La meg nu belyse dette på en fyldestgjørende måte, slik at vi kan legge denne delen av debatten til side, og gå videre.
Kremt. Host host! La oss anta at ingen religion, slik vi kjenner dem, er brakt direkte fra skapermakten til menneskene. Dette virker umiddelbart rimelig, da de fleste store religioner, som vi vet , hevder å være den eneste sanne formidler av kontakt til skapermakten (med unntak av Buddhismen). Følgelig må noen fare med løgn (mest sannsynlig alle som hevder dette). La oss anta, igjen, at det ikke er skapermakten, men menneskene, som farer med løgn. Når vi nu har etablert at religionene er skapt av menneskene, vil det falle naturlig å hevde at religionen er en del av menneskenes kultur, en speiling av de idealene som veier tyngst i de ulike kulturene. Derav er det enkelt å utlede at de handlinger og uttalelser vi har vært vitne til i anledning tegningene av profeten, må være like meget rotfestet i deres kultur som deres religion, da de logisk sett er uadskillelige.
Herved burde diskusjonen om hvorvidt konflikten har sine røtter i religionen eller kulturen være gjort til skamme, og det med tyngde.