Alt til hus og bolig Strømprisene?

[OMF]

Noen som ser noe i dette bildet som gjør at det ikke er så relevant å sammenligne norske strømpriser med tyske priser for å forklare at kablene ikke gir økt pris i Norge.

 

[Roald]

Minner igjen om at Norge har hatt utveksling med omverdenen i flere tiår og også stort sett europeiske kraftpriser i flere tiår. Det er ikke noe av dette som er spesielt nytt, det store nye de siste årene har vært selve nivået på prisene. I Nord er det nå my "innestengt" kraft, det er ikke fordi Norge har bygget ut masse men fordi Sverige har gjort det i form av vindkraft de siste årene. Historisk har krafteksporten fra overskuddsrområdet Nord-Norge gått via Sverige som har veldig mye større overføringskapasitet i nord-sør-retning enn hva Norge har. Men denne, så stor som den enn er, er nå heller ikke tilstrekkelig og det har oppstått et ofte stort prisskille også mellom nord og sør i Sverige og det helt uten at Sverige plutselig har fått mye ny kapsitet mot utlandet.

Norge har altså hatt "tyske" kraftpriser i lang tid uten en eneste kabel dit, ref grafen Asbjørn la ut for litt siden for eksempel. Men siden gassprisene (og følgelig strømprisene) begynte å stige og etter hvert gikk til dit ingen skulle tru at nokon kunne bu sammenfalt sånn ca i tid med åpning av to nye kabler trodde "alle" og gjør det i stor grad fortsatt, at det var de nye kablene som gjorde at vi plutselig fikk drithøye priser. Som nevnt til det kjedsommelige ville prisene vært drithøye uansett men noe mindre drithøye enn hva de faktisk var. Det hjalp heller ikke at Statkraft med flere pøste på med produksjon til eksport da prisene begynte å bli høye eller at det kom relativt lite nedbør senere slik at flyllingskraden i Sør-Norge var svært lav.

For øvrig er det bare en liten andel av den teoretiske kapasiteten som faktisk brukes til eksport. I 2022 - året med de høyeste prisene - var netto eksport ut av sørlige Norge så godt som null.

Ja vi har hatt utveksling men uten nok kapasitet til tilsvarende prissmitte som nå, og ja vi hadde tilsvarende Tyske priser før de skrotet kjernekraft og spørsmålet er jo om de kablene som eksisterte da førte til prissmitte eller om prisene på kraft lå der den burde med tanke på produksjonskost.

Norge eksporterte strøm tilsvarende årsforbruket i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bodø, Sarpsborg, Fredrikstad, Bærum og skulle man gjort noe fornuftig for å sikre kraftforsyningen i Norge ville man brukt alle disse milliardene til utenlanskablene på å bedre det Norske nettet samt fornyet en del av turbinene til vannkraften.

Hvor enn dere vrir på det så har de siste kablene gått med nitti prosent eksport siden de åpnet og nedtapping av regulerbar kraft har intet med forsyningssikkerhet å gjøre.

 

[Asbjørn]

Ja vi har hatt utveksling men uten nok kapasitet til tilsvarende prissmitte som nå, og ja vi hadde tilsvarende Tyske priser før de skrotet kjernekraft og spørsmålet er jo om de kablene som eksisterte da førte til prissmitte eller om prisene på kraft lå der den burde med tanke på produksjonskost.

Norge eksporterte strøm tilsvarende årsforbruket i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bodø, Sarpsborg, Fredrikstad, Bærum og skulle man gjort noe fornuftig for å sikre kraftforsyningen i Norge ville man brukt alle disse milliardene til utenlanskablene på å bedre det Norske nettet samt fornyet en del av turbinene til vannkraften.

Hvor enn dere vrir på det så har de siste kablene gått med nitti prosent eksport siden de åpnet og nedtapping av regulerbar kraft har intet med forsyningssikkerhet å gjøre.

OK. Så hvorfor har prisforskjellen mellom Norge og Tyskland økt etter at de siste to kablene kom i drift? Det ser vitterlig ut som «negativ prissmitte».

 

[Roald]

Det trenger ikke være spesielt vanskelig, Tyskland har større problemer enn det kablene fra Norge kan løse ergo vil økningen være større enn prissmitteøkningen I Norge.

 

[OMF]

OK. Så hvorfor har prisforskjellen mellom Norge og Tyskland økt etter at de siste to kablene kom i drift? Det ser vitterlig ut som «negativ prissmitte».

 

[Zombat]

Midtnorsk debatt Ingenting hindrer staten i å betale nettleia for alle Trond Andresen Trondheim

 

[weld77]

Midtnorsk debatt Ingenting hindrer staten i å betale nettleia for alle Trond Andresen Trondheim

Hvorfor i huleste skulle staten dekke nettleien for alle i Norge? Og om de så gjorde så ville det nødvendigvis tyte ut på en annen budsjettpost i staten men så lang klarer åpenbart ikke vedkommende som har skrevet den kronikken å tenke. Staten kan også gi alle borgere i Norge en sum penger de kan bruke på hva de vil, gi gratis barnehage til alle som vil, øke kontantstøtten, øke trygdeytelser, betale offentlig ansatte bedre lønn, senke skattene til private og/eller bedrifter, fjerne arbeidsgiveravgiften, kutte momsen på grunnleggende varer og tjenester, fjerne formueskatt, øke barnetrygden, dele ut gratis ved til folk som sliter med å holde det varmt, gi mye større støtte til energieffektivisering og en rekke andre ting.

hvorfor det neket som har skrevet den kommentaren der er så oppsatt på akkurat nettleie må foglarna veta.

Kanskje vi brude sette kommunale avgifter til null i samme slengen. Vann i springen, å kunne skylle ned i dass og få hentet søpla kvalifiserer også som infrastruktur. Ditto gjør innfartsårer rundt byene som har bompenger eller generelt veiprosjekter, også dit ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Nettleie er endatil priset til et sted rundt selvkost - på linje med andre naturlige offentlige monopoler. Kanskje den lokale nettleverandøren burde koble vedkommende fra og spørre hva han ville betale for å bli koblet på igjen? Det er garantert fryktelig mye mer enn hva han betaler i nettleie.

 

[4-string]

Et sted rundt selvkost, om man ser bort fra moms og elavgift.

 

[weld77]

Et sted rundt selvkost, om man ser bort fra moms og elavgift.

Elavgift er ren skatt og har ikke noe med nettleie å gjøre. Moms er vel heller ikke spesielt relevant for næringsvirksomhet som fakturerer moms i sisteledd. Kraftkrevende industri er også fritatt for denne (ellers ville den vært forsvunnet fra nasjonen for lenge siden).

Jeg har heldigvis aldri hatt "gleden" av å ha Trond Andresen som foreleser da jeg aldri hadde Reg.Tek. men det er ikke sepsielt vanskelig å finne tidligere studenter på Gløshaugen som mener at fyren er sprøyte gal. Han underviste i Reg.Tek. eksemplifisert med hvordan man politisk kunne detaljregulere hele økonomien med den politisk direkte styrte sentralbanken som en sentral aktør.

 

[4-string]

Det har så absolutt noe med nettleie å gjøre for den som betaler. At det rent teknisk er skatt og avgift forandrer ikke så mye,
forbruker må betale og statskassen revner.

 

[weld77]

Det har så absolutt noe med nettleie å gjøre for den som betaler. At det rent teknisk er skatt og avgift forandrer ikke så mye,
forbruker må betale og statskassen revner.

Staten kan også bare kutte skattene om den vil. Eller avgiftene. Eller begge deler.

det er imponerende hvor lite prinsipielt noen er i stand til å tenke. Som om nettleie var eneste sted der offentlige Norge kunne kutte kostnadene for folk og fe.

men som hardbarka kommunist (som er hva han faktisk er) så kan man jo ikke si slikt men henger seg opp i nettleie som om det var noe heeelt annet enn generelle offentlige kostnader.

 

[lars_erik]

Flate skatter og avgifter slår feil ut, nettopp fordi de er like for alle. Den progressive beskatning er hva vår fordelingspolitikk er tuftet på. Flate skatter og avgifter må derfor være lavest mulig, og benyttes forsiktig.

 

[weld77]

Flate skatter og avgifter slår feil ut, nettopp fordi de er like for alle. Den progressive beskatning er hva vår fordelingspolitikk er tuftet på. Flate skatter og avgifter må derfor være lavest mulig, og benyttes forsiktig.

Nettleie er ikke flat, den er proporsjonal med forbruk. Storforbruker (over 100.000 kWh) betaler også masse effektavgift.

bor du lite og trangt betaler du lite nettleie. Har du en diger trekkfull villa betaler du mye.

for privatpersoner er nettleie mer eller mindre fullstendig en funksjon av bosituasjon og følgelig en progressiv beskatning av generell velstand - riktig nok med betydelige variasjoner på individnivå. Moms er mye verre sånn sett.

uansett hva man måtte mene om dette så bør man alltid ha i bakhodet at Trond Andresen er sprø som et knekkebrød.

 

[4-string]

Staten kan kutte, både der og andre steder.

Jeg har ikke lest, eller kommentert, det han skriver. Jeg kommenterte bare din påstand om at nettleie er noe rundt selvkost.

Det som kanskje skiller strøm fra en del annet er at strømmen vi produserer jo skal være så ren og klimavennlig, altså ikke noe miljø- eller klimaargument
som for olje eller bilkjøring for eksempel. Det handler kun om inntekter.

Leste nettopp at både Østfold og Buskerud går på underskudd i flere hundremillionersklassen etter splittingen av Viken. Da er det jo hyggelig for Østfold fylkeskommune med 157.5mill i utbytte fra Østfold Energi. Totalt betalte selskapet ut 350 mill i utbytte. Resten av milliardinntektene havner vel stort sett i statskassa, og etter hva man kan lese seg til på ØEs hjemmesider finansierer dette utelukkende ting alle kan like som "skole, helse og andre viktige tjenester".

Dette motiverer nok aksjonærene til best mulig drift av sine kommuner og fylkeskommuner, skikkelig incentiv det der. Interessant hvordan dette virker stikk motsatt av f.eks. trygdemottakere og lavtlønte, de motiveres visst av alltid å ha litt for lite å rutte med.

 

[weld77]

Jeg er mest fascinert over at noen legger ut noe av Trond Andresen som god tenking. Om man har fulgt litt med i norsk debatt de siste 20 årene så er det noe man sjeldent gjør. Men basal kvalitetskontroll er ikke så farlig så lenge man heier på det rette laget, det er denne tråden et strålende eksempel på. For er par års tid siden da der var på det dyreste ble også spettet en slags helt for den lille mann. Da burde det kanskje ringt noen bjeller men der gjorde det åpenbart ikke.

Minner igjen om at Norge har like mye kabel (faktisk mer om man skal være nøye på det) enn den gang da, kraftmarkedet er uendret og Tyskland har stengt ned masse kjernekraft men prisene er noe helt annet. Dette er et utmerket eksempel på et lass av folk som mente veldig mye om noe de ikke skjønte en dritt av.

eneste grunn til at prisene i nord ikke er skyhøye er utveksling mot utlandet, det har aldri vært mindre vann i magasinene der oppe enn nå.

 

[Voff]

eneste grunn til at prisene i nord ikke er skyhøye er utveksling mot utlandet, det har aldri vært mindre vann i magasinene der oppe enn nå.

Magasinene er alltid fulle på denne tiden av året i Nords Norge medmindre de slipper alt ut noe de gjør. Dette er banditter som stjeler ressurser som tilhører det norske folk. Dette er markedsfundamentalisme dratt ut til det helt bissarre. Noen ler seg skakk hele veien til banken. Og vi har folk som forsvarer fanskapet.

 

[Gubra]

Er magasinene fulle på våren?

 

[weld77]

Magasinene er alltid fulle på denne tiden av året i Nords Norge medmindre de slipper alt ut noe de gjør. Dette er banditter som stjeler ressurser som tilhører det norske folk. Dette er markedsfundamentalisme dratt ut til det helt bissarre. Noen ler seg skakk hele veien til banken. Og vi har folk som forsvarer fanskapet.

I den virkelige verden er magasinene normalt på sitt aller laveste nivå gjennom året rundt disse tider siden snøsmeltingen straks starter for alvor. Hvordan du generelt vil få til at magasinene alltid er fulle i mitdten av mai er litt vanskelig å skjønne.



Ideen om at magasineiere slipper ut vann gjennom vinteren bare for å være kjipe med folk i ladets nordligste fylker er i det minste interessant, det skal du ha. Hadde dette systemet i sin helhet vært politisk styrt så hadde man vel bare vedtatt at det skulle vært mer nedbør?

 

[Asbjørn]

Hvem bryr seg om den virkelige verden hvis det kommer i veien for å spy edder og galle over EU, Acer, EØS, og norske politikere?

På den andre siden, selvfølgelig kan norske myndigheter bestemme å kreve inn nettleien som inntektsskatt i stedet, akkurat som man kan velge å avskaffe bompenger, trikkebilletter, renovasjonsavgifter eller egenandeler hos legen og dekke det også med andre skattepenger. Avveiningen er i hvor stor grad de som bruker en offentlig tjeneste skal betale for den vs i hvor stor grad den skal dekkes av andre.

Som weld77 skriver er nettleie nokså treffsikkert, i den forstand at det skattlegger de som bruker infrastrukturen samtidig med at den er nokså progressiv mht betalingsevne. Stort hus = mye strøm = høy nettleie (og elavgift). I mangel på «normal» beskatning av fast eiendom som i de fleste andre land er nok dette en integrert del av det norske skattesystemet. Hain stat og ho kommune skal ha en del penger, på den ene eller andre måten. Fortjenesten fra produksjon, transport og salg av strøm går rett i offentlige kasser.

 

[4-string]

Høyresiden har lett for å kritisere høyt skattetrykk og be om reduksjon i offentlige utgifter som en motgift. Høye avgifter derimot ser ikke ut til å være samme problem.

De kommunale oppgavene er nøyaktig de samme i kommuner som ikke har kraftinntekter som i de kommunene som svømmer i kraftinntekter, og innbyggerne i disse fattigkommunene betaler like mye for strømmen som innbyggerne i kraftkommunene. Ser ikke helt at dette er den beste måten å finansiere norsk velferd på.

 

[pedal]

Høyresiden har lett for å kritisere høyt skattetrykk og be om reduksjon i offentlige utgifter som en motgift. Høye avgifter derimot ser ikke ut til å være samme problem.

Skatt og avgift er ikke samme sak. Elavgiften er feks noe alle må betale, uten at det får noen videre konsekvenser utover at det svir for den enkelte. Mens feks doblingen av formuesskatten har utløst en investorflukt. Staten drar inn noen kortsiktige kroner, men taper mer på lang sikt. Det har man erfart i alle sammenlignbare land.

De kommunale oppgavene er nøyaktig de samme i kommuner som ikke har kraftinntekter som i de kommunene som svømmer i kraftinntekter, og innbyggerne i disse fattigkommunene betaler like mye for strømmen som innbyggerne i kraftkommunene. Ser ikke helt at dette er den beste måten å finansiere norsk velferd på.

Norge har utjevningsregler mellom kommunene. De som drar inn over snittet, må dele med de som ligger under snittet.

 

[4-string]

Så når forbruket finansieres over skatteseddelen er det sløseri, mens når det er avgiftsfinansiert så er det tut og kjør.

En annen vesentlig forskjell på skatt og avgift i denne sammenhengen er at skatt ikke finansierer et helt unødvendig mellomledd i form av strømselskapene.

Edit: de må dele, men ikke alt.

Inntekt fra konsesjonskraft, konsesjonsavgift og utbytte er inntekter som faller utenfor inntektsutjevningen. Kommuner med kraftinntekter har et større handlingsrom enn kommuner uten kraftinntekter som ellers er like. Naturressursskatt er en inntekt som hører inn under inntektsutjevningen og som dermed deles med kommunefellesskapet, men også disse inntektene bidrar til at de med slike inntekter isolert sett stiller sterkere enn andre.

Kommunesektorens inntekter fra kraftproduksjon 2021 - KS

www.ks.no

 

[Asbjørn]

Så når forbruket finansieres over skatteseddelen er det sløseri, mens når det er avgiftsfinansiert så er det tut og kjør.

Mulig de må dele, men det er langt unna å faktisk jevne ut forskjellene.

En annen vesentlig forskjell på skatt og avgift i denne sammenhengen er at skatt ikke finansierer et helt unødvendig mellomledd i form av strømselskapene.

Hva tenker du om moms og momsregnskap?

 

[Aurora]

Høyresiden har lett for å kritisere høyt skattetrykk og be om reduksjon i offentlige utgifter som en motgift. Høye avgifter derimot ser ikke ut til å være samme problem.

De kommunale oppgavene er nøyaktig de samme i kommuner som ikke har kraftinntekter som i de kommunene som svømmer i kraftinntekter, og innbyggerne i disse fattigkommunene betaler like mye for strømmen som innbyggerne i kraftkommunene. Ser ikke helt at dette er den beste måten å finansiere norsk velferd på.

Nå er det vel flere av de store kraftkommunene som har billig strøm til kommunens innbyggere som klausul...

 

[4-string]

Ja, og det understreker vel poenget.

 

[Bånnulka]

Er så glad for at jeg har solceller på hytte og hus. Hytta går i null. Betaler for cirka 4000kwh på huset I året. Kansje det blir mindre avhenger på sola utover. Solkontoen bare vokser om dagen. Elbil kommer så får en kan kan bruke batteriet til strøm på huset om kveld og natt. Gass til varmtvann kommer.

 

[Tweedjakke]

Det er mykje interessant om både kraftøkonomi og -politikk i denne tråden.

No ser eg at Sverige har bestemt seg for å ikkje leggja ny kabel til Tyskland.

Sverige sier nei til ny strømkabel til Tyskland

Sverige har avslått søknaden om å bygge en ny strømkabel fra Skåne til Tyskland. Regjeringen mener at det tyske kraftmarkedet ikke er effektivt, og at det kan føre til høyere strømpriser.

www.vg.no

 

[SAL]

Til og med svenskene har forstått det, imponerende!

Mvh.
SAL

 

[BeetleBug]

DNV: Strømstøtte og kjernekraft er ikke løsningen. Venter kraftunderskudd og enda større prissvingninger på strøm i Norge om få år, og fraråder både kjernekraft og strømstøtte.

Også det siste halvåret har strømmen tatt stadige saltoer, og svingt mellom to kroner per kilowattime i januar, til negative priser når det blåser friskt på kontinentet.

Frem mot 2030 vil prissvingningene øke ytterligere, venter DNVs forskningsleder Sverre Alvik. Han har liten tro på at det kommer noe særlig med ny kraft de neste ti årene, mens forbruket vil stige markant.

Tirsdag legger han frem en rapport for strømmarkedet globalt, men har også gjort beregninger for Norge.

– Vi går fra et kraftoverskudd på 15 terawattimer (TWh) i dag til et underskudd på 5–10 TWh i et år med normal nedbør her til lands. Da blir vi mer avhengig av import og den prisen som settes i markedet. Svingningene forsterkes av underskudd fordi man ikke kan produsere vannkraft når som helst, og strømprisene blir neppe lavere frem mot 2030, sier Alvik.

Så langt har regjeringen løst høye strømpriser med strømstøtte til både husholdninger og storindustri.

– Ordningen med strømstøtte til husholdningene er uheldig og virker mot sin hensikt fordi den ikke reduserer forbruket. Det trenger vi når vi går mot underskudd, sier Alvik.

Tidligere i år tok avtroppende Statnett-sjef Hilde Tonne til orde for det samme, men fikk kraftig kritikk fra en rekke hold. Ikke lenge etter varslet hun sin avgang.

– I stedet for at staten tar 90 prosent av de høye strømregningene, bør man finne en annen måte å drive fordelingspolitikk på, sier Alvik.

Han peker på at halvparten av strømmen brukes av husholdninger, og at høye priser er virkemiddelet som må til for å få forbruket ned.

Han mener den lave utbyggingstakten av ny kraft betyr at vi litt etter litt sier nei til det grønne skiftet fordi det ikke er ny kraft tilgjengelig. En rekke steder i landet har det lenge vært for lite kraft tilgjengelig for bedrifter som vil legge om til mer klimavennlig drift eller starte ny. De neste årene vil dette forverres.

Den store innsatsen må legges i å få mye ny og grønn kraft, mener Alvik.

Stadig flere ser kjernekraft som løsningen, og enkelte kommuner har også åpnet for bygging av kjernekraft lokalt.

Det har Alvik liten tro på.

– I et fornybart og variabelt strømsystem, er det ikke kjernekraft som løser utfordringene best. Mye fornybar kraft betyr svingninger i prisene, og det må tas høyde for at strømprisene i en del timer er nede i null. Det er lite gunstig for kjernekraft, som ikke kan skru opp og ned produksjonen på en fornuftig måte, i motsetning til vann- og gasskraft.

Noen ser muligheter i at kjernekraftverk da kan forsyne store strømbrukere med jevnt forbruk, for eksempel datasentre, i et lukket system utenfor nettet.

– Man må alltid ha en reserve for en stor strømforbruker, for eksempel til vedlikehold eller annen stans. Da trenger man en kobling til nettet, og da er man like langt. Da vil nok mange heller velge Sverige eller Frankrike som har kompetanse på kjernekraft.

Alvik peker på at erfaringen med kjernekraft de siste årene viser at utbygginger har kostet vesentlig mer og tatt mye lengre tid enn planlagt. De nye mindre reaktorene som er under utvikling i blant annet Canada, USA og Storbritannia, har til gode å levere et ferdig produkt, og flere har forsinkelser.

– De små og mobile kjernekraftverkene vil ikke kunne konkurrere med vindkraft på kost, og det vil bli enda vanskeligere når kraftprisene faller noe frem mot 2040, sier Alvik.

Dersom det blir satsing på kjernekraft i Norge, tror forskningslederen at det ikke er realistisk å få et anlegg i gang før tidligst i 2040.

Omfattende regelverk, bygging av kompetanse og sørge for sikker lagring er blant det som tar lang tid å få på plass.

Han mener at i land som har liten egenkraft, kan kjernekraft sørge for nødvendig energisikkerhet, men peker på at Norge er godt sikret gjennom vannkraften.

Alvik mener løsningen for Norge ligger i storstilt utbygging av vindkraft, og en del solkraft. Han er ikke i tvil om at det vil bli svært lønnsomt.

– Vannkraft er uovertruffent å kombinere med vind og sol, fordi vannkraften kan skrus opp og ned på sekundet. Det som er underkommunisert, er hvor mye vannkraften vil øke i verdi når vi bygger ut vindkraft. Vannkraften bør spares til man trenger den, og selges når prisene er høye. Inntektene kommer oss alle til gode fordi den norske kraften i all hovedsak er eid av stat og kommuner.

For å få ut det unike inntektspotensialet som ligger i å være Europas største produsent av vannkraft, må vannet brukes bedre, mener Alvik.

Han rister på hodet av dem som vil ha minimal kraftutveksling med utlandet, og kaller det en utopi. Han venter at forståelsen for dette vil vokse ettersom kraftunderskuddet øker.

– Det trengs flere kabler til utlandet og bedre nett for å sikre bedre flyt og større kapasitet dit hvor vinden ikke blåser. Nettet må brukes smartere, blant annet med hjelp av kunstig intelligens. Vi bør også satse mer på pumpekraft for å utnytte vannet bedre. At vindforholdene nord for Stad er annerledes enn i Nordsjøen kan også utnyttes til vår fordel.

Mandag ble det klart at regjeringen, med støtte fra SV, allerede neste år legger opp til å støtte utbygging av flytende vindkraft med 35 milliarder kroner for å få 5–10 TWh som kan brukes til å elektrifisere olje- og gassplattformer.

Det mener Alvik er en god idé.

– At olje- og gassnæringen må sørge for egen strøm, er fornuftig når Norge er på vei inn i et strømunderskudd. Finansieringen har ikke jeg noe syn på. Men regningen vil uansett komme tilbake til samfunnet fordi næringen kan trekke fra nesten alle utgifter på skatten, uansett.

 

[Aurora]

Millionlønn-mafiaen mener Ola Hvermandsen slipper for billig unna...

NVE mener strømstøtten er for raus

Ordningen med strømstøtte er så god at det bidrar til å hindre energieffektivisering, mener NVE-direktør Kjetil Lund.

e24.no

 

[Roald]

Føyer seg pent inn i rekken av overbetalte idioter som laller seg inn I en innbilt virkelighet av at Norges befolkning ønsker å omgjøre landet til en eneste stor industripark bekostet med fellesskapets midler slik at grønnkledde svindlere kan le hele veien til banken.

Jeg tipper motstanden vil øke betraktelig mot nye kabler når mer og mer av løgnene blir avslørt og selvpåført kraftunderskudd overbeviser ingen.

 

[lars_erik]

Det minner om fordums tider, da de bemidlede skulle fortelle arbeiderne hvilken velsignelse det var å få dårlig lønn, lange arbeidsdager, være fattig, hvor det skulle lite til for å miste jobben. Ut fra det oppsto arbeiderbevegelsen, hvor høyrekreftene mistet makten de hadde. Nå er vi der.

 

[Elmer]

Havvindeventyret blir enda mer eventyrlig for meg. Eller ? Tre ganger dyrere enn vannkraft det tilsier at de benytter prod.kostnader på vannkraft på hele 45øre/Kwh , de tallene som man vanligvis operer med er vel ca 13 øre/Kwh. Hva legger de til grunn for sine beregninger ? Litt sminking av grisen?

Forstår ikke den voldsomme optimismen ift kostnader. Virker som uansett hvilke som helst tall man hadde kommet frem til, så er det bra uansett.
Lønnsomt ? Ut i fra hvilke strømpriser ?



NVE med nye prisanslag for flytende havvind – blir tre ganger dyrere enn vannkraft (bt.no)

 

[weld77]

Havvindeventyret blir enda mer eventyrlig for meg. Eller ? Tre ganger dyrere enn vannkraft det tilsier at de benytter prod.kostnader på vannkraft på hele 45øre/Kwh , de tallene som man vanligvis operer med er vel ca 13 øre/Kwh. Hva legger de til grunn for sine beregninger ? Litt sminking av grisen?

Sannsyneligvis at når man sammenligner nybygg så må man se på hva det koster å bygge ny vannkraft regner jeg med. Da er jo den faktiske kostnaden langt høyere enn produksjonsprisen siden det er mye kapitalkostnader som skal forrentes.

Her er NVE sine tall

Den mørkeblå er investeringskost, den lyseblå er driftskost. Grå er brenselkost som da rimelig nok er 0 for all fornybar.

 

[PederP]

Slik kan Haldens nye kjernekraftverk bli

Ny rapport viser at 28 SMR-reaktorer plassert 14 steder i Norge krever 3962 ansatte. Svært mange av disse kan rekrutteres fra olje- og gassindustrien. Det første kjernekraftverket i Norge kan komme i drift innen 10 år.

www.tu.no

 

[Asbjørn]

Her er NVE sine tall

De tallene er ganske interessante, spesielt hvis den prikkede linjen er estimert markedspris. Små vannkraftverk, landbasert vindkraft, store vannkraftverk, bakkemontert solar og bunnfast havvind er lønnsomme. Store takbaserte solaranlegg og atomkraftverk er de minst ulønnsomme av de ulønnsomme, mens flytende havvind og alt fossilt ser nokså håpløst ut.