DNV: Strømstøtte og kjernekraft er ikke løsningen. Venter kraftunderskudd og enda større prissvingninger på strøm i Norge om få år, og fraråder både kjernekraft og strømstøtte.
Også det siste halvåret har strømmen tatt stadige saltoer, og svingt mellom to kroner per kilowattime i januar, til negative priser når det blåser friskt på kontinentet.
Frem mot 2030 vil prissvingningene øke ytterligere, venter DNVs forskningsleder Sverre Alvik. Han har liten tro på at det kommer noe særlig med ny kraft de neste ti årene, mens forbruket vil stige markant.
Tirsdag legger han frem en rapport for strømmarkedet globalt, men har også gjort beregninger for Norge.
– Vi går fra et kraftoverskudd på 15 terawattimer (TWh) i dag til et underskudd på 5–10 TWh i et år med normal nedbør her til lands. Da blir vi mer avhengig av import og den prisen som settes i markedet. Svingningene forsterkes av underskudd fordi man ikke kan produsere vannkraft når som helst, og strømprisene blir neppe lavere frem mot 2030, sier Alvik.
Så langt har regjeringen løst høye strømpriser med strømstøtte til både husholdninger og storindustri.
– Ordningen med strømstøtte til husholdningene er uheldig og virker mot sin hensikt fordi den ikke reduserer forbruket. Det trenger vi når vi går mot underskudd, sier Alvik.
Tidligere i år tok avtroppende Statnett-sjef Hilde Tonne til orde for det samme, men fikk kraftig kritikk fra en rekke hold. Ikke lenge etter varslet hun sin avgang.
– I stedet for at staten tar 90 prosent av de høye strømregningene, bør man finne en annen måte å drive fordelingspolitikk på, sier Alvik.
Han peker på at halvparten av strømmen brukes av husholdninger, og at høye priser er virkemiddelet som må til for å få forbruket ned.
Han mener den lave utbyggingstakten av ny kraft betyr at vi litt etter litt sier nei til det grønne skiftet fordi det ikke er ny kraft tilgjengelig. En rekke steder i landet har det lenge vært for lite kraft tilgjengelig for bedrifter som vil legge om til mer klimavennlig drift eller starte ny. De neste årene vil dette forverres.
Den store innsatsen må legges i å få mye ny og grønn kraft, mener Alvik.
Stadig flere ser kjernekraft som løsningen, og enkelte kommuner har også åpnet for bygging av kjernekraft lokalt.
Det har Alvik liten tro på.
– I et fornybart og variabelt strømsystem, er det ikke kjernekraft som løser utfordringene best. Mye fornybar kraft betyr svingninger i prisene, og det må tas høyde for at strømprisene i en del timer er nede i null. Det er lite gunstig for kjernekraft, som ikke kan skru opp og ned produksjonen på en fornuftig måte, i motsetning til vann- og gasskraft.
Noen ser muligheter i at kjernekraftverk da kan forsyne store strømbrukere med jevnt forbruk, for eksempel datasentre, i et lukket system utenfor nettet.
– Man må alltid ha en reserve for en stor strømforbruker, for eksempel til vedlikehold eller annen stans. Da trenger man en kobling til nettet, og da er man like langt. Da vil nok mange heller velge Sverige eller Frankrike som har kompetanse på kjernekraft.
Alvik peker på at erfaringen med kjernekraft de siste årene viser at utbygginger har kostet vesentlig mer og tatt mye lengre tid enn planlagt. De nye mindre reaktorene som er under utvikling i blant annet Canada, USA og Storbritannia, har til gode å levere et ferdig produkt, og flere har forsinkelser.
– De små og mobile kjernekraftverkene vil ikke kunne konkurrere med vindkraft på kost, og det vil bli enda vanskeligere når kraftprisene faller noe frem mot 2040, sier Alvik.
Dersom det blir satsing på kjernekraft i Norge, tror forskningslederen at det ikke er realistisk å få et anlegg i gang før tidligst i 2040.
Omfattende regelverk, bygging av kompetanse og sørge for sikker lagring er blant det som tar lang tid å få på plass.
Han mener at i land som har liten egenkraft, kan kjernekraft sørge for nødvendig energisikkerhet, men peker på at Norge er godt sikret gjennom vannkraften.
Alvik mener løsningen for Norge ligger i storstilt utbygging av vindkraft, og en del solkraft. Han er ikke i tvil om at det vil bli svært lønnsomt.
– Vannkraft er uovertruffent å kombinere med vind og sol, fordi vannkraften kan skrus opp og ned på sekundet. Det som er underkommunisert, er hvor mye vannkraften vil øke i verdi når vi bygger ut vindkraft. Vannkraften bør spares til man trenger den, og selges når prisene er høye. Inntektene kommer oss alle til gode fordi den norske kraften i all hovedsak er eid av stat og kommuner.
For å få ut det unike inntektspotensialet som ligger i å være Europas største produsent av vannkraft, må vannet brukes bedre, mener Alvik.
Han rister på hodet av dem som vil ha minimal kraftutveksling med utlandet, og kaller det en utopi. Han venter at forståelsen for dette vil vokse ettersom kraftunderskuddet øker.
– Det trengs flere kabler til utlandet og bedre nett for å sikre bedre flyt og større kapasitet dit hvor vinden ikke blåser. Nettet må brukes smartere, blant annet med hjelp av kunstig intelligens. Vi bør også satse mer på pumpekraft for å utnytte vannet bedre. At vindforholdene nord for Stad er annerledes enn i Nordsjøen kan også utnyttes til vår fordel.
Mandag ble det klart at regjeringen, med støtte fra SV, allerede neste år legger opp til å støtte utbygging av flytende vindkraft med 35 milliarder kroner for å få 5–10 TWh som kan brukes til å elektrifisere olje- og gassplattformer.
Det mener Alvik er en god idé.
– At olje- og gassnæringen må sørge for egen strøm, er fornuftig når Norge er på vei inn i et strømunderskudd. Finansieringen har ikke jeg noe syn på. Men regningen vil uansett komme tilbake til samfunnet fordi næringen kan trekke fra nesten alle utgifter på skatten, uansett.