Da er vi kommet til den tiden på året.. Jeg gidder ikke vente lenger;
Årets beste album 2017 - According to Sundkoien
Lista er satt opp i en noenlunde rangert rekkefølge, selv om disse skivene bytter plass i mitt hode avhengig av dag 
1. Andrew Combs - Canyons of my mind
Det er sart, det er vakkert, det er grenseløst melodiøst.. Det er country, litt pop, litt roots, litt rock, men først og fremst svært vakker musikk..
2. John Mellencamp - Sad Clowns&Hillbillies
Rake motsetningen av nr 1.. Det er røft og tøft, skranglete og rått. Carlene Carter og Martina McBride står for countrybidraget hos en artist som har fulgt meg siden det eminente "Scarecrow" fra 1985. Kjempeplate! De gamle er eldst!
3. Steven Wilson - To the bone
Alt Wilson tar i blir til gull om dagen, denne er intet unntak. Det er rockbasert progpop, med partier som får hårene på armen til å reise seg! Me like!
4. Gregg Allman - Southern Blood
Dette ikonet er ikke med oss lenger, men hvilket avskjedsalbum! Som Tom Skjekleseter uttrykker det; Får du ikke klump i halsen av "My Only True Friend" mangler du sannsynligvis hals!
5. The War on Drugs - A Deeper Understanding
Et nytt kapittel i TWOD suggerende musikklandskap. Faktisk bedre enn det forrige syns jeg!
6. Dig Deeper - In Central European Time
Årets norske overraskelse! Litt War on Drugs, litt Grateful Dead, litt Pink Floyd! Herlig plate som vokser for hver lytt.
7. Will Hoge - Anchors
My kind of country!
8. Aimee Mann - Mental Illness
Kona til Michael Penn(bror til Sean Penn) leverer her et fjellstøtt album. Låtene er nedpå, men interessante. Betraktninger om livet i poetiske vendinger..
9. Unnveig Aas - Old Soul
Årets andre norske overraskelse! Drømmeaktig countrypop, men på ingen måte uinteressant. Kommer nok til å høre mer fra denne jenta!
10. Deer Tick - Vol. 1
Etter 4 år lanserer bandet nytt materiale. Ett akustisk og ett elektrisk album(vol1 og vol2)
Litt salt&pepper/ketchup&sennep. Jeg liker det akustiske best. Passe skranglete og røft, men med solide melodilinjer. Ikke for mye country, men også southern rock og bluesinspirasjon.
11. Father John Misty - Pure Comedy
Kranglefanten leverer her 75 minutter med pretendiøs musikk, storslagent, vakkert, sårt og sært..
Pop-soul blandet med litt countryinnslag.. vanskelig å sette i bås, men det er interessant musikk
12. Lizz Wright - Grace
Wright leverer her coverlåter ved hjelp av gode studiomusikere. Det er noe med stemmen hennes.. Litt feeling liksom. Pent.
13. Levi Henriksen og Babylon Badlands - Verden av i går
Gammel bekjent fra Kongsvinger som først slo igjennom som forfatter, til tross for en lokal karriere som bassgitarist fra tidlig 80-tall.
Har etterhvert etablert seg som multikunstner og personlighet. Med bakgrunn fra en pinsevenn-familie ser Levi på livet gjennom nostalgiske øyne på dette albumet. Med sterk inspirasjon fra amerikansk folk og rock(særlig Tom Petty) har dette blitt en hyllest til alle hans amerikanske musikk- og forfatterforbilder! På sitt beste er dette meget god rock! Bandet er som regel en nytelse å oppleve live.
14. Kristian Torgalsen - Infinity on my Mind
Norsk superoverraskelse nr 3! Meget sterkt debutplate av denne 28-åringen fra Oslo. Soulpop på sitt beste, med knallsterk hjelp i studio.
Fantastisk flott lyd også.
15. Hurray for the Riff Raff - The Navigator
Americana fra et interessant band. Frontfigur Alynda Lee Segarra er vel drivkraften i bandet. Fin stemning gjennom hele plata, som veksler mellom det melodiøse, det funky, det groovy og det rootspregete. Elektroniske rytmer er med som krydder..
16. GospelbeacH - Another Summer of Love
Sakset fra Musikkbloggen.no;
Bandet gav ut sitt debutalbum, Pacific Surf Line, høsten 2015. Jeg husker at jeg hørte på det og plukket sågar med en låt til månedslisten for desember. Men jeg kan ikke ha bitt meg særlig merke i det den gang, trolig havnet albumet i den berømte bunken som til stadighet ligger på vent. I hvert fall skulle det albumet være en hyllest til Californiske damplokomotiv og når jeg hører det nå igjen, er nok de musikalske referansene mer i retning av Grateful Dead og Jonathan Wilson enn Big Star, Byrds, Chris Hillman og Tom Petty. Pacific Surf Line låter bra det også, men det har en langt større andel av improvisasjon og utforsking enn Another Summer of Love som er et perlekjede av urverkspresis solskinnsrock.
Har også nevnt New Order's livealbum og norske Pogo Pops her før som gode utgivelser.
Godt nytt musikkår!
Morten
