat den samme utvekslingskapasiteten som den gang (om noe større), kraftmarkedet er akkurat det samme som den gang, det har knapt regnet i sørlige Norge på en måneds tid, kabelen mot England har hatt høyere kapsitet enn den hadde til å begynne med mens prisene i markedet har gått ned med rundt 60% siden forrige sommer. Alt annet like ville prisene i Norge vært høyere nå enn da grunnet kronesvekkelsen men prisene er som der er åkke som.

Norge har heller ikke, til tross for svær kapasitet eksportert spesielt mye i år. Eksporten fra sørlige Norge hittil i år er netto 4.3 TWh, i tillegg kommer 1.2TWh fra de to nordlige prisområdene.

 

[Dr Dong]

salen igjen:

https://www.facebook.com/eisalen/posts/10159722190566596

fra innlegget:

a)
«Med negative priser blir verdifull elektrisk kraft søppel å bli kvitt. Alle som i perioder med negative priser produserer strøm, må betale for at noen skal ta i mot den. Det er det ingen fornuftig investor som vil gjøre i lengden.
Kraftprodusentene må derfor få kompensasjon. Det er i dette systemet havvinden og solkraften er så giftig. For kompensasjonen deres er at de får fast pris uansett. De legger inn anbud på fastpris de neste femten årene, og så får de solgt kraft til den prisen hele perioden, uansett hva markedsprisen er.
Utjevningen skjer gjennom såkalte CfD-kontrakter, Contract for Difference på engelsk, differensekontrakter på norsk. Mest forståelig blir det med å kalle det prisforskjellskontrakter. Om prisen er -5 øre/KWh, som den var gjennom søndagen, og avtalt fastpris er 98 øre/KWh, så må staten betale mellomlegget på 103 øre for hver eneste KWh havvinden produserer.»

antar at dette er korrekt?

b)
«En annen detalj jeg vil ta med, og som jeg ikke har skrevet om før, er at auksjonen til England og auksjonen på NordPool er to forskjellige ting. Det betyr at det blir beregnet en egen pris for NO2, Norge Sørvest, kun til bruk for å beregne flyt mellom Norge og England. For første gang setter jeg de opp i samme graf, nede til venstre. Det vil nok kanskje forundre noen at denne beregnede prisen til tider er så forskjellig fra den prisen det faktisk blir, beregnet på NordPool.»

den var ny for meg, men det har kanskje ikke så stor praktisk betydning?

 

[4-string]

– Eg vil ikkje seie at det er ein cowboybransje, men eg vil seie at det er useriøse aktørar, sa han.

OK, hvis du sier det så.

Staten med strengare krav til straumselskapa

Staten vil slå hardare ned på straumleverandørar som bryt regelverket. Naudsynt for å styrke tilliten til marknaden, svarer Fornybar Noreg.

www.nrk.no

 

[weld77]

a)
..
b)
...

a)
Ja, det er slik jeg har fortstått det. Om/når dette blir aktuelt i Norge tror jeg de ser på en modell der "gulvet" faller bort når prisen blir lav nok, altså at produsentene får kompensasjon opp til den avtalte fastprisen ned til et visst nivå men markedsprisen under dette nivået - som da altså blir potensielt svært lite betalt i perioder med altfor mye produdksjon. Men ta dette med en enorm klype snus, det er veldig fritt etter hukommelsen om noe jeg hørte noe om en gang. Hensikten er da å unngå at det produseres når mer produksjon er kontraproduktivt.

Edit,jeg husket noenlunde korrekt, det er beskrevet i detalj her

Prop. 93 S (2022–2023)

I proposisjonen legg departementet fram forslag om tilsegnsfullmakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs for første fase av Sørlige Nordsjø II i form av ein tosidig differansekontrakt med eit tak for betalingar frå både produsenten og staten.

www.regjeringen.no

Opphøyr av støtte ved låge prisar og nullprisar: For å unngå at vindparken produserer kraft på tidspunkt der verdien av produksjonen er negativ, vil det ikkje bli gjeve støtte i timar med svært låge eller negative prisar i spotmarknaden. Minsteprisen for støtte blir sett til 5 øre/kWh. Dette er i tråd med EU-lovgjevinga for statsstøtte

b)
Ja det er en ekstra auksjon i NO2 mot UK, Den går en time eller hva det nå er før den ordinære auskjonen i NO2 som da inkluderer de andre utenlandsforbindelsene fra det prisområdet (Tyskland/Nederland/Danmark). I den første kan man kjøpe og selge i NO2 inkl forbindelsen til UK og i den andre (den ordinære) kan man kjøpe og selge i NO2 inkludert de andre forbindelsene. Det er ikke en eksplitt ausksjon på bruk av selve kabelen - det er det imidlertid på den andre utenlandsforbindelsene UK har til andre land enn Norge, der byr man på kapasitet i de aktuelle forbindelsene.

Det er ikke ideelt, men en konsekvens av Brexit men det er neppe veldig stort problem i praksis - men likviditeten i markedet blir splittet på to auksjoner. Og innimellom får det den utilsiktende konsekvensen at flyten går "feil vei", altså fra et høyere pris til lavere pris, men det er ikke noe som skjer ofte.

 

[weld77]

I den modellen de ser på i Norge er differansekontraktene symmetriske, det vil si at i perioder med markedspriser over den avtalte prisen så skal produsenten betale inn differansen til staten. De ser også for seg en modell der den totale betalingen begge veier har et tak, tallet som er nevnt er 15 milliarder. Det betyr altså at dersom staten har beltat ut totalt 15 milliarder i differansekontrkten så skal ikke staten betale noe mer resten av levetiden til vindkraftverket. Det samme gjelder andre veien.

 

[Elmer]

De klamrer seg til det vinddrevne luftslottet til havs.



Andreas Bjelland Eriksen, Havvind | Olje- og energidepartementet må oppdatere seg på moderne kjernekraftteknologi (nettavisen.no)

 

[Terje-A]

Selvfølgelig må kjernekraft vurderes seriøst. Å produsere strøm på steder der forbruket er stort er både miljøvennlig og økonomisk fornuftig. Svalbard, Grenlandsområdet, det sentrale østland og helt sikkert mange andre steder er aktuelle. Kjernekraft er en nødvendig stabilisator i bunn og fungerer fint sammen med vann-, vind- og solkraft.

 

[weld77]

Riktig nok en studentoppgave, om enn under veiledning av en voksen.

Studenter har regnet på havvindprosjekt – roper varsko om kostnadene | DN

Norges første, store havvindprosjekt blir mye dyrere enn beregnet, ifølge fersk masteroppgave. Studentene bak tror utbyggerne vil trenge mer subsidier.

www.dn.no

På Norges Handelshøyskole (NHH) er to studenter nettopp ferdige med en masteroppgave som tar for seg kostnaden av å bygge ut en havvindpark med samme karakteristikker som Sørlige Nordsjø II, som prosjektet heter.

De har ingen tro på at rammen for statsstøtte holder.

– Hvis noen klarer å få dette lønnsomt med et subsidietak på 23 milliarder, er det helt sykt

Jeg skal ikke påstå å ha noen mening om hva ubygging av havvind på dypt vann lang fra land med eller uten utveksling fra naboland faktisk koster. Det er også godt mulig at disse studentene og andre forståsegpåere bommer kraftig. Det interessante er dynamikken i hva som skjer når politikere over lang tid kraftig går inn for noe. Da får ideen etter hvert sin egen kraft og det er såpass mye politik kapital investert i dette at det etter hvert ikke blir mulig å snu. Mantraet fra regjeringen har vært at Norge skal legge til rette for og endeatil subsidiere masse grønn industri, det trengs bøtter og spann av ny produksjon og samtidig skal Norge har lavere strømpriser enn nabolandene - som på sin side er veldig mye bedre i gang med utbygging som koster langt mindre enn hva den norske drømmen om bunnfast og flytende havvind antas å koste. Regjeringen kommer til å la det regne subsidier finansiert over skatteseddelen både til produsenter og nye forbrukere. Det er helt umulig på nåværende tidspunkt at Vestre, Aasland & co går på talerstolen og innrømmer at dette var skikelig dumt eller noe i den retning. De kommer til å øse stadig mer offentlige penger over hele denne sfæren. SP og SV kommer til å heie på det, om enn men ulik motivasjon så da blir det slik.

De antar fortsatt, meg bekjent at prisen vil gå ned over tid. I mellomtiden har prisen gåt opp. Mye. Inflasjon, svak kronekurs, mange andre som skal bygge ut og den slags. Har estimatene for kostnadsutviklingen endret seg? Nei, selsvagt ikke.

 

[larkrla]

Selvfølgelig må kjernekraft vurderes seriøst. Å produsere strøm på steder der forbruket er stort er både miljøvennlig og økonomisk fornuftig. Svalbard, Grenlandsområdet, det sentrale østland og helt sikkert mange andre steder er aktuelle. Kjernekraft er en nødvendig stabilisator i bunn og fungerer fint sammen med vann-, vind- og solkraft.

Noen kommuniserer kjernekraft som en quick-fix, noe det langt fra er. Man påpeker at Norge har store Thorium-forekomster, og antar helt fullstendig feilaktig at det bare er å erstatte Uran235 med Thorium232 i ligningen så er man klar. Thorium har helt andre utfordringer som først må løses. Kina har en prøvereaktor gående, men tror vi at kineserne gir fra seg oppskriften helt uten videre om de lykkes? Nei, vi må nok utvikle ny reaktorteknologi selv og det anslås å ta 10-20 år. Hvor lang tid vil det ta å finne plassering til et kjernekraftverk i Norge? Landet der man knapt klarer å plassere ytterligere en stk vindmølle på land fordi ingen vil ha dette i sin bakgård.
Kjernekraft kan være løsningen, men det blir etter min levetid og jeg passerer snart 50. Vi trenger fornybare alternativer fra 2030 om vi skal ha noen sjanse i havet til å nå våre egne klimamål. Slik jeg ser det må vi enten bygge ut havvind og betale det dette koster, eller la være, men da samtidig slutte å subsidiere kraftkrevende industri med billig strøm. Energikommisjonen mener vi trenger netto 60Twh innen 2040, 20 av disse skal komme fra strømsparing…Hvordan skal man få tak i de siste 40 uten å være villig til å betale det det koster for havvind? Hva er alternativet?

Og; hva koster det å spare 20Twh, og hvem skal betale for dette? Dagens støtteordninger til solceller og luft-vann-varmepumper er en dråpe i havet ift de faktiske kostnadene. Få privatpersoner vil sette i gang med slike ting uten at støtte- og subsidieordningene økes dramatisk

 

[Terje-A]

Noen kommuniserer kjernekraft som en quick-fix, noe det langt fra er. Man påpeker at Norge har store Thorium-forekomster, og antar helt fullstendig feilaktig at det bare er å erstatte Uran235 med Thorium232 i ligningen så er man klar. Thorium har helt andre utfordringer som først må løses. Kina har en prøvereaktor gående, men tror vi at kineserne gir fra seg oppskriften helt uten videre om de lykkes? Nei, vi må nok utvikle ny reaktorteknologi selv og det anslås å ta 10-20 år. Hvor lang tid vil det ta å finne plassering til et kjernekraftverk i Norge? Landet der man knapt klarer å plassere ytterligere en stk vindmølle på land fordi ingen vil ha dette i sin bakgård.
Kjernekraft kan være løsningen, men det blir etter min levetid og jeg passerer snart 50. Vi trenger fornybare alternativer fra 2030 om vi skal ha noen sjanse i havet til å nå våre egne klimamål. Slik jeg ser det må vi enten bygge ut havvind og betale det dette koster, eller la være, men da samtidig slutte å subsidiere kraftkrevende industri med billig strøm. Energikommisjonen mener vi trenger netto 60Twh innen 2040, 20 av disse skal komme fra strømsparing…Hvordan skal man få tak i de siste 40 uten å være villig til å betale det det koster for havvind? Hva er alternativet?

Og; hva koster det å spare 20Twh, og hvem skal betale for dette? Dagens støtteordninger til solceller og luft-vann-varmepumper er en dråpe i havet ift de faktiske kostnadene. Få privatpersoner vil sette i gang med slike ting uten at støtte- og subsidieordningene økes dramatisk

Mine tanker er milevis unna Thorium, jeg tenker på moderne små kjernekraftverk som kommer nå.
F.eks,

To Deliver Clean, Affordable Energy For All - Rolls Royce SMR

Rolls-Royce SMR Ltd have designed a factory built nuclear power plant that will offer clean affordable energy for all.

www.rolls-royce-smr.com

 

[larkrla]

RR SMR benytter U235 som brennstoff. Med dagens mengde reaktorer i drift beregner man å være tom for U235 om ca 80 år. Altså de uran-reservene man har kontroll på i dag. Stor økning medfører at dette blir avkortet tilsvarende. Og hva skjer med prisen på Uran når man innser at dette om kort tid er mangelvare? Man må finne og utvinne mer, noe som selvsagt er fullt mulig, men det blir en helt annen kostnad enn å benytte kjente reserver.

Og som nevnt, man kan ikke uten videre bytte ut U235 med «noe annet». For det første er U235 det eneste fissile materiale som finnes naturlig i verden. TH232 må tilføres et nøytron for å bli fissilt og blir da U233 som kan spaltes, men som medfører helt andre avfallsstoffer enn spalting av U235. Ingen quick-fix slik INP har en tendens til å kommunisere det.

Kjernekraft er ikke fornybart, langt i fra. Det må påfylles ytterligere brennstoff for å holde reaksjonen gående. Det er betydelige avfallsutfordringer selv om risikoen for alvorlige hendelser riktignok er lav. UK sier de skal produsere energi fra SMR fra 2030. Det skal bli spennende å følge med på, absolutt.

Det kommer dog ikke til å slutte å blåse langs norskekysten med det første. Å bli verdensledende på flytende havvind er kostbart, men potensialet er uendelig. Miljøproblemene er der, men er de større enn med kjernkraft? Neppe.

Thorium TH232 er det imidlertid nesten ubegrensede mengder av. Forskning her gir mer mening på lengre sikt. Men å utvikle ny reaktor-teknologi med flytende brennstoff og andre avfallsutfordringer enn med U235, er heller ikke gjort i en fei. Og antakeligvis ikke gratis det heller.

Glem tanken på historiens billige energi, det kommer ikke til å skje i vår levetid. Det er mer sannsynlig at Norge blir fullverdig medlem av EU enn at vi melder oss ut av EØS og ACER slik en del klimafornektere drømmer om. EU ligger langt foran Norge mht klimamål, Norge er i ferd med å bli en sinke. Vi må være villige til å betale for å nå våre klimamål, og vi har mer enn god nok råd til dette. Norge er en utslippsversting takket være sokkelen som har skaffet oss uendelig med penger på bok. For Norges omdømme er det lurt å gi litt tilbake.

 

[Dr Dong]

«Å bli verdensledende på flytende havvind er kostbart, men potensialet er uendelig.»

hvordan skal vi bli verdensledende på havvind? hvorfor skulle vi trenge all den havvinden, bare for å selge det ut, samtidig som staten skal subsidiere det hele nesten inn i tåkeheimen. og hvilket potensial er det snakk om som er uendelig.

 

[larkrla]

Vi har veldig høy offshore-kompetanse og i tillegg en kyst der det blåser nærmest kontinuerlig. Energikommisjonen mener vi trenger veldig mye mer kraft om vi fortsatt skal tilby ny industri. Den må nødvendigvis være fornybar.
Vi er en del av et felles kraftmarked og kan etter mitt syn ikke tillate oss å bare tenke på oss selv og vårt eget behov. Vi trenger å bidra til at det finnes nok energi i Europa, også etter at olje og gass er over. Selv styrer vi mot kraftunderskudd om få år om vi ikke får ut fingeren.
Potensialet er uendelig i den forstand at så lenge det finnes noe som heter Norge, vil det blåse nok langs kysten til å produsere langt mer energi enn vi behøver. Det er vel det som kalles fornybar energi.
Subsidiene er bittesmå målt mot ekstrainntektene Norge har fra gass pga energikrisen i Europa. Det er kun snakk om noen ukers produksjon av gass så er vindkraftsubsidene betalt. Er det en ting Norge har mer enn nok av så er det penger.
Vi som har tjent så kolossale penger på fossil energi, bør ta en langt større del av regningen for det grønne skiftet enn de fleste av verdens land. I alle fall pr person, slik jeg ser det.

 

[weld77]

hvordan skal vi bli verdensledende på havvind?

Norge har noen av Europas beste vindressurser også til havs. Problemet er at de aller fleste av disse ligger over svært dypt vann (derav snakket om flytende havvind). Det ene området som er utlyst nå som er et av få steder med grunt nok vann (men mye dypere enn andre steder i Europa, dermed dyrere) ligger omtrent så langt unna fastlandet det er mulig å komme innenfor norske områder. Det gir dyr infrastruktur for å få kraften til land, dyr utbygging grunnet store havdyp og dårligere lønnsomhet enn ellers da SP har fått trumfet gjennom at all produksjonen skal til Norge.

hvorfor skulle vi trenge all den havvinden, bare for å selge det ut?

Hvor har du det fra at det bare skal selges ut? Det er forventet betydelig økning i kraftforbruket i Norge fremover og selv uten alle mulige fagre politiske ideer om grønn industri så er det mye fossil energibruk som skal ersattes her i landet.

Fra sidelinjen så mener jeg vel at dette havvindeventyret de har satt i gang og deltagelse i en internajsonal subsidiekonkurranse for å trekke til seg næringer Norge ikke har noen komparative fortrinn i (batteriproduksjon for eksempel) har betydelig potensiale for å lande i et skikkelig mageplask og bli helt forjævlig dyrt for den norske stat, men vi får se i årene fremover. Det er i det minste politisk styring for de som har savnet det i denne sfæren.

 

[Dr Dong]

Hvor har du det fra at det bare skal selges ut? Det er forventet betydelig økning i kraftforbruket i Norge fremover og selv uten alle mulige fagre politiske ideer om grønn industri så er det mye fossil energibruk som skal ersattes her i landet.

det er jo problemet; hva består den betydlige økningen i?

 

[larkrla]

det er jo problemet; hva består den betydlige økningen i?

For eksempel transport.

 

[weld77]

Til ingens overraskelse er heller ikke storstillt utbygging av relativt små enheter solkraft smertefritt heller

Ny nettleie-modell skulle holde prisene nede – nå økes den

– Det er jo et paradoks.

www.nettavisen.no

Til tross for den nye nettleien, jobber nå likevel nettselskapene med massive oppgraderinger av strømnettet.

Deler av dette kommer som følge av en betydelig utbygging av solceller. Satsingen er det nær unison enighet om at må fortsette for å skaffe mer strømproduksjon i Norge


Utfordringen er at strømnettet mange steder er for svakt til å ta imot strømmen.

Når solceller sender store mengder strøm inn i det lokale strømnettet, på et tidspunkt forbruket ofte er lavt, får strømnettet problemer. Dette kan løses, og nettselskapene er pliktig å oppgradere når noen vil installere solceller som kan skape problemer for nettet.


– Dette utløser et behov for både å forsterke og bygge nytt lavspentnett som nettselskapets kunder må koste over nettleien, sa GlitreNetts kommunikasjonssjef Nils Tore Augland til Nettavisen nylig.

De viser til en rapport fra Fornybar Norge som anslår kostnadene nettselskapene i verste fall kan stå overfor et sted mellom 37 og 87 milliarder kroner om solceller virkelig blir utbredt. Kostnadene er så høye at Fornybar Norge mener man må finne andre løsninger som er billigere

...

Kraftbransjens interesseorganisasjon Fornybar Norge mener nettleiens intensjon er god, men at solkraften er en utfordring:

– Når det gjelder solkraft, må to hensyn balanseres: Det ene at vi trenger mer kraftproduksjon, og alle fornybare kilder må tas i bruk, også solceller på boligbygg. Det andre er kostnaden for å koble stadig mer solkraft på nettet – og hvordan denne regninga skal fordeles i det store spleiselaget mellom nettkundene, sier kommunikasjonssjef Aslak Øverås til Nettavisen.

 

[morbid]

Hadde jo vært kjekt om man kunne lagre den energien på batterier lokalt, men det skal man hvertfall ikke produsere #mageplask

 

[Dr Dong]

det er sikkert noen på første rad som kan få fornuft inn i dette, også på meg.

https://www.facebook.com/eisalen/posts/10159736464191596

 

[weld77]

Hadde jo vært kjekt om man kunne lagre den energien på batterier lokalt, men det skal man hvertfall ikke produsere #mageplask

Det er ingen som nekter en å kjøpe og installere batteripakke. Dette er velkjent tenknologi som er tilgjengelig på det åpne markedet. At det fort koster fryktelig mye mer enn det smaker for noen som allerede er tilkoblet nettet er en annen sak og gjør at det fort blir rimelig uaktuelt siden behovet kun er der noen ganske få timer i løpet av året. Å lade elbilen er vel det nærmeste man i praksis kommer storstilt lokal bruk av overkuddsenergi fra sol hjemme uten å pådra seg store ekstrakostnader. Et par minutters research på nettet indikerer at en batteripakke på 14kW med installasjon og det hele fort kommer på 100.000 kroner ferdig installert. Det er dyrt for å flytte last fra noen timer midt på dagen når solen er på sitt kraftigste ut til andre timer i døgnet.

Hvor mye i livet ditt er det som du eier, trenger eller har lyst på som er produsert av statsubsiderte norske industribedrifter?

 

[morbid]

Det er ingen som nekter en å kjøpe og installere batteripakke. Dette er velkjent tenknologi som er tilgjengelig på det åpne markedet. At det fort koster fryktelig mye mer enn det smaker for noen som allerede er tilkoblet nettet er en annen sak og gjør at det fort blir rimelig uaktuelt siden behovet kun er der noen ganske få timer i løpet av året. Å lade elbilen er vel det nærmeste man i praksis kommer storstilt lokal bruk av overkuddsenergi fra sol hjemme uten å pådra seg store ekstrakostnader. Et par minutters research på nettet indikerer at en batteripakke på 14kW med installasjon og det hele fort kommer på 100.000 kroner ferdig installert. Det er dyrt for å flytte last fra noen timer midt på dagen når solen er på sitt kraftigste ut til andre timer i døgnet.

Hvor mye i livet ditt er det som du eier, trenger eller har lyst på som er produsert av statsubsiderte norske industribedrifter?

Tja, hvis det koster 87mrd å ta imot solcellestrøm på nettet kan det jo være regnestykket ser helt anderledes ut. Ellers så har jeg(og nå veldig mange andre nordmenn) en ganske stor batteripakke stående i garasjen når forbruket i husholdningen er på sitt høyeste, og laveste. Hadde vært fiffig om man kunne utnyttet den bedre.

 

[weld77]

Hadde vært fiffig om man kunne utnyttet den bedre.

Det burde selvsagt være mulig. Å styre ladingen av elbilen for å ta unna toppen av solproduksjon er nok ganske trivielt, mens å bruke den andre veien fort sikkert noe mer komplisert men burde være mulig. Men uansett så kommer man for privatboliger i alle fall ikke unna at det i praksis er et ganske marginalt behov som kun oppstår noen ganske få timer i året, ellers er stort sett forbruket tiltrekkelig til å ta unna produksjonen og dermed blir investeringsviljen for å sette opp noe slikt såder. Spesielt siden alternativet for den enkelte er å få alle fordelene (gratis produksjon, rett til å sende overskuddet ut på nettet, rett til å ta underskuddet fra nettt) og dele regningen på dette med alle andre kundene i nettselskapet. I tillegg kommer problemet med at dersom man dramatisk øker antall ladesykluser på elbilbatteriet sitt så degenererer batteriet fortere. Det er ikke så nøye for hjemmebruk, men etter hvert blir ikke batteriet fryktelig anvedelig som bilbatteri. Akkuratt dette kan sikkert noen en gang i tiden finne en teknologi som funker for uten at jeg kan noesomhelt om det.

Hjemme hos oss er absolutt minimumforbruk et sted rundt 0.5kW, det er ca hva forbruket er om sommeren når vi ikke er hjemme og det eneste som står på er kjølekap/frysere og varmtvannsberederen. Vi har ikke et spesielt egnet tak, men et forslag jeg fikk en gang i tiden var et anlegg på ca 2kW, som ville dekke under 10% av vårt årlige forbruk. De som går litt mer seriøst til verks har vel installasjoner på 5kW eller noe slikt. Det betyr uansett at det er noen timer midt på dagen på solfyllte dager da dette produserer for fullt og overskuddet må håndteres, i praksis ved å sende ut på nettet.

Om ikke annet så er dette et fint eksempel på at ting er litt mer komplisert i den virkelige verden enn hva man kan få inntrykk av når det foreslås å smelle opp solceller på alt av tak i Norge. Det kan sikkert funke fint for næringsbygg og bygårder hvor underliggende grunnlast er betydelig høyere og anlegget kan dimensjoneres deretter, men man støter fort på problemer når ting blir utbredt.

I samme gate er dette pratet om det enorme potensialet for energisparing i husholdingene. Selvsagt er det et stort potensiale (estimert til 10TWh). Men det antas å koste ca 1500 milliarder kroner å gjnneomføre dette på den norske boligmassen. I følge supperådet "Den Alternetive Energikommisjon" er dette noe som er "lett tilgjengelig" så kan man selv gjøre seg opp sin mening om hvor tilkoblet den gjengen der er den virkelige verden.

 

[morbid]

På næringssiden så er dette fullt mulig, her i byen har vi fått noen "plussbygg" på plass allerede, bygging av noe annet nytt idag burde være unntaket.

 

[noruego]

På næringssiden så er dette fullt mulig, her i byen har vi fått noen "plussbygg" på plass allerede, bygging av noe annet nytt idag burde være unntaket.

Mener også det burde prioriteres først og da særlig for nybygg og næringer som primært bruker energi på dagtid.

Har ikke satt meg nok inn i det tekniske til å regne på det selv men ofte fundert på hvor mye en standard frittstående boks av en butikk av typen vi har tusener av strødd rundt om i landet kan dekke av egne energibehov med solcellepaneler på taket.

Og ja, før noen påpeker at der de bor i et grisgrendt strøk utenfor Ring 3 hvor det er mørketid det ene halvåret og orkan det andre, så er det nok ikke der potensialet ligger.

 

[Hardingfele]

Mine tanker er milevis unna Thorium, jeg tenker på moderne små kjernekraftverk som kommer nå.
F.eks,

To Deliver Clean, Affordable Energy For All - Rolls Royce SMR

Rolls-Royce SMR Ltd have designed a factory built nuclear power plant that will offer clean affordable energy for all.

www.rolls-royce-smr.com

... som kommer nå, dersom de subsidieres herfra til månen og man klarer å løse et stort antall utfordringer forbundet med dem.

 

[Hardingfele]

Det er ingen som nekter en å kjøpe og installere batteripakke. Dette er velkjent tenknologi som er tilgjengelig på det åpne markedet. At det fort koster fryktelig mye mer enn det smaker for noen som allerede er tilkoblet nettet er en annen sak og gjør at det fort blir rimelig uaktuelt siden behovet kun er der noen ganske få timer i løpet av året. Å lade elbilen er vel det nærmeste man i praksis kommer storstilt lokal bruk av overkuddsenergi fra sol hjemme uten å pådra seg store ekstrakostnader. Et par minutters research på nettet indikerer at en batteripakke på 14kW med installasjon og det hele fort kommer på 100.000 kroner ferdig installert. Det er dyrt for å flytte last fra noen timer midt på dagen når solen er på sitt kraftigste ut til andre timer i døgnet.

Hvor mye i livet ditt er det som du eier, trenger eller har lyst på som er produsert av statsubsiderte norske industribedrifter?

Disse batteripakkene er bare tøys.
Man kan få billader som bruker bilens batteri som ladereservoar, om ønskelig, slik at strøm sendes til og dras fra bilen, mens den står parkert. Mao. kan du bruke et batteri du allerede har, fremfor å investere i en tilsvarende bank, med sikkerhetstiltak, under eget tak.

Fikk tilbud om en løsning til gården, men lot være, siden vi har veldig lave strømkostnader. Men det ville ikke kostet stort.

Her er et av mange prosjekter:

Vehicle To Home (V2H) Bidirectional Chargers | INDRA

INDRA is one of the fastest-growing EV charger companies in the UK. We manufacture & install smart chargers for commercial locations & home charging points.

www.indra.co.uk

 

[weld77]

Disse batteripakkene er bare tøys.
Man kan få billader som bruker bilens batteri som ladereservoar, om ønskelig, slik at strøm sendes til og dras fra bilen, mens den står parkert. Mao. kan du bruke et batteri du allerede har, fremfor å investere i en tilsvarende bank, med sikkerhetstiltak, under eget tak.

Stilig, var ikke klar over at slik var hyllevare. Jeg ville imidlertid, som nevnt over, vært litt bekymret for hva en stor økning i ladesykluser gjør med bilbatteriet over tid. Om kapasiteten degraderes en god del er ikke så nøye for hjemmebruk, men for en elbil kan det evt bli et irritasjonsmoment over tid og også forkorte bilens levetid som bil. Men om en batteribank til hjemmebruk degraderer fra 50 eller 35 kWh over lang tid spiller ikke allverdens rolle.

 

[Dr Dong]

salen regner og tenker omkring hydrogen:

https://www.facebook.com/eisalen/posts/10159739001036596

 

[weld77]

salen regner og tenker omkring hydrogen:

Hva tenker Dr. Dong om saken da?

 

[Hardingfele]

Stilig, var ikke klar over at slik var hyllevare. Jeg ville imidlertid, som nevnt over, vært litt bekymret for hva en stor økning i ladesykluser gjør med bilbatteriet over tid. Om kapasiteten degraderes en god del er ikke så nøye for hjemmebruk, men for en elbil kan det evt bli et irritasjonsmoment over tid og også forkorte bilens levetid som bil. Men om en batteribank til hjemmebruk degraderer fra 50 eller 35 kWh over lang tid spiller ikke allverdens rolle.

Ja. Det var potensielt overdreven bruk av bilensbatteri som gjorde at jeg avstod. Men det påstås å være uproblematisk, fordi man systematisk unngår bunn/topp i batteriet.