Erland skrev:
Det var den internsensuren fikk meg til å avstå fra å legge ut ;D
Stoltheten........min stolthet er at jeg avstår fra å merke meg på andre måter enn de arr som livet har påført meg i løpet av 45 år. De trenger ikke fargelegges!
Tror nok jeg deler denne jeg og skal fortelle litt om min grunn til i utgangspunktet å ikke like tatovering(er).
Når jeg var unggutt, så var det bare slike som Valentino (
sjømenn) som tatoverte seg, ofte var det gjort i fylla også ofte som førstereisgutter som ble
døpt eller påvirket av de eldre til å få seg ei dame på overunderarm, banale saker imo.
Disse folka representerte for meg gryende langhåret ...... freaker/hippie/etellerannet, noe av det desidert mest HARRY på den tiden, direkte ekle syntes jeg mange av de var og bedre ble det jo ikke av at de helt sikkert syntes det samme om oss ;D.
Skikkelig kollisjon kunne det bli når vi de
nye/fremmede en sjelden gang (i mangel av utesteder= nattklubber i 60 åra prøvde oss på stamstedene til de
gamle, kan vel kalle det kulturkollisjon.
Tenk dere langhårede gutter uten sleik og fett i håret på steder som egentlig var forbeholdt (de gamle) skal ikke være så sikker i påstanden min om hvor, men mener og huske at det dreide seg om enten(eller) Telle, Rosekjellern og det som var andre etage der hvor Down Town etterhvert havnet (husker ikke navnet)
Men bråk ble det i noen tilfeller.
Virkelig HARRY var de gutta og muligens sitter det i meg enda ;D
Sjokket for meg var da ganske stort da dama og jeg var i London en tur ica. midten av 70 åra og oppdaget at tatoveringer nå var på vei inn igjen og nå på
min generasjon.
Nå går jo det meste i ring og alt har en tendens til å bli godtatt som nytt og frescht, og nå kan fru Carl I Hagen trygt gå ut å føle seg helt moderne igjen for også sveisen som damene til HARRYgutta hadde er på vei tilbake TUPERT hår, veit ikke om det brukes loff eller annet.
Heller ikke veit jeg om fru Hagen eller Amy Winehouse skal ha æren ;D
Mulig er jeg bare blitt litt for gammel, dog er jeg absolutt for mangfold og synes det er artig med mangfoldet, men det er to ting som henger i som negativt for meg det største er tatoveringer og det neste er tupert hår og det skyldes nok at det virkelig sto for noe håpløst stygt/harry/negativt for meg den gang vi som unge var med på å forandre litt på akkurat det.
Men for all del jeg har allerede sett tupppert hår uten at det blir like håpløst ille som fru Hagen sin sveis, det har vel noe med stilen ellers å gjøre (kanskje)
Jeg synes IKKE de alvorlig omfattende tatoveringen er noe stas, særlig når de begynner å dekke mesteparten av huden.
Enkle og ikke alt for dominerende og som ikke er plassert slik at de alltid vil kunne observeres kan være helt greie, men jeg selv har ingen og vil helle ikke ha noen, har heller nesten ingen arr, bruker ikke smykker av noe slag armbånd/halskjede/ringer eller piercing av noe slag, bruker svært sjelden slips (noen ganger få ganger gjør man det av hensyn til andre, men misliker det sterkt), har ikke dress, har aldri i livet hatt på meg smoking og akkurat det har nærmest blitt et prinsipp for meg på like fot med tatovering ingen av de skal på min kropp ;D
Jeg får si som min mor, skjønnheten kommer innenfra ;D
Om ikke dette skulle være nok så liker jeg heller ikke dollete oversminka damer, litt går helt greit, ikke høyhæla sko på dem heller (kanskje bortsett fra de situasjonene hvor jeg blir presset av omgivelsene til å gå med slips)
Da jeg leste korrektur av dette innlegget så jeg hvor rar jeg egentlig kan oppfattes som ;D ,men det er jo valgfritt og jeg trives med mitt valg.
Tatoveringer vær så god, det er ikke min greie, men noen kan være litt flotte og i denne tråden så likte
jeg (med morsomt som utgangspunkt) den med apene best, den var faktisk god, men i lengden.....?
Det er det som jeg mener blir problemet eller problematisk.
Mvh.KW