|
Jeg har en stygg mistanke om at dette er småpenger...
Det er til nå utstedet bøter på totalt 2.699.535.384,- NOK hvor piskeslag, henging med påfølgende nakkeskudd virker være mer passende.
Vis vedlegget 1082241
Vis vedlegget 1082245
Enforcement decisions | www.acer.europa.eu
www.acer.europa.eu
Relativt til den totale størrelsen på omsetningen i europeiske energimarkeder så er det ikke en gang småpenger. Men fordi som eventuelt får bøtene så teller det nok litt mer. 2.7 milliarder er jo en del penger, men det er heller ikke særlig mer enn hva oljefondet svinger fra Tangen griper kaffikoppen til han tar en slurk av den.Jeg har en stygg mistanke om at dette er småpenger...
Er ikke det eksakt hva strømstøtten er?
Rekker opp hånden. Jeg mener til og med å vite forskjellen på en Pelton- og en Francis-turbin.
Francis brukes vel begge veier? Ergo antar jeg de egner seg i det minste sånn tålelig bra. At en Peltonturbin ikke kan pumpe under noen omstendighet virker for meg ganske opplagt.
Siden en turbin koster masse penger og skal produsere fremfor å pumpe de langt fleste timene i året så vil jeg tippe at regnearket vil si at man bør optimere for produksjon i den grad det kolliderer med pumping. Man har jo Pelton, Kaplan og Francis. Om andre turbindesign er i bruk aner jeg ikke, Francis er den vanligste i Norge. Kaplan er vel kun til elvekraft - altså liten fallhøyde men store vannmengder.
Illustrerer i det minste galskapen med total panikk tidilgere i uken. AP har tydeligvis allere bestemt seg for deler av energipolitikken for et par-tre tiår fremover basert på disse ganske få timene. I 2022 kan man skjønne det siden det knappest hadde skjedd før (egentlig har det men privatpersoner merket det ikke) og fremfor alt vedvarte det over lang tid som er et mye større problem enn hva som skjer en håndfull timer. Går noen bedrift konk som følge av dette hadde de nok gått konk uansett.
I følge internett er Francis den mest brukte turbintypen i Norge. Nå kan jeg føkk all om turbininstallasjon men antar at den må være designet for revers fra børjan og at man ikke kan plutselig velge det. Uansett så vil det, i et scanario hvor man stort sett produserer være rasjonelt å optimere for det.
en.wikipedia.org
Glemte denne. Så langt jeg vet så er det vidt annerkjent at det i nåværende system er optimalt å by sin egen marginalkost (altså vannverdien i Norge for et magasinkraftverk). Han insinuerer langt på vei at det sitter en skokk luringer og prøver å gjette på hva klareringsprisen blir neste dag, for så å legge seg så langt opp til den som mulig. For det første er det ingen som vet hva som blir markedskrysset neste dag på de dagene prisene svinger villt - de kan bli nesten hvasomhelst basert på hva aktørene mener de kan levere og når systemet er presset er det ganske små marginer i produksjon som gir veldig store utslag i pris. Legger man seg over klareringsprisen får man ikke solgt noesomhelst.Apropos
Er strømprissmitten fra kontinentet egentlig et konkurranseproblem? | DN
På kalde dager faller konkurransen i kraftmarkedet – mange av produsentene har ikke mulighet til å produsere. Vi får færre tilbydere, med stor frihet til å påvirke prisen.www.dn.no
Som om ikke resten av krafthandelen var problematisk nok så er det de få store som kan tjene mest når det blir kaldt (nok).. Interessant med økonomisk dynamikk
BTW, utenkte konsekvenser, når det "stormer" som verst så inspirerer det til at flere graver enda mer og ny kunnskap kommer som påvirker fremtidige løsninger
Tråden er nå på sin 271. side så åpenbart ikke.
"Rekker opp hånden" Det står en i en eller annen park på Rjukan. Har kjørt forbi den noen ganger.
Jeg antar at du når har skjønt at det er rasjonelt å pumpe og at man har drevet med siden Gerhardsens tid i Norge. Og som en liten bonus at det første tilfellet endatil var i Trøndelag - der man vet alt. I går mått man være "sprengt i hodet" for å tenke på noe så dumt som å pumpe, noe man da altså har drevet med i Norge siden 1955.
Jeg mener at det er uinteressant hvilken vei det pumpes, så lenge prisene er fastsatt av en horemamma eller pimp. Vann er norges nasjonalskatt, og prisen på den skal vi selv bestemme- ikke markedskreftene.
Det nest mest opplagte problemet er kanskje at det knapt finnes overføringskapasitet mellom sør og nord i Norge. Landet er langt, så smeltevann kommer på forskjellige tidspunkter, og det kan være tørkesommer i nord og klissvått i sør, eller motsatt. Mye produksjon er i nord, mye forbruk er i sør (og enda mye mer forbruk er tenkt bygget i sør uten matchende produksjonskapasitet der). Det vil gi kraftoverskudd i nord og -underskudd i sør i lange perioder.
Nja, hadde de sagt 10-15% ville de nok hatt sitt noenlunde på det tørre, men balubaet i 2022 ødela nok forutsetningene for de 2-3 ørene. Men det skal sies at det er underkommunisert hvor lave priser det gir i Norge mange timer i året når det er stort overskudd av fornybar energi som importeres og man kan spare vann i magasienene. Jeg tipper de voksne i Statnett og NVE er mer enn litt frustrerte av politikere om dagen som hverken kan eller skjønner noe av dette og drar konklusjoner uten noe grunnlag for å mene noesomhelst men sier hva de tror kan bringe spesielt AP oppover i politisk oppslutning.
Jeg vil påsåt at det kun kan pumpes en vei - oppover. Den andre veien - altså nedover - gjør tyngdekraften jobben.
Jeg ser at min gjennomsnittspris for strøm hittil i år er 67,49 øre/kWh. Månedssnittet har variert mellom 19 øre/kWh (august) og 92 øre/kWh (januar) gjennom året. Gjennomsnittet for 2023 var 83,51 øre/kWh.
Trøst deg med at nettleia sikkert går opp samtidig
no.wikipedia.org
Det har vært kommentert at en god del av det planlagte effektuttaket ikke kommer til å skje. Freyr i Norge og Northvolt i Sverige er borte som eksempler. Det snakkes vel om datasenter i lokalene til Freyr. Men om Norge skal bli et nullutslippssamfunn så er det fortsatt ganske voksne mengder fossil energi som skal erstattes med fornybart produsert elektrisitet. Elektrifisering av sokkelen alene kommer til å spise opp nesten hele det norske kraftoverskuddet i normalår.
