To feil ble begått. Statssekretæren ignorerte en sterk anbefaling fra embedsverket, og overstyrte tildelingsprosessen.
Etterpå var man tilbakeholdne så det holdt med å legge kortene på bordet.
Pengene forsvant ikke inn i egne lommer, men gikk til et tiltak som det var mange som ønsket å styrke: at kvinner skulle lære å forsvare seg selv når de ble angrepet av voldtektsmenn.
Og det stinker litt at man har dokumentasjon på at SU så disse kursene som en mulig rekrutteringsarena, der statssekretæren såvidt jeg forstår har hatt en rolle.
Men la oss prøve å bevare litt gangsyn når det skal jaktes på statsrådsskinn med følge, og innse at her er det sterke, bakenforliggende motiver, som handler om å ramme Lysbakken, ikke om å styrke statsforvaltningen.
I det store bildet blekner selvsagt dette i forhold til den omfattende og systematiske tappingen av felleskassen som var resultatet av to borgerlige regjeringers privatiseringshysteri. Der det å bygge vei, bare for å ta et eksempel, er blitt så dyrt at vi nærmest må se bort fra å kunne gjøre det i videre utstrekning, i årene som kommer - i et land som virkelig trenger veibygging.
Der har vi en real skandale, men fordelingen av fellesmidler er såpass partinøytral at det er en sak vi nok ikke får se reist.