Jeg er egentlig enig i dette du sier, men jeg ser det ikke som noe problem. Jeg er et fritt menneske uansett hva staten måtte vedta av lover eller andre pålegg. Friheten er også frihet til å holde lover.
Grunnleggende enig, spesielt i det siste (som sagt tror jeg ingen her ønsker anarki da dette fører til alt annet enn frihet), men jeg stusser dog litt ved påstanden om at din personlige frihet er usårbar
uansett hva som vedtas av lover og pålegg. Mange stater har lover som hemmer ytringsfrihet, religionsfrihet, meningsfrihet, rettsbeskyttelse m.m. Jeg vil betegne dette som en høyst reell frihetsberøvelse. Det vil jeg også mene at mer "uskyldige" reguleringer gjør, hvis deres akkumulerte inngripen i den private sfære blir omfattende nok. I Norge er ikke dette et stort problem, men jeg har likefullt lite sympati for de mest reguleringskåte av våre politikere. En umyndiggjort befolkning er en ansvarsløs befolkning, det kan umulig fremme de gode individuelle egenskaper du nevner senere i innlegget.
Akseptabel økonomi er en form for frihet de fleste her kan nyte godt av (forholdsvis langt flere enn i USA), vi kan gjøre annet i fritida enn å tenke på å skaffe mat til i morgen. Etter Bush`s tiltak mot terror har overvåkingen kommet på et ekstremt nivå, men ennå har ingen (såvidt jeg vet) begynt å anvende all innsamlet info mot enkeltpersoner.
Beskyttelse kontra frihet er en vanskelig balansegang å ivareta. Her som ellers vil det aldri være et spørsmål om enten eller, men som sagt
i hvilken grad man skal gripe inn i allmennhetens liv og væremåte for å beskytte mot noen få. Eller beskytte noen få mot seg selv som påpekt tidligere.
Denne motsetningen du sier det er mellom sosialdemokrati og konkurranseevne er ikke helt entydig. Vi og andre stater med sosial sikkerhet av en viss grad er ikke av de minst konkurransedyktige land i verden.
Land med dårlig infrastruktur, en sterk (overveldende) statsmakt og utstrakt korrupsjon er generelt minst konkurransedyktige. Men mange av disse, spesielt i Asia, er på full fart opp og vil utgjøre en veldig reell trussel mot vår velstand i generasjonene som kommer.
Det er dessuten ikke sosialdemokratiet som er problemet vårt, men oljeøkonomien. Det er den som har gitt oss et høyt lønnsnivå, spesielt i industrien.
Enig, men det er ikke til å stikke under en stol at verden globaliseres og utvikler seg i en rasende fart. Jeg mener at de sosialdemokratiske velferdsstatene vil få store problemer med å møte denne utviklingen, det vil fremtvinge ganske massive, og i mange tilfeller usolidariske, reformer. Vi ser det i Tyskland, Frankrike, England og mange andre steder. Slik sett er vi velsignet som har våre massive naturressurser, men et betimelig spørsmål er om vi da skal gjøre dette til en sovepute eller om vi bør innstille oss på å være konkurransekraftige også på fast sokkel.
Kompetansen er viktig som konkurransefaktor, men her har jeg lite håp. Jeg tror at India og Kina, men sine enorme tilgang på hjerner med stor kompetanse til lav lønn vil banke vesten på sikt.
India og Kina er fremadstormende, ingen tvil. Men i teknologibransjen mer enn i noen annen bransje, så er markedet såvel som arbeidsmarkedet globalt. De skarpeste hodene fra India og Kina (og forsåvidt også Europa) reiser fortsatt til USA og sørger for enorm verdiskapning i Silicon Valley og desslike. Skal man henge med i teknologiutviklingen må man gjøre det attraktivt for spisskompetansen å være her, hvilket hviler på infrastruktur, rammevilkår og muligheter.
Jeg vet ikke om du så nobelprisdebatten fra Stockholm som gikk nylig (en uformell debatt med prominente vinnere i fysikk, kjemi, medisin og økonomi). 70% av nobelprisvinnerne kommer fra amerikanske universiteter, noen fra Asia mens Europa er temmelig perifert i den sammenheng. Et sentralt tema var hva som vil skje med den amerikanske forskningsprominensen når det blir attraktivt å være "gullhode" også i Asia og Afrika. Det var bred enighet om at vi er på vei mot en ny verdensorden og at velferdsstatene i Europa vil være de store taperne. Amerikansk forskning drives av store selskaper som til en viss grad betaler seg ut av problemene ved å tilby store penger og ressurser til de beste av de beste, men denne elitedyrkingen passer ikke det sosialdemokratiske likhetsidealet. Så det ser ikke helt lyst ut. Uansett, det var en interessant debatt som flere burde se.
Hvis du irriterer deg over Løkkens arrogante holdning til tider, kan jeg ikke forstå hvorfor du vil bruke samme taktikk.
Bare for å oppklare; jeg er så aldeles ikke arrogant, det bare virker sånn fordi innleggene mine er mye bedre enn alle andres...
