Mer strøm og politikk...
KOMMENTAR: Folk har ikke troen på at denne regjeringen har løsningene som skal til for å få lavere og mer stabile strømpriser. Men er alternativet bedre?
www.aftenbladet.no
Torsdag oppsummerte statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre 2024.
I fjor på denne tiden sa han at vi var på rentetoppen «og er i ferd med å få økonomien til å gå opp».
Nå sier han at i sum betyr regjeringens satsinger på ulike velferdsordninger, og strømstøtten, at folk får bedre råd.
– Vi har nådd et vendepunkt i økonomien, sa Støre, igjen. Dette vendepunktet har vart lenge, faktisk et helt år. Men nå håper Støre at Norges Banks prognoser for at det første rentekuttet kan komme i mars, faktisk skjer.
Rentene er viktige for folk. Men det er også energipolitikken. Mye viktigere enn det Ap-ledelsen synes å forstå.
Å snu steiner
I forrige uke, da strømprisene føk i været på grunn av høye priser i Europa, føk også debatten om regjeringens energipolitikk i været.
«Regjeringen gjør alt den kan for å få ned strømprisene i Norge det kommende året. Vi snur alle steiner», sa Støre nyttårsaften 2022.
Men siden da har lite skjedd, utenom at prisene nå er enda mer uforutsigbare og væravhengige. At energiministeren sier at gjennomsnittsprisen har vært 58 øre per kWh i strømprisområde NO2, hjelper lite når det er den billige strømmen om sommeren, når det ikke er så kaldt, som trekker gjennomsnittet ned. Når det er kaldt og det ikke blåser, og når folk bruker mye strøm, vil prisene igjen og igjen bli høye.
Folk har ikke troen på at denne regjeringen klarer å løse disse utfordringene framover. Flesteparten av velgerne vil bytte ut denne regjeringen, hvis vi skal tro meningsmålingene.
Men er alternativet bedre? Ikke nødvendigvis i energipolitikken.
Energi
Høyres energipolitikk er ikke svært ulik Arbeiderpartiets. Men trolig enda mer EU-vennlig, og da kan Norges tilslutning til EUs fjerde energimarkedspakke være ett skritt nærmere.
Høyre sier, som også Støre sier, at «det aller viktigste for lave priser er å bygge ut mer nett og kraft».
I Høyres alternative budsjett for 2025 heter det at «mer kraft er avgjørende for å etablere ny industri og sikre konkurransekraften for industrien vi allerede har». Høyre mener at akkurat nå styrer Støre-regjeringen Norge mot vedvarende høyere kraftpriser.
Derfor foreslår Høyre en kraft- og klimapakke. Hørt det før? Ja, sannsynligvis, for på Ap’sk heter det «grønt industriløft».
Mens Ap setter av 200 millioner til batterisatsing i sitt budsjett, vil Høyre i sitt alternative budsjett heller satse 200 millioner kroner på solkraft. Både Ap og Høyre vil både ha mye mer havvind og mye mer landvind. Høyre har kritisert Ap for sin aktive næringspolitikk, der de peker seg ut bestemte næringer. Men Høyre sier selv at de vil «gjøre det lønnsomt for bedriftene å omstille seg til grønnere løsninger og satse på nye grønne næringer, sånn som; hydrogen, havvind og batterifabrikker».
Mangel på kraft?
Mangelen på kraft vil gi høyere strømregninger for folk, mener Høyre. Og for så vidt også Ap. Men
vil vi få en mangel på kraft?
Prognosene for balansen mellom produksjon og forbruk har endret seg det siste året. Nå mener både NVE og Storm Geo at det er langt fra sikkert at Norges kraftoverskudd vil gå ned så mye som blant andre Statnett og DNV har trodd. Fordi mange av planene for å bygge ut både store batterifabrikker og hydrogenfabrikker har falt i fisk.
Kraftforbruket framover er i stor grad politisk styrt. Husholdningene sparer mer og mer på strømmen. Men samtidig vil de store kraftslukene framover være blant annet hydrogen- og ammoniakkproduksjon fra fornybar kraft, elektrifisering av sokkelen og datasentre. Dette er noe både Ap og Høyre vil ha.
Verken Ap eller Høyre har tydeligvis ennå ikke forstått at dersom man bare pøser på med vind og sol – uten at det bygges ut tilsvarende mengder stabil kraft – så vil vi få enda mer av det vi har i dag: Uforutsigbare priser og svært høye priser når det er kaldt og stille, når vi trenger mest strøm.
Det er nettopp den økte andelen vind og sol i Europa som har skapt disse ekstreme svingningene i markedet. Og det er kablene til utlandet som gjør at vår region er så tett knyttet til det europeiske markedet.
Prisene
Uansett hvor mye både Støre og Solberg snakker om at vi skal ha lavere priser i Norge enn resten av Europa, har både Ap og Høyre vært med på å sørge for at det uansett er prisen i det europeiske strømbørsmarkedet vi må forholde oss til. Og de har ingen løsninger for å endre dette.
Verken Ap eller Høyre har en løsning for hvordan de skal løse utfordringene med at deler av landet blir hardt rammet av høye priser, mens andre deler av landet ikke blir det.
Både Ap og Høyre vil fortsette med strømstøtten, fastprisavtaler for bedriftene og ekstra støtte til energieffektivisering i områdene med høy strømpris. Det er vel og bra.
Men både Ap og Høyre bevilger i sine budsjetter så små beløp til enøk for vanlige folk og bedrifter at det ikke vil ha noen særlig effekt.
Systemet
På spørsmål fra NTB om Støre trodde at noe av grunnen til at velgerne har vendt dem ryggen, er at de ikke har gjort noe med det systemet som skaper de høye strømprisene, svarte Ap-lederen at han «tror folk ikke er opptatt av systemet, men av strømprisen».
Men det er nettopp systemet som ikke virker, og som fører til de høye prisene. Meningsmålingene viser at folk ikke har troen på at Ap er i stand til å løse dette.
Høyre håper kanskje at folk ikke oppdager at de heller ikke har systemløsninger som vil føre til lavere og mer stabile strømpriser.
Eller er det kanskje derfor også de faller på meningsmålingene.