Troen kan være en sterkt kraft, - uansett hva man tror på.... bør jo ikke være helt ukjent nettopp her på HFS... 
Alt til hus og bolig Strømprisene?
- Trådstarter MrSpock
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
La han fryse og samtidig unngå at denne tråden sporer helt av.
Steffen Syvertsen - Direktør Å energi og styreleder i Fornybar Norge postet nylig ett innlegg i DN som har mye omtale her i Agder. Innlegget er bak betalingsmur men jeg legger det ut her sammen med motsvaret fra redaktøren i FVN:
Kabelkutt? Takk og pris for Støre og Solberg | DN
Det er vanskelig å tenke seg noe mer usympatisk enn en styrtrik krigsprofitør som vil kutte kraftforsyning til andre land mens vi ser sabotasje mot infrastruktur og er midt i det grønne skiftet.www.dn.no
Kabelkutt? Takk og pris for Støre og Solberg
Det er vanskelig å tenke seg noe mer usympatisk enn en styrtrik krigsprofitør som vil kutte kraftforsyning til andre land mens vi ser sabotasje mot infrastruktur og er midt i det grønne skiftet.
Strømprisene svinger, og det vil de fortsette med. Det mest forutsigbare rundt strømprisene er politikere på ytterkantene som krever kabelkutt når strømprisene i noen få timer en eneste dag i året når ekstraordinære høyder. De sier ikke et ord når de samme kablene noen timer senere bidrar til svært lave priser.
Mange husker avisoverskriftene da Sør-Norge fikk rekordpris i én time 12. desember i fjor. Da er det samtidig verdt å minne om at omtrent hver helg fra midten av april til midten av oktober var spotprisen for strøm null kroner eller lavere, såkalt negativ pris.
Hovedårsaken til at strømprisene i Norge, Norden og Nord-Europa svinger mer enn før, er at produksjonen av strøm i økende grad er avhengig av været. I det nordiske kraftmarkedet dominerer vannkraft, fulgt av vindkraft på land og kjernekraft fra Sverige og Finland. I Tyskland og Storbritannia bygges det ut vind- og solkraft i høyt tempo, mens kullkraft gradvis fases ut.
Dette skyldes hverken hodeløs teknologibegeistring eller profittjagende energiselskaper. Det skjer fordi de fleste ansvarlige politikere og markedsaktører vet at utslipp av klimagasser, særlig fra fossilt kraftforbruk, øker tempoet i en klimakrise som for lengst har vist seg gjennom voldsomme oversvømmelser, ødeleggende tørke og hyppige skogbranner.
Å kutte kabler for utveksling av ren strøm i et slikt scenario, er det minst solidariske et land kan gjøre.
Denne proteksjonismen mot omverdenen finner vi også internt i Norge. Om vi satser på å fjerne flaskehalsene i strømnettet mellom de ulike prisområdene, vil strømprisene bli jevnere fordelt. Men i den nordlige delen av landet vårt, med svært lave kraftpriser blant annet som følge av kabelforbindelser til Sverige, er det motstand. Der vil de vernes mot prisene fra Sør-Norge, mens man i Agder irriterer seg over at området «eksporterer kraft» til Østlandet.
Til tross for at Sør-Norge isolert har overskudd av kraftproduksjon, har strømkundene der samtidig gjennomgående de høyeste strømprisene i landet. Irritasjonen er derfor forståelig.Alle de undersjøiske utvekslingskablene er koblet til Agder, som gjør at fylket er mest utsatt for prissvingningene fra Nord-Europa. I det lengre bildet er svaret å bygge ut nettet slik at flaskehalsene forsvinner. I det korte bildet er strømstøtten en god løsning for vanlige forbrukere.
De store, kraftintensive bedriftene, som gjerne protesterer mest høylytt, har som regel langsiktige og gunstige kraftavtaler. Mindre bedrifter kunne sikret seg mot pristopper med fastprisavtaler, men velger stort sett å ikke gjøre det, fordi man i sommerhalvåret har ganske gunstige priser.
Nå diskuteres fornyelsen av de to eldste kablene for kraftutveksling med Danmark. Både Danmark og Sverige har reagert kraftig på politiske signaler om at kablene ikke vil bli fornyet, og har dermed gitt enkelte norske politikere anledning til å ta en nasjonalistisk posisjon: Det er vi som bestemmer, hverken dansker eller svensker. Derfor takk og pris for Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Begge har understreket at kraftutveksling er nødvendig, og begge har vært tydelige på at kablene først skal utredes grundig av Statnett før det tas en beslutning.
En ansvarlig energipolitikk trenger langsiktige og gjennomtenkte styringspartier, ikke kortsiktig proteksjonisme. Norge trenger et godt forhold til resten av Europa. Dels fordi Europa er vårt viktigste eksportmarked. Men også fordi vi er avhengige av Europa og europeisk velvilje når det gjelder sikkerhet, helsekriser og gunstige betingelser i saker som er viktige for oss.
Den avhengigheten blir ikke mindre med Donald Trump som sjef i Det hvite hus og gjentatte sabotasjeaksjoner mot det nordiske kraftsystemet.Her er svaret fra Eivind Ljøstad - Sjefredaktør i FVN:
(+) «Harselerer med egne eiere og alle som er mot strømkabler»
Sjefredaktør Eivind Ljøstad kommenterer.
www.fvn.no
Kaptein Kabeltann
Kongen på strømhavet, Steffen Syvertsen, harselerer med egne eiere og alle som er mot strømkabler. Og han latterliggjør lokale næringslivsledere som klager på strømprisen. I et innlegg i Dagens Næringsliv dundrer Å Energi-sjefen løs mot alle som ikke forstår strøm-politikk slik han selv gjør. Det er freidig gjort av en mann som ikke klarer å forklare innbyggerne i sin egen landsdel hvorfor vi skal akseptere høyere strømpriser enn resten av landet.
Det er neppe tilfeldig at han har signert innlegget som styreleder i Fornybar Norge, men han er altså først og fremst konsernsjef i Å Energi.
Et av selskapene som tjener mest på strømkablene.
Hans budskap er først og fremst å forsvare kablene. Og han argumenterer godt for hvorfor. Vi trenger mer ren kraft, vi trenger å sikre kraftforsyningen bedre og vi må stå solidarisk med Europa. Med andre ord snakker han og analyserer i tråd med det som er den etablerte kraftmarkedspolitikken, den som støttes av Høyre, Ap og NHO. Problemet er at han devaluerer sine motstandere til å være selvopptatte idioter - og enda verre: usolidariske krigsprofitører. Ekstra spesielt blir det når det er sine egne eiere han beskriver slik.
Lokale ordførere som, i motsetning til Syvertsen, har forstått at de på vegne av landsdelen må protestere mot de urettferdige strømprisene. Kristiansands-ordfører Mathias Bernander har tatt belastningen med å gå mot eget parti og protestert mot nye strømkabler. For han må det være spesielt å lese Syvertsens innlegg. Bernander og andre som har reist debatten om strømkabler beskrives som en «usympatisk, styrtrik krigsprofitør som vil kutte kraftforsyningen til andre land.»
Og det kommer altså fra regionens eget energiselskap, som lett kan beskrives som en styrtrik strømprofitør. Så hvem er egentlig usympatisk her?
Syvertsens jobb er å maksimere profitt for sine eiere. Og det leverer han på. Men når hans egne eiere (kommunene) sier «Hør her, dette går ikke lenger», hva gjør han da? Da velger han å lytte til den andre store eieren, Statkraft. Statkraft og Å Energi tjener enorme summer på dagens urettferdige strøm-system, men at enkeltpersoner og næringslivet i vår strømregion sliter med regningen, har Syvertsen tydeligvis ennå ikke tatt ærlig inn over seg. At vi som bor i hans region straffes med landets høyeste strømpriser, beskriver han på følgende måte: «Irritasjonen er forståelig».
Men så er han ikke så veldig forståelsesfull likevel, for han skriver videre:
De store, kraftintensive bedriftene, som gjerne protesterer mest høylytt, har som regel langsiktige og gunstige kraftavtaler. Mindre bedrifter kunne sikret seg mot pristopper med fastprisavtaler, men velger stort sett å ikke gjøre det, fordi man i sommerhalvåret har ganske gunstige priser.
Med andre ord: – Klapp igjen, dere har ikke noe å klage på, sier Syvertsen til det lokale næringslivet.
Ifølge Syvertsen fungerer dagens marked utmerket, men sett fra forbrukerne fungerer det ikke.
Forklar oss hvorfor vi som bor i den regionen der kraften produseres, skal akseptere å betale mest for strømmen i Norge.
Og det er et problem for Syvertsen, selv om han har rett. Han bør jo ha rett, det er han som har dette som jobb. Problemet hans er at kundene og eierne hans er uenig. Og dermed er tilliten til Syvertsens budskap på gyngende grunn. Hvis Syvertsen har rett, og hvis han virkelig selv forstår dagens strømmarked, hvorfor er det da så vanskelig å forklare det for folk flest?
Eller sagt på en annen måte, hvorfor er det så vanskelig å overbevise andre om at han har rett?
Syvertsen får derfor følgende utfordring:
Vi skjønner at du er for strømkabler, men forklar oss hvorfor vi som bor i den regionen der kraften produseres, skal akseptere å betale mest for strømmen i Norge.
Den nye vinen i kraftmarkedet er såkalt flytbasert markedstilkobling.
Forklar gjerne det også.
Dette systemet som førte til at vi fra vår region eksporterte store mengder kraft til Østlandet den dagen vi betalte 13 kroner kilowattimen. Hvorfor er det rasjonelt?
Det holder ikke å idiotforklare de som er mot kabler. De som sitter på toppen i energiselskapene har et ansvar for å forklare hvorfor dette er rasjonelt. Først da kan man få forankret den rådende strømpolitikken.Steffen Syvertsen er ikke skyggeredd og svarer på utfordringene fra redaktøren. Deretter "eksploderer" det fra sindige sørlendinger i kommentarfeltet:
Det er ganske kreativt, selv om det ikke er helt redelig
I et friskt innlegg titulert «Kaptein Kabeltann» har sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen tillagt meg synspunkter jeg aldri har hatt. Det er ganske kreativt, selv om det ikke er helt redelig. Men det tåler jeg godt.
www.fvn.no
Kreativ sjefredaktør
I et friskt innlegg titulert «Kaptein Kabeltann» har sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen tillagt meg synspunkter jeg aldri har hatt. Det er ganske kreativt, selv om det ikke er helt redelig. Men det tåler jeg godt.
Mitt utgangspunkt for å skrive om kraftkabler var den endrede sikkerhetssituasjonen Norge står i. I dag la regjeringen frem en totalberedskapsmelding som peker på at alle deler av samfunnet har et stort ansvar for beredskap. Som ansvarlig for kritisk infrastruktur i et av Norges største energiselskaper, kjenner jeg på dette ansvaret hver dag. Utenlandsforbindelsene er en del av denne kritiske infrastrukturen og helt nødvendig for vår forsyningssikkerhet.
Det er dette jeg ønsker å skape økt bevissthet om i min kronikk i Dagens Næringsliv. Det ser også ut til at Eivind Ljøstad er enig med meg i at vi trenger både kraftkabler, mer ren kraft, å verne kraftforsyningen bedre og at vi må være solidariske med Europa. Det er jeg glad for. Samtidig ser jeg også at de utslagene vi har fått de siste årene har medført utfordringer, og er noe vi sammen må finne gode løsninger på.
Ljøstad stiller i sitt innlegg noen konkrete spørsmål som jeg etter beste evne skal svare på.
Ljøstad viser til at prisen i en enkelttime den 12. desember i fjor ble 13 kr/kWh (før strømstøtte). Heller enn å fokusere på en enkelttime, bør man se året under ett. I 2024 var gjennomsnittprisen i Sør-Norge (NO2) 58 øre per kWh, om lag 9 øre mer enn i NO1. Norge er en del av kraftmarkedet i Europa, og prisene i Norge påvirkes av prisene på kontinentet både når de høye og når de er lave. Det er verdt å nevne at det aldri før har vært større prisforskjell i løpet av ett år mellom NO2 og Tyskland som i 2024, da med vesentlig høyere pris på kontinentet. For utenlandsforbindelsene bidrar også til perioder med svært lave strømpriser. For eksempel hadde NO2 flere timer med null eller negativ strømpris omtrent hver helg fra midten av april til midten av oktober i fjor.
Ljøstad spør videre om «hvorfor vi som bor i den regionen der kraften produseres, skal akseptere å betale mest for strømmen i Norge». Mangelfull overføringskapasitet mellom regioner i Norge gjør at det oppstår perioder med prisforskjeller mellom regionene. Jeg synes slett ikke forbrukerne i Agder skal betale mest for strømmen i Norge, slik Ljøstad hevder.
Strømstøtten verner vanlige forbrukere fra høye kraftpriser. Men den løser ikke utfordringene for deler av næringslivet. Små og mellomstore bedrifter har ikke tradisjon for å inngå langsiktige kraftavtaler slik som de store industriselskapene. Allerede i dag kan disse bedriftene sikre seg mer forutsigbare strømkostnader. For eksempel tilbyr vårt datterselskap Entelios i dag fastprisavtaler til offentlige og private virksomheter som ønsker dette. Det har gitt dem store besparelser de siste årene. Et illustrerende eksempel er Helse Sør-Øst, som totalt i perioden 2021 til 2024 har spart flere hundre millioner kroner sammenliknet med spotmarkedet.
Vedvarende ulike konkurranseforhold for næringslivet i norske regioner er et problem. Tiltak for å rette opp konkurranseforskjeller, eksempelvis gjennom omfordeling, er et politisk ansvar. Eksempelvis omfordeler staten i dag ekstrainntekter den får som følge av prisforskjeller, slik at de regionale nettselskapene kan holde nettleien lavere enn den ellers ville vært. Å Energi har støttet dette, og er åpen for flere tiltak for å utjevne ulike konkurranseforhold for næringslivet.
Ljøstad vil gjerne at jeg forklarer det han selv omtaler som «den nye vinen i kraftmarkedet», såkalt flytbasert markedstilkobling. Kort sagt er det viktig å utnytte det eksisterende nettet bedre. Flytbasert markedstilkobling er ett av flere virkemidler som Statnett har tatt i bruk for dette formålet og ble innført 29. oktober 2024. Hensikten er at man får transportert mer kraft fra et område med lav pris til et område med høy pris, slik at prisen jevnes noe ut.
«Hvis Steffen Syvertsen vil være Kaptein Kabeltann», skriver Ljøstad, må han sørge for at «strømskatten kommer hjem. I hvert fall deler av den».
Å Energis verdiskaping går tilbake til fellesskapet gjennom skatter og avgifter til stat og kommune, og utbytte til eierne. Per tredje kvartal 2024 var status at 71 % av konsernets underliggende resultat før skatt går tilbake til samfunnet i form av overskuddsskatt og grunnrenteskatt. I tillegg kommer lokal eiendomsskatt og konsesjonskraft til fylke og kommunene der vi har vår virksomhet.
Vi har Statkraft som største enkelteier og Drammen kommune som største kommunale eier. I tillegg eies konsernet av Vardar, som er eid av 19 kommuner i Buskerud og tre kommuner på Hadeland, i tillegg til de 25 agderkommunene. Alle eiere, også agderkommunene, får del i de store verdiene som konsernet skaper. Bare i 2024 utbetalte Å Energi over 2,4 milliarder kroner i utbytte til våre offentlige eiere. I tillegg har jo Ljøstads hjemkommune, Kristiansand, oppsiden ved at konsernets hovedkontor, med flere hundre ansatte, er lokalisert nettopp i Kristiansand.
Muffinsbaker sikret strømprisen: – Må jo bare lære av det som skjer
Skien-selskapet baker muffins, kaker og cookies til 20 land. Nå har sjefen begynt å se på strøm som en råvare på linje med sjokolade, rapsolje og sukker.e24.no
Eg kan jo forstå at det er uvant for dei som driv produksjon å måtte tenkja på straumprisen, men eg tykkjer det verkar som denne typen har eit edrueleg forhold til det.
Det får vel karakteriseres som scoring på åpent mål. Det er jo helt grunnleggende her at nesten all fortjeneste innkasseres av offentlige kasser, enten stat, fylke, eller kommune, som forvaltning av fellesskapets ressurser til antatt felles beste. Privatpersoners lommebok er faktisk ikke fellesskapet.
NRK forsøkte å lage et program om dette for en del år siden. Alle som hadde påstått el-overfølsomhet, og som skulle være med, trakk seg før programmet kom i gang. Trolig fordi de planla å legge inn noen blindtester...Hvor mange behøver du? Hva med 182?
Eller 725?
Radiofrequency electromagnetic field exposure and non-specific symptoms of ill health: a systematic review - PubMed
This article is a systematic review of whether everyday exposure to radiofrequency electromagnetic field (RF-EMF) causes symptoms, and whether some individuals are able to detect low-level RF-EMF (below the ICNIRP [International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection] guidelines)...pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
Electromagnetic hypersensitivity: a systematic review of provocation studies - PubMed
The symptoms described by "electromagnetic hypersensitivity" sufferers can be severe and are sometimes disabling. However, it has proved difficult to show under blind conditions that exposure to EMF can trigger these symptoms. This suggests that "electromagnetic hypersensitivity" is unrelated to...
Realiteten er at «el-følsomme» ikke greier å detektere om en påstått strålingskilde er på eller ikke uten å se etter. Det er veldig få allergier som arter seg slik.
Jeg tviler ikke på at fyren det ble linket til har problemer, men stråling fra el-måler er ikke egentlig en del av problemet hans. No way.Sist redigert:
Man får vel trøste seg med at «problemet» med strømeksport snart vil være løst.
Ville sikre billig strøm: – Skuffet
I 2023 etterlyste NHO-sjef Ole Erik Almlid et kraftløft for å sikre billig strøm, klimatiltak og ny industri. – Har skjedd veldig lite, sier han.e24.no
Politikk, religion og samfunn - Hva har gått galt i Norge?
Ja, eksakt. Legg også til at sykeforsikring er noe som håndteres av arbeidsgiver (og forsvinner hvis du mister jobben) og at ektefellene til utlendinger som kommer inn på H1B arbeidsvisum vil få et H4 dependent visum uten rett til ansettelse og egen arbeidsinntekt. Helt avhengige av han (som...
www.hifisentralen.no
^ Ja, det er vel det man kaller «politisk styring». Det handler om å sette prioriteringer mellom motstridende hensyn, og hvis villreinen er viktigere enn strømprisen, opinionen for all del ikke ha videre utbygging av hverken vindturbiner eller overføringslinjer, og definitivt ikke en nasjonal plan for utbygging av slik styggedom, så blir jo resultatet deretter. Da blir det dyr strøm med stor prisforskjell mellom regionene, fordi det faktisk er hva man har bestemt. Politikere som later som noe annet er demagoger.
Enig i det, - men man kan jo også bestemme at man skal ha et annet prisregime... men det vil man jo ikke...
Milliarder i strømstøtte er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm
Strømpriser, utenlandskabler og mer kraftproduksjon debatteres igjen. Kortsiktige tiltak prioriteres foran varige grep. Det er på tide å bruke energien smartere og utnytte potensialet i byggene våre.www.tu.no
Det er det jo forsåvidt mening i, men da burde jo alle millionene som staten håver inn kunne brukes til støtte for energieffektiviserende tiltak, men sliker det ikke. Luft-luft varmepumpe er et av de enkleste tiltakene, men 30.000 for en minstepensjonist er nærmest uoppnåelig, og det gies feks ingen støttae fra Enova for tiltak for almuen. I dag går Enovastøtten, som i stor grad innbetales av folk flest over strømregninga, i all hovedssak til industri og næringsliv.. Det er også et hovedkrav at om du får støtte til et tiltak, så må det også utføres av firma... Selv om jeg og mange andre er fullt ut i stand til å drive etterisolering av husene våre, er det ikke fem øre å få i støtte til slikt... Det skal utføres av snekkere til 1000kr timen... osv osv... Mange fagre ord og krav fra myndigheter, men lite konkret for menigmann, - bortsett fra å betale og se gla ut.... Jeg har forøvrig hatt varmepumpe i 19 år.... nr2 er i ferd med å vandre mot slutten etter 12 års tjeneste.......Nytt rekord för svensk elexport 2024
Förra året slog svensk elexport nytt rekord – aldrig tidigare har vi sålt så mycket el till våra grannländer. Elexporten 2024 motsvarade all el från fyra kärnkraftverk, och det var ökad utbyggnad av vindkraften som var främsta förklaringen.
www.svt.se
Hvis man forestiller seg at Norge kan «kappe utenlandskablene» for å unngå «prissmitte fra Europa», og samtidig forestiller seg at det fortsatt skal være mulig å overføre strøm mellom Nord- og Sør-Norge, så anbefaler jeg at man tenker over hva det i linken betyr.Nytt rekord för svensk elexport 2024
Förra året slog svensk elexport nytt rekord – aldrig tidigare har vi sålt så mycket el till våra grannländer. Elexporten 2024 motsvarade all el från fyra kärnkraftverk, och det var ökad utbyggnad av vindkraften som var främsta förklaringen.
www.svt.se
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…