Sundance_Pete skrev:
Hva sier dere til omtalen av Sandringham på side 76 - 78?
http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/07.pdf
Ved første (og andre) lesing av testen, så satt jeg igjen med at Sandringham ble vurdert som en litt sær høyttaler som var vanskelig å få til.
Hvis vi tar dette litt punktvis:
- Plassering og romresonanser:
Rognlien mener at disse høyttalerne var vriene å plassere, og fikk en litt treg og pløsete gjengivelse. Han brukte kansje for mye spalteplass på å fortelle at det fungerte dårlig ved å følge bruksanvisningen, og litt for lite spalteplass på at det så ut til å fungere greiere ved å plassere dem mer "normalt"? Anyway; jeg deler ikke synet om at disse er vanskelige å plassere. Har hatt dem i to helt forskjellige rom + hørt dem i to ulike demorom hos Resonans i Stvgr. Ikke noe stort problem i noen av tilfellene så langt jeg kunne høre. Derfor er jeg fristet til å påstå at Sandringham ikke er vanskeligere enn høyttalere flest mht. rom/plassering.
Rognlien var visst litt skuffet over resultatet med sine AN P4 rørblokker, og foreskriver transistor/høy dempefaktor. Vel; min EAR 861 synes å ha grei kontroll over basselementet, og bassen fremstår som ganske kjapp, proporsjonert og lettflytende. En PrimaLuna rørsak til småpæng hadde også "nok" kontroll over Sandringham. Aner ikke hva som kan ha vært problemet hos Rognlien. Preferanser? Nå er det forsåvidt store forskjeller på ulike rørforsterkere, og min EAR er ganske nøytral. Signalkilder er også avgjørende for sluttresultatet - av og til er opplevelsen av pløsete bass et resultat av den tonale balanse i anlegget, og ikke nødvendigvis bare et spørsmål om krefter i effekttrinn. Videre er gjerne veldig følsomme høyttalere litt slanke i grunntoneområdet, og det er jo mulig at Rognliens AN-oppsett kler Klipsch bedre enn de (antakelig) mørkereklingende Tannoyene?
Rognlien drar sammenligning mot mer lettdrevne høyttalere. Greit nok det. Sandringham er ikke en stor høyttaler. Basselementet er 8" og kassen er på rundt 50L. Følsomheten er på rundt 90dB (muligens litt optimistisk?). Jeg har de siste ukene hadde muligheten til å spille en god del på et par store, lettdrevne høyttalere (97dB, 12" bass, 2" frontladet horndiskant). Jeg skjønner hva han mener med at Sandringham kan virke litt nøktern og tilbakeholden i forhold til slike høyttalere - dog synes jeg ikke at dette med kanondyamikk og bakoversveis-lydtrykk er et vektig kriterium når en såpass liten høyttaler som Sandringham skal vurderes - dette sier seg jo litt selv gitt størrelse og bestykning.
Alle ting/parameter kan som regel strekkes enda et hakk videre; også med Sandringham. Jeg har uansett blitt veldig glad i måten disse spiller på. Veldig flott sammenheng mellom de ulike frekvenser gjør at man slipper å høre på lyder, og heller bruke fokuset på selve musikken. Diskanten er kanskje ikke like knalltøff som på store diskanthorn, men generelt meget bra integrert og "usynlig" i det totale lydbildet. At det kommer i en veldig flott innpakning, er bare en liten bonus.
Selvsagt bør man få seg en demo og to før man smeller nær 40K i bordet hos forhandler. Man har mange alternativer i denne prisklassen, og som jeg også har erfart: Det er ganske stor forskjell på hvordan ulike personer synes ting skal låte. Jeg er iallefall veldig fornøyd med mine Sandringham, og leverer de store dynamikkbombene ubesværet tilbake - moro å høre på var det dog, men vil ikke bytte bort Sandringhams kommunikative evner...
Mvh. Johan