Nå vil vi ikke høre mer om den fastpris avtalen din
. ( Min gikk ut for en mnd siden....
)
|
Alt til hus og bolig Strømprisene?
- Trådstarter MrSpock
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
. ( Min gikk ut for en mnd siden....)
Leste i dag at det spås en snittpris på 90 øre pr. kW gjennom 2022. Du kan få fastpris avtale på ett år til 118 øre, sjekket akkurat. Om man bruker mye strøm på vinteren så er det en del å spare. Toppen har ikke kommet enda. Stakkars jævler som har spotpris nå sier jeg bare.Nå vil vi ikke høre mer om den fastpris avtalen din. ( Min gikk ut for en mnd siden....)
Systemprisen for 2022 i forwardmarkedet endte på EUR 78.2 per MWh idag så det skulle vel bli cirka 99 øre per kWt inkl. mva.
Legg til litt for prisområde NO1 og NO2 - i snitt cirka 20% over SYS hittil i år om jeg ikke husker feil - så er vi (u)komfortabelt over 1kr per kWt.
Jeg er en av dem, stakkars meg ...
Blir umulig for regjeringen å forsvare prod-kost på 11 øre pr kWh og en pris til forbrukere på flere kroner.
Dette er en møllestein om halsen på Støre om man ikke tar radikale grep.
Fastpris bør avtales om sommeren, er som regel billigst da.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.026
- Antall liker
- 14.593
Skulle varmet opp frosken litt saktere slik at stemmekveget over tid vente seg til stadig høyere energipriser.
Selvfølgelig, det skjønner alle.
Men nå er det en ekstrem situasjon. Det er faktisk merkelig at det fortsatt tilbys fastpris avtaler som man etter stor sannsynlighet vil spare på.
Sammenlign avgiftene som gjelder nå pr kWh med de som var i 1960 eller 1970. Man har definitivt vent seg til stadig økende avgifter og blitt fortalt historier om «dessverre, private aktører…»
Det ligger det tydeligvis en forventning i markedet om at prisene skal ned igjen ganske fort. Om Putin finner på noe bøll i mellomtiden kan det jo bli interessant.
Jeg skal se om jeg finner igjen artikkelen, jeg leste altså i dag at det forventes snittpris på 90 øre i 2022. Se også vsk sitt innlegg litt over her som indikerer enda høyere pris. Noe har nok skjedd ganske nylig med estimatene for neste år?
Konsesjonskraftprisen for 2022 er fastsatt
Konsesjonskraftprisen for 2022 er fastsatt til 11,57 øre per kilowattime (kWh). Dette er en økning fra prisen for 2021 som er 11,4 øre per kWh. Prisen gjelder for hele leveringsåret 2022.
www.regjeringen.no
^
Ok, så får kommunene masse ekstrainntekter. Men hva med det prinsipielle spørsmålet her, synes vi at det er greit at livsnødvendig infrastruktur blir utsatt for så råe markedskrefter? Er det greit å si at "jo, men markedet fungerer som tilsiktet" og akseptere det? Jeg synes ikke det.Sånn halverer du strømregninga:
Familie har investert i mange strømsparingsløsninger
Kan et «Tesla-batteri» i kjelleren være redningen for nordmenns strømregninger? En familie fra Grimstad har halvert sin regning, men billig var det ikke.
www.nrk.no
(TLDR; bare invester mellom én og halvannen million i 50 kWh batteribank, solcelletakstein, væske-til-vann varmepumpe, solfangere, vannbåren varme ++)
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.026
- Antall liker
- 14.593
Her er en bra gjennomgang med hva Norge kan gjøre, eller snarere ikke gjøre om det skulle bli helt krise. Den norske forsyningssikerheten er for alle praktiske formål basert på å kunne overby det store landet utlandet dersom det blir for tomt i magasinene. Det kan forsåvidt i seg selv bli interessant om det er manko "over alt" samtidig. Nå er det ikke særlig sannsynlig med den fyllingsgraden i Norge magasiner og vindkraft i tillegg, men om så skulle skje så tipper jeg harmen når uante høyder, altså dersom magasinene har blitt tappet ned for å eksportere dyrt for så å måtte kjøpte mye dyrere tilbake senere.
Norge må overby europeiske strømpriser dersom det blir strømkrise
Vi har ikke lengre reservekapasitet som kan settes inn, og forsyningssikkerheten er basert på markedet og strømimport.www.europower-energi.no
Europower har derfor tatt en gjennomgang av Energiloven, Kraftforsyningsforskriften og rapporter fra NVE og Statnett for å undersøke hva Norge kan gjøre hvis vi kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS). Det viser seg å være fint lite.
Norge kan ikke bremse strømeksporten, vi har ikke lengre reservekraft som kan settes inn, og tilgjengelige tiltak er begrenset til å håndtere regionalt avgrensede situasjoner. Norges forsyningssikkerhet står og faller på at vi kan betale mer for strømmen enn våre naboland, for på den måten å sikre strømforbruket vårt gjennom strømimport.
Kanskje det er like naturlig å stille spørsmålet litt annerledes: Engrosmarkedet fungerer som tilsiktet, men med volatile priser. Hvordan beskytter vi private husholdninger i detaljmarkedet mot de største svingningene i engrosmarkedet? Fastpriskontrakter er nok en del av svaret.
Det er feil spørsmål. Livsviktig infrastruktur er ikke egnet for et marked med volatile priser.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.026
- Antall liker
- 14.593
Som jeg (tror) jeg forklarte tidligere i tråden - om man tilbyr en fastprisavtale på strøm, på boliglånet eller på noe annet så trenger man ikke ha noen særlig formening om prisen skal opp eller end i fremtiden, man trenger bare å ha ett eller annet marked hvor man kan kvitte seg med riskikoen på en akseptabel måte. Jeg har kvotert priser på å kjøpe og selge ymse (ikke kraft dog) i årevis fremover uten å ha det minste formening om det skal opp eller ned eller sideveis. I de store markedene er det bare noen få klikk på en skjerm og så er den riskikoen borte i løpet av et par millisekunder.
Om en profesjonell aktør vil vedde på at stømprisen skal mye opp (eller ned) så er det mye enklere å kjøpe eller selge noen futures-kontrakter enn å bale med privatkunder som skal ha kundeservice, månedlige fakturaer og kan finne på å gi deg en stjerne på en eller annen tilbakemeldingstjeneste. Futures er mye mindre pes og kan gjøre mye større volumer på null tid.
Infrastrukturen er strømnettet og kraftverkene, ikke strømmen som går gjennom den. Prisene er selve styringssignalet for investeringer i infrastrukturen.
- Ble medlem
- 30.10.2015
- Innlegg
- 7.241
- Antall liker
- 6.842
Flotte ord Vedum.
9,2 k reaksjoner · 7,6 k delinger | Ja til nasjonal kontroll over strømpolitikken. Vi må bruke norsk kraft til å sikre en lav norsk strømpris. For vår industri er det avgjørende å få mer... | By Trygve Slagsvold Vedum | Facebook
Ja til nasjonal kontroll over strømpolitikken. Vi må bruke norsk kraft til å sikre en lav norsk strømpris. For vår industri er det avgjørende å få mer...fb.watch
Du må selvsagt mene at strøm skal likestilles med unødvendige varer. Jeg synes ikke det. På samme måte som vei, renovasjon, vann, kloakk og ellers alt annet vi er helt avhengig av har forutsigbare priser som ikke knekker oss, burde strøm ha det samme. Du trenger ikke gjenta at markedet fungerer sånn og sånn, det har jeg fått med meg.
Jeg tror ORD er det rette...ordet her.Flotte ord Vedum.
9,2 k reaksjoner · 7,6 k delinger | Ja til nasjonal kontroll over strømpolitikken. Vi må bruke norsk kraft til å sikre en lav norsk strømpris. For vår industri er det avgjørende å få mer... | By Trygve Slagsvold Vedum | Facebook
Ja til nasjonal kontroll over strømpolitikken. Vi må bruke norsk kraft til å sikre en lav norsk strømpris. For vår industri er det avgjørende å få mer...
Men jeg behøver tydligvis gjenta at vi bør skille mellom engrosmarkedet på NordPool og detaljmarkedet til private konsumenter. Det er ikke opplagt at private husholdninger er tjent med risikoen som ligger i timeprisene på NordPool. Kanskje en annen og mer forutsigbar prismodell hadde passet bedre for de fleste. Det er kanskje ikke nødvendig å legge på fullt så mye avgifter heller, når strømpris og nettleie allerede går til offentlige kasser og selskaper.
Du må selvsagt mene at strøm skal likestilles med unødvendige varer. Jeg synes ikke det. På samme måte som vei, renovasjon, vann, kloakk og ellers alt annet vi er helt avhengig av har forutsigbare priser som ikke knekker oss, burde strøm ha det samme. Du trenger ikke gjenta at markedet fungerer sånn og sånn, det har jeg fått med meg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.026
- Antall liker
- 14.593
Dagens fun fact. Etter at det europeiske gassmarkedet gikk fullstendig bananas i dag så koster 1MWh ca 180 euro i markedet. Det vil si 180*10.1/1000 = ca 1,80 kroner / kWh. En gassflaske av typen man har til grillen (den store varianten på 11kg) inneholder 140 kWh energi, altså er prisen man betalte for den på nærmeste hagesenter eller hvor man kjøpte den i samme størrelsesorden som hvor industrielle kvanta av gass handles nå om dagen. En annen måte å se det på er at man har betalt jævlig mye for gassen i utgangspunktet.
Nå om dagen er det faktisk muligens lønnsomt å grille kontra å steke i panne. Det er sikkert noen som timer når de lager middag fordi strømmen er så dyr, men tror ikke det er så mange som har latt være å grille en fin sommerdag fordi gass er så dyrt. Men det har det altså vært, kjøpt i flaskeform på plantasjen. Nå er det ganske greit.
Du må selvsagt mene at strøm skal likestilles med unødvendige varer. Jeg synes ikke det. På samme måte som vei, renovasjon, vann, kloakk og ellers alt annet vi er helt avhengig av har forutsigbare priser som ikke knekker oss, burde strøm ha det samme. Du trenger ikke gjenta at markedet fungerer sånn og sånn, det har jeg fått med meg.
Selv på unødvendige varer varierer ikke prisen med flere hundre prosent over natta. Vi lever heldigvis ikke i en slik virkelighet. Det er selvfølgelig et signal på at markedet ikke fungerer etter intensjonen. For intensjonen var vel ikke at næringsliv og husholdninger skulle gå konkurs?Jeg skjønner overhodet ikke at 5000 kW er ansett som luksusforbruk. Alle har vel ikke varmepumper eller vedfyring. En familie på 4 i et hus på 150 kvadrat f.eks. Da går det fort 4-5000 kW i de kaldeste månedene.
Og ikke et ord om at, slik det var når det ble gjort, ville tatt 20-30 år før man gikk i pluss. Videre hadde de fortsatt 20' kWh å betale i året og det er 5' kWh mer enn jeg betaler for huset mitt totalt i året... Men, forsetter det slik blir det vel solceller på taket hos meg og når taket skal tas ila noen år. I sommer som var hadde jeg ikke vurdert det en gang når det er med snø på taket jeg trenger redusert strøm fra nettet.Sånn halverer du strømregninga:
Familie har investert i mange strømsparingsløsninger
Kan et «Tesla-batteri» i kjelleren være redningen for nordmenns strømregninger? En familie fra Grimstad har halvert sin regning, men billig var det ikke.
www.nrk.no
(TLDR; bare invester mellom én og halvannen million i 50 kWh batteribank, solcelletakstein, væske-til-vann varmepumpe, solfangere, vannbåren varme ++)
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.026
- Antall liker
- 14.593
Det vil aldri gå i pluss etter kapitalkostnader, som er ganske relevant når man regnet på en millioninvestering over mange år.
Nå får astmatikere problemer som følge av ekstra vedfyring, igjen forårsaker av strømprisene. Detta er jo helt sjennialt.
– Ta på ullsokker og fyr litt mindre!
Da kulda satte inn tidlig i desember, og strømprisene nådde uante høyder, ble det fyrt opp i ovnene rundt om i de tusen hjem. Det ga høy luftforurensing i Oslo og Bergen.
www.nrk.no
Lier-Hansen er på banen. Støre kunne med fordel valgt ham i stedet for Marte Noksagt Mjøs.
Vil reforhandle kraftavtalene
Norsk Industri mener EUs kraftpolitikk truer kraftforedlende industri og vil ha nye avtaler
klassekampen.no
Nesten tomme gasslagre, lav import fra Russland, lite vind. Det blir strømmangel og høye priser av sånt.
Gass-skip snur mot Europa
Nå vender lng-skip på vei til Asia baugen mot Europa for å møte skrikende etterspørsel.
www.dn.no
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.654
- Antall liker
- 11.666
Tar meg selv i å drømme meg tilbake til den gangen intensjon og gjerning var å sørge for forsyningssikkerhet. Dvs. gå inn i vinteren med fulle magasiner.
Markedets geniale funksjon er det motsatte. Gå inn i vinteren med så lite vann som mulig i magasinene, håp på lite nedbør i løpet av høsten. For da kan vi ta kostpris x 100 pr. kWh, kjøpe ny hytte, bil og båt, samt le hele veien til banken.
Den prinsipielle forskjellen på vann som kommer ned fra himmelen og foredles til drikkevann, og vann som kommer ned fra himmelen og foredles til strøm, unnslipper meg.
Kunne du tenke deg å si noe om hvem "vi" er i det scenariet der? Vedums "private aktører" er det jo ikke.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.654
- Antall liker
- 11.666
Ja, og jeg må bøye meg i støvet, fordi mine fordommer hindret meg i å engasjere hjernen før jeg tydde til tastaturet.
"Vi" er kommuner og stat, dvs. de som produserer strømmen.
Allikevel.... NOEN (kanskje han stat, det også) har sørget for at vi har malt oss inn i dette hjørnet. Jeg husker levende hvordan det var de første gangene "vi" solgte unna alt vi maktet før vinteren kom. Det var den gangen hele den norsk strømvirkelighet ble snudd på hodet, i 1991, da dereguleringen var et faktum, og regninga ble sendt til husholdningene.
Men joda, Asbjørn, jeg vet det ikke er så enkelt å være for isolasjon. Verden går en eller annen retning, på godt og vondt.
Ser den, men strømprisene falt jo brått i 1991 og 1992, til landsmoderen fant ut at effektiviseringsgevinsten hørte hjemme i statskassen, ikke i private lommebøker, og økte avgiftene fra 1993 slik at strømregningene var tilbake på nivået før dereguleringen + litt til. Første gang strømpris + nettleie var tilbake på 1990-nivå var 1996 (etter en spektakulær godværssommer), deretter først i 2003.
Det man legger merke til med grafen er at svingingene har blitt mye større etter deregulering, og at avgiftene først økte gradvis under det regulerte regimet og deretter mye mer i ly av dereguleringen. Det er ingen gjennomsnittlig økning i kraftpris+nettleie, snarere tvert i mot. Veldig praktisk å kunne skylde på "private aktører". Kanskje man skal forstå dette som eiendomsskatt på norsk, på en måte som også gjør at de som bor i leide leiligheter må betale til statskassen?Sist redigert:
Er ikke det meste organisert som aksjeselskap i disse tider, selv om staten står der som eier? Ledelsen har gjerne bonusavtaler knyttet til omsetningstall.Ja, og jeg må bøye meg i støvet, fordi mine fordommer hindret meg i å engasjere hjernen før jeg tydde til tastaturet.
"Vi" er kommuner og stat, dvs. de som produserer strømmen.
Allikevel.... NOEN (kanskje han stat, det også) har sørget for at vi har malt oss inn i dette hjørnet. Jeg husker levende hvordan det var de første gangene "vi" solgte unna alt vi maktet før vinteren kom. Det var den gangen hele den norsk strømvirkelighet ble snudd på hodet, i 1991, da dereguleringen var et faktum, og regninga ble sendt til husholdningene.
Men joda, Asbjørn, jeg vet det ikke er så enkelt å være for isolasjon. Verden går en eller annen retning, på godt og vondt.
Det betyr at ledelsen har personlige insentiver til å kjøre prisen i taket.
Asbjørns evige "staten er eier" var utgått på dato første gang han ytret ordene.
Det er kun pengene som er igjen etter at alle regningene (som også inkluderer eventuelle påfallende gunstige lønninger og unødvendige direktørstillinger) som havner hos hainn Stat.
Nå er det ikke så mye strømmillardærer i Norge akkurat, så de pengene det er snakk om blir jevnere fordelt på mange personer, og sånn sett fremstår det ikke så ille. Men det er jo ikke akkurat slik at f.eks Hafslund ikke svømmer i penger og har tilnærmet ubegrensede budsjetter de kan kose seg med til interne tiltak, ansettelser og lønninger.
Slik var det forsåvidt for ti år siden også, så dette er ikke noe som har skjedd akkurat nå, men det er jo ikke snakk om at de får _mindre_ å rutte med i dagens markedssituasjon.
Det er nok ikke smalhans, akkurat, men utbyttet derfra har også reddet mange kommunale valgløfter for eierne.
Strømmilliardæren:
Oslo tjener store penger på høye strømpriser
Gjennom eierskapet i Hafslund e-co og Fortum Varme forventer Oslo kommune å ta ut utbytte på over 1,6 milliarder kroner neste år i takt med høyere strømpriser.
vartoslo.no
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…