Kingsington
Hi-Fi freak
Det beste utgangspunktet for kreativitet og musikkopplevelser. No credability. Pur glede!Alltid kjekt å få høre at man ikke har noen troverdighet.
Det beste utgangspunktet for kreativitet og musikkopplevelser. No credability. Pur glede!Alltid kjekt å få høre at man ikke har noen troverdighet.
At du som er så teknisk interessert og bygger moduler og høyttalere ikke klarer å analyserer en låt om den ikke engasjerer deg musikalsk har tilnærmet lik null troverdighet ja. Jeg begynner å lure igjen....Alltid kjekt å få høre at man ikke har noen troverdighet.
Vel, jeg forsøkte å forklare hvor gnisten ligger, og hvor den ikke ligger. Det var et forsøk på å synliggjøre hvorfor jeg ikke helt klarer å slippe begeistringen løs i tråden. Jeg pleier stort sett å skrive i de trådene jeg har virkelig lyst til å skrive i. Innledningsvis følte jeg det var en forventning om at jeg skulle engasjere megAt du som er så teknisk interessert og bygger moduler og høyttalere ikke klarer å analyserer en låt om den ikke engasjerer deg musikalsk har tilnærmet lik null troverdighet ja. Jeg begynner å lure igjen....
Og dette er høyst off topic, men tråden har vel dødd ut allerede ser det ut til.
Takk!Jeg kan forstå at ordlyden til snickers, og måten å presentere poeng på, kan virke provoserende. Det er ikke sikkert det var meningen - men hvis så, la det fare.
Det ville vært nydelig på en fredag kveld om man kan diskutere musikk, gleden ved å lytte til å dele erfaringer uten at dette skal utvikle seg til en utrivelig tråd.
Takhøyde folkens - ignorer det som ikke passer
Det var forøverig et flott musikkstykke snickers refererte til.
Noen gjenoppdager kjent musikk på nye høytalere, andre oppdager ny musikk på kjent utstyr - it's all good!
Ser det er mange tråder som dør med uenigheter.At du som er så teknisk interessert og bygger moduler og høyttalere ikke klarer å analyserer en låt om den ikke engasjerer deg musikalsk har tilnærmet lik null troverdighet ja. Jeg begynner å lure igjen....
Og dette er høyst off topic, men tråden har vel dødd ut allerede ser det ut til.
Veldig spesiell låt ( og album) da, kanskje litt slik at man blir lyttende mer etter hvordan det høres ut enn å lytte til musikken som helhet ( mye pling plong, komplisert muskikk? og mye effekter) For meg var trommene på Famine's ghost som ga det som ga mest glede (les dybde). Vi har nok veldig forskjellig musikksmak som gjør vurderingsgrunnlaget komplisert No offence intended!En annen låt som har avgrunnsdyp bass med mye rominformasjon (kunstig, men who cares). Eksemplarisk lyd på hele skriva, men tenkte nå på Recording Angels. Alle anlegg spiller vel denne bra, men jo renere og jo mer transparent og detaljert jo bedre. Varmtlydene, tilbakelente anlegg har igjen fordeler her tror jeg.
Vis vedlegget 714503
Ja, pling plong for deg er stor musikk for meg . Arve Henriksen er en av de mest anerkjente trompetister i sin sjanger i verden. Svært så musikalsk og mye følelser og sjel i hans fremførelser. Jeg kan aldri tenke meg å høre på musikk som ikke engasjerer meg i normale settinger med unntak av analyser av høyttalere og innspillinger. Moderne jazz er en ev mine sjangre, og å tro at det som ikke interesserer enn selv er å høre på lyden er ganske dumt synes jeg. No offence intended .Vi har veldig forskjellig musikksmak
Jo bedre HiFi egenskaper anlegg har (ofte dyrere) jo mer dra de beste innspillingene nytte av det. Jo mer man tuner anlegg (mykere varmere, rundere, mer kropp) jo bedre nytte får svakere tekniske innspillinger., men det er etter min mening veldig ofte de innspillingene med svakest teknisk kvalitet som drar aller mest nytte av den siste finpussen og ikke motsatt.
For å slå bena litt under dette argumentet så i den siste fintuning av SBS.1 høyttalerne nå, bruker jeg faktisk langt mer tid på å spille musikk som ikke har så veldig bra kvalitet, for å få det til å fungere best mulig. Alt av gode innspillinger har hørtes himmelsk ut i månedsvis allerede. Å få "alt" til å låte bra er vel så krevende. Og låter med diverse skavanker er ofte bedre til å finne de siste svakhetene til høyttalerne.Jo bedre HiFi egenskaper anlegg har (ofte dyrere) jo mer dra de beste innspillingene nytte av det. Jo mer man tuner anlegg (mykere varmere, rundere, mer kropp) jo bedre nytte får svakere tekniske innspillinger.
Det er i alle fall min erfaring. Og jeg tror alle som drar strikken lengst (de med best råd) erfarer det samme. Hva slags anlegg har du nå? Du sa du hadde solgt de tyske? Dessverre er det slik som med det meste på generelt grunnlag at jo dyrere de er jo bedre er de.
Beklager, dårlig skrevet av meg. "Jeg" blir lyttende mer på lyder enn musikken. Det var ikke meningen å fornærme musikksmaken dinJa, pling plong for deg er stor musikk for meg . Arve Henriksen er en av de mest anerkjente trompetister i sin sjanger i verden. Svært så musikalsk og mye følelser og sjel i hans fremførelser. Jeg kan aldri tenke meg å høre på musikk som ikke engasjerer meg i normale settinger med unntak av analyser av høyttalere og innspillinger. Moderne jazz er en ev mine sjangre, og å tro at det som ikke interesserer enn selv er å høre på lyden er ganske dumt synes jeg. No offence intended .
Du slår ikke bena under argumentet, du bekrefter det. Du velger at høyttalerne skal ha en viss tilgivelse.For å slå bena litt under dette argumentet så i den siste fintuning av SBS.1 høyttalerne nå, bruker jeg faktisk langt mer tid på å spille musikk som ikke har så veldig bra kvalitet, for å få det til å fungere best mulig. Alt av gode innspillinger har hørtes himmelsk ut i månedsvis allerede. Å få "alt" til å låte bra er vel så krevende. Og låter med diverse skavanker er ofte bedre til å finne de siste svakhetene til høyttalerne.
Jeg er jo da litt uenig, og på ny at når folk sier "nøytral" så mener de egentlig for mye diskant, og det er ikke det som er nøytral. Jeg opplever ikke at jeg ofrer noe på de beste innspillingene, hvis man da ikke mener at for å få det beste ut av de beste innspillingene så må man ha diskant som er 1-2dB for høy for å virkelig få med seg detaljene. Men da er det i så fall uansett ikke riktig å beskrive de høyttalerne som nøytrale.Du slår ikke bena under argumentet, du bekrefter det. Du velger at høyttalerne skal ha en viss tilgivelse.
Produsenter har som jeg tidligere skrev her to hovedvalg. Få de til å spille best mulig på de beste nøytrale referansene eller å lage sin egen "sound" i ulik grad. Hvis målet er å få alle innspillinger til å låte godt så er det også en slags sound. Og at det er like mye krevende eller mer kan jeg tro på. Men det sier da seg selv at for å få til dette må man ofre litt på spissegenskapene til de beste referanseinnspillingene. Og for å lykkes med det må det nødvendigvis vike litt fra nøytralitetsfilosofien.
Selv synes jeg det er mest fornuftig å gå litt vekk fra nøytralitet når så mange innspillinger har litt skavanker.
Nei, for mye diskant er selvfølgelig ikke nøytralt. Hvordan skal jeg vite om det er for mye diskant? Har du noen eksempler på opptak som er en referanse på det? Som sagt jeg bruker helst klassisk siden de opptakene er mest "ekte" og holder mange fra Reference Recordings som de beste. Å f.eks bruke låten fra PJ Harvey som refrenanse tror jeg blir feil, men den låten kan kanskje være en slags mal på å få "alle" innspillinger til å låte bra i presens området. Alså hardheten er jo blandet med mellomtoneelementer og diskantelementer. Diskant alene låter ikke hardt tror jeg. Jeg tror nok den Harvey låten låter litt hardt på Genelec også, men det kan jeg sjekke på jobben senere i dag.Men da er det i så fall uansett ikke riktig å beskrive de høyttalerne som nøytrale.
Nei, skarpheten ligger ikke på 10+ khz liksom, det er gjerne 2-5khz som jo kan være både diskant og mellomtoneelement hvertfall hvis det er det vi snakker om, avhengig av hvordan de er satt opp mtp delefrekvens. Og noen opptak hvor stemmer låt litt spisse viste seg å være en liten peak vi hadde rundt 600hz, så det er mye som ligger lavere enn vi tror sånn sett. Så poenget mitt er egentlig mer at mange ganger hvis enkelte innspillinger som ikke er top notch låter for skarpe eller frempå, så er det gjerne et tegn på avvik fra nøytralitet og/eller ujevnheter i respons. Så man trenger ikke nødvendigvis tune seg vekk fra et nøytralt lydbilde for at de fleste låter skal låte bra. Og dermed vil også de gode innspillingene fortsatt låte bra fordi målet er nettopp en nøytral respons, ikke en rund eller dempet respons.Nei, for mye diskant er selvfølgelig ikke nøytralt. Hvordan skal jeg vite om det er for mye diskant? Har du noen eksempler på opptak som er en referanse på det? Som sagt jeg bruker helst klassisk siden de opptakene er mest "ekte" og holder mange fra Reference Recordings som de beste. Å f.eks bruke låten fra PJ Harvey som refrenanse tror jeg blir feil, men den låten kan kanskje være en slags mal på å få "alle" innspillinger til å låte bra i presens området. Alså hardheten er jo blandet med mellomtoneelementer og diskantelementer. Diskant alene låter ikke hardt tror jeg. Jeg tror nok den Harvey låten låter litt hardt på Genelec også, men det kan jeg sjekke på jobben senere i dag.
Du synes det er logisk at ingen innspillinger faktisk er litt skarpe? Å få gode innspillinger til å låte bra uansett er jo ingen kunst. Spørsmålet er som sagt hva som er for mye diskant? Har du eksempler? Hva bruker du som referanse? Du tror da at Genelec som er lagd for å være være nøytralt får PJ Harvey til å låte behagelig på høyt volum?Så poenget mitt er egentlig mer at mange ganger hvis enkelte innspillinger som ikke er top notch låter for skarpe eller frempå, så er det gjerne et tegn på avvik fra nøytralitet og/eller ujevnheter i respons. Så man trenger ikke nødvendigvis tune seg vekk fra et nøytralt lydbilde for at de fleste låter skal låte bra. Og dermed vil også de gode innspillingene fortsatt låte bra fordi målet er nettopp en nøytral respons, ikke en rund eller dempet respons.
Du synes det er logisk at ingen innspillinger faktisk er litt skarpe? Å få gode innspillinger til å låte bra uansett er jo ingen kunst. Spørsmålet er som sagt hva som er for mye diskant? Har du eksempler? Hva bruker du som referanse? Du tror da at Genelec som er lagd for å være være nøytralt får PJ Harvey til å låte behagelig på høyt volum?
Nå synes jeg du gjetter hva jeg mener istedenfor å lese det jeg skriverMagico er kjent for å være svært nøytrale. Men du mener det er feil? De har for mye diskant?
Dette er det du skrev;Nå synes jeg du gjetter hva jeg mener istedenfor å lese det jeg skriver
Og da spør jeg hva er for mye diskant og etterspør referanser. Akustikk er ikke en del av temaet her. Alle vet at det høres ulikt i forskjellige rom. Jeg sitter nå i et studio med Genelec og omtrent halve rommet har akustikkbehandling. PJ Harvey låter ikke ille, men jo det er en klar tendens til skarphet i vokalen. Jeg mener det er i innspillingen og det er jo også logisk at det vil være enda tydeligere jo høyere lydkvaliteten er. Hvis dette ikke oppfattes i dine høyttalere så tror jeg de ikke er helt nøytrale..... når folk sier "nøytral" så mener de egentlig for mye diskant
Hvor mye er "mange" ? Hvis du tar alle plater jeg har spilt så blir det få. Om det hadde vært er betydelig prosentandel så hadde alle varsel lamper lyst på ikke-nøytalitet. Og hvis omtrent ingen låter hardt så hadde også varsel lampene lyst på ikke-nøytralitet.hvor det virker som du synes mange innspillinger er litt hissige i toppen.
Akkurat den der er en låt jeg har benyttet som eksempel i rundt 15 år i forbindelse med mine beskrivelser av hifi, forresten.Jeg har et kjempeproblem. Hvis jeg hører på intetsigende musikk så bryr jeg meg fint lite om det låter bra, imponerende osv.
Mens for eksempel denne her:
Velkommen i klubben!Alltid kjekt å få høre at man ikke har noen troverdighet.
Du tror også at Snickers ikke klarer å høre teknisk på en låt som ikke fenger musikalsk?Velkommen i klubben!
Jeg har ingen formening om hvordan Snickers reagerer på musikk. For egen del kan jeg bare si at det finnes musikere (Presley, Blackmore, Vaughan m.fl.)og musikk (Adagio, Albinoni - Anybody there, Rainbow - Beggars day, Nazareth m.m. fl) som får meg til å fullstendig glemme tid og sted, lyd og ulyd, så jeg vet definitivt at det Snickers beskriver er en soleklar mulighet, i det minste.Du tror også at Snickers ikke klarer å høre teknisk på en låt som ikke fenger musikalsk?
Ja, men det var ikke saken.glemme tid og sted, lyd og ulyd
Du må hjelpe meg litt, har ikke hatt mulighet til å følge tråden de seneste dager. Lalo er...?Ja, men det var ikke saken.
Hvordan høres Lalo ut hjemme hos deg? Uten å glemme tid og sted ?
Jeg bare spilte av linken til Snickers, men det er vel lavkvalitet? Og det var ikke Lalo, men ....Du må hjelpe meg litt, har ikke hatt mulighet til å følge tråden de seneste dager. Lalo er...?
Tenker du da på den på forrige side; Mutter som spiller Sarasate?Jeg bare spilte av linken til Snickers, men det er vel lavkvalitet? Og det var ikke Lalo, men ....
Må jobbe. fant plata her tror jeg men annet cover. Der var det god lyd og nøytralt....
La oss forutsette at dette stemmer. Men da vil jeg at du forklarer hvorfor føgende arbeidsmetodikk typisk bærer frukter:Du slår ikke bena under argumentet, du bekrefter det. Du velger at høyttalerne skal ha en viss tilgivelse.
Produsenter har som jeg tidligere skrev her to hovedvalg. Få de til å spille best mulig på de beste nøytrale referansene eller å lage sin egen "sound" i ulik grad. Hvis målet er å få alle innspillinger til å låte godt så er det også en slags sound. Og at det er like mye krevende eller mer kan jeg tro på. Men det sier da seg selv at for å få til dette må man ofre litt på spissegenskapene til de beste referanseinnspillingene. Og for å lykkes med det må det nødvendigvis vike litt fra nøytralitetsfilosofien.
Selv synes jeg det er mest fornuftig å gå litt vekk fra nøytralitet når så mange innspillinger har litt skavanker.
Ja, det lukter 5,5" aluminium mellomtone lang vei der.Hmmm, ser ut som noe bryter opp mellom 5 og 6 kHz. Dårlig implementert metalmembran?
Mht. dette med plassering i f.eks. et orkester, er det som du sier, veldig vanskelig i en virkelig konsertarena.Jeg var tidligere inne på ting jeg lytter etter og ting jeg ikke lytter etter. En av de tingene jeg lytter mest etter av ren kvalitativ karakter er det som har med proporsjoner å gjøre. Siden Sarasate er blitt et tema her så kan jeg ta for meg den, men i stedet for å beskrive dens kvalitet kan jeg beskrive hva som fanger min oppmerksomhet.
Jeg hører etter hvordan solofremførelsen er mixet i forhold til orkesteret. Jeg lytter etter om de evner å gi orkesteret størrelse, men samtidig gjøre det til en slags bakgrunn for solofiolinen. Videre lytter jeg etter hvordan ulike måter å spille fiolinen på gir distinkt karakter, og ikke bare eksponerer en karakter i oppsettet i varierende grad. Så lytter jeg etter hvordan impulser formidles. Er det lett å plukke dem ut og er de tydelig definerte uten, igjen, å stadig eksponere en repeterende karakter i anlegget? Er piano og crescendo troverdig? Eller fremstår den ene som unaturlig svak, eller den andre som unaturlig overdreven? Hvordan er avstanden mellom orkester og fiolin i dybde? Får jeg det til å stemme med mengden overtoner i orkesteret, samt dets lydnivå?
Det jeg ofte ser at folk legger voldsom vekt på er om de klarer å plassere instrumentene individuelt i orkesteret. Jeg mener, det har jeg aldri klart i det virkelige liv der mange instrumenter spiller samme stemme. Hva med "rom mellom"? Hva med teksturen til alle instrumentene? Denne innspillingen er gjort med såpass stor avstandsforskjell at det skal være lite tekstur på instrumentene i orkesteret.
Premissene som svært ofte brukes for å analysere lyd og innspillinger gir for meg ganske begrenset mening.
Jeg har ikke hørt den på mange nok ulike anlegg til å kunne si noe særlig om det. Men slik jeg hører den er ikke dette den vanskeligste innspillingen å få til å låte anstendig. Det er definitivt et stereoperspektiv tilstede her. Men samtidig føler jeg det er totalt fravær av imponatoreffekter.Spilte den Mutter - Sarasate her. Står 1992 på coveret.
Veldig flott gjort. Både sterkt og vart. Og hører liksom plasseringen til symfoniorkesteret, det går bølger i stereoperspektiv i bakgrunnen, med solisten i ro foran. Naturlig og crisp fiolin. Hører på en måte tresortene i fiolinen
Er det noe i det opptaket som burde avsløre trøbbel i riggen?
Og da spør jeg hva er for mye diskant og etterspør referanser. Akustikk er ikke en del av temaet her. Alle vet at det høres ulikt i forskjellige rom. Jeg sitter nå i et studio med Genelec og omtrent halve rommet har akustikkbehandling. PJ Harvey låter ikke ille, men jo det er en klar tendens til skarphet i vokalen. Jeg mener det er i innspillingen og det er jo også logisk at det vil være enda tydeligere jo høyere lydkvaliteten er. Hvis dette ikke oppfattes i dine høyttalere så tror jeg de ikke er helt nøytrale.
Igjen, hvilke referanser bruker du? Å få alle til å låte bra er jo ingen referanse. Påstander mot at HiFi høyttalere låter for lyst har jeg vel hørt i 20 år. Jeg har fortsatt problemer med å finne "bevis" for det.
Nå føles det som om du går i forsvar for noe, litt usikker på hva. Jeg har sikkert formulert meg upresist her, beklager det.Hvor mye er "mange" ? Hvis du tar alle plater jeg har spilt så blir det få. Om det hadde vært er betydelig prosentandel så hadde alle varsel lamper lyst på ikke-nøytalitet. Og hvis omtrent ingen låter hardt så hadde også varsel lampene lyst på ikke-nøytralitet.
Har hørt den på et utall oppsett, og jeg anser at du har rett i at dette låter anstendig på så å si alle oppsett. Jeg har i grunn aldri hørt noen oppsett som skaper "wow-effekt" på denne innspillingen, heller, så jeg antar at vi kan beskrive den som noe i retning av "tilbakelent nøytral".Jeg har ikke hørt den på mange nok ulike anlegg til å kunne si noe særlig om det. Men slik jeg hører den er ikke dette den vanskeligste innspillingen å få til å låte anstendig. Det er definitivt et stereoperspektiv tilstede her. Men samtidig føler jeg det er totalt fravær av imponatoreffekter.
Innspillingen det er blitt linket til et par ganger er fra 1985. Det er ganske kult å tenke på at hun var 22, men med en sånn musikkforståelse, da dette ble spilt inn.
Man kan vel vanskelig påstå at det er noe arrogant over å lytte til musikk og beskrive det man hører. Jeg føler at solofiolinen har masse tekstur ved seg, derav min beskrivelse av stort spenn i hvordan den låter avhengig av vinkel på bue, trykk, slag, fingerspill osv, eller som jeg formulerte det i forrige innlegg, "hvordan den spilles".Har hørt den på et utall oppsett, og jeg anser at du har rett i at dette låter anstendig på så å si alle oppsett. Jeg har i grunn aldri hørt noen oppsett som skaper "wow-effekt" på denne innspillingen, heller, så jeg antar at vi kan beskrive den som noe i retning av "tilbakelent nøytral".
Men det har hendt at jeg har falt litt i staver over den, allikevel, i de tilfellene er det oppsett som har narret frem opplevelsen av fiolinkasse, strenger, bue og harpiks, men jeg vil ikke si noe om hvilke oppsett som gjør akkurat det der, i fare for å virke arrogant igjen!