LM-219 vs Cyber 211: Lyden
Fikk på PM spørsmål om lydmessig forskjell mellom LM219 og C211. Antagelig ikke av stor interesse for mange, men jeg skriver likevel noen ord her, for de som bryr seg, så slipper jeg å gjøre det på PM om flere også lurer på det samme igjen.
La det være uten tvil at jeg liker begge forsterkerne, og kan fint leve lykkelig med en av dem. Grunnen til byttet er gjort rede for tidligere, og egentlig så snakker vi om to produkter som ikke konkurrerer om de samme kundene her; en er integrert mens den andre er monoblokker. Det er kun effektdelen jeg har tatt for meg her. Pre amp har vært den samme. Elektrisk er de nokså like, og matching mot pre'en er null problem.
Jeg vil slå fast med en gang at likhetene er langt flere enn forskjellene, og jeg understreker at jeg bruker lupe når jeg beskriver dem. Begge har det store, solide og "kjøttfulle" lydbildet som kjennetegner rørtyper som 845 og 211 (og ant 805 og deres slektninger også). Ikke like glatt og innsiktsfull som feks de elegante 300B-rørene; siste bit mangler i dette henseende. Men her tar man igjen med større trøkk og swung over stor-dynamikken. Instrumentene har mer størrelse over seg; feks strenger føles som om de har større tykkelse og stortromma slår hardere. Iaf i mine ører, og det kler min musikksmak bedre. Men jeg innrømmer glatt at på enkelte musikktyper, så savnes litt av den sk "300B-magien". Jeg har selv hatt konstruksjoner med 300B før, samt at flere av mine venner bruker dette røret, så deres fordeler/ulemper ikke er helt ukjente for meg.
Dette bringer oss over til det faktum at LM219 faktisk benytter seg av 300B som driverrør for sine 845'ere. Dette er antagelig et forsøk på å få både i pose og sekk; 845s storslagne dynamikk kombinert med 300Bs glatthet og innsikt. Nå regner jeg med at kjennere av 845/211 vet at disse store rørene såvisst er ingen grovkorna og lodne karer i seg selv. De har altså nok PRAT, glatthet og innsikt i bøtter og spann, de også. C211 har på sin side ingen 300B i seg. Det sies dog at 211-røret har mer av "300B-klangen" i seg enn 845, men her har jeg ikke nok erfaringsgrunnlag til å mene noe bastant om den påstanden. Og jeg kan heller ikke høre at LM219 er noe særlig mer glattere/innsiktsfull enn C211. På enkelte innspillinger kan det høres ut som LM219 har mer "lys" i øvre mellomtone, noe som kan forsveksles med større glatthet/innsikt, men det er altså ikke helt tilfelle. Klangmessig er nemlig LM219 noe lysere enn C211, som på sin side av meg vurdert som mer nøytralt. Og her er vi ved den aller største forskjellen mellom de to fosterkerne(!). LM219 har en lett betoning i øvre mellomtonen. Dette får enkelte innspillinger og musikktyper til å låte sublimt, med et slags "skinn", som får noen musikktyper til å virke som om de har høyere hastighet ved seg - ok, klønete beskrivelse! Ta enkelte klassiske skiver, som feks Haydn piano konsert no. 3, 4 & 11 med Andsnes. Her gjengis fiolinene med en fokus og livlighet som tar pusten fra deg; det går unna og man dirigerer med! C211 på sin side er litt mer dempet - nøytral - i sin gjengivelse av samme skiva. Har denne betoningen hos LM219 noen negativt effekt? Visst! Den kan få andre innspillinger til å låter lyst, og tom litt tynn - men kun relativt, og ikke i absolutt forstand, altså! Det samme gjelder for stemmer, som blir litt tynnere gjengitt, med ørlite mindre brystklang ift C211. Merk at vi
ikke snakker om de mindre atraktive "sibilanter" her, altså.
Så til den andre store forskjellen, den finner vi i bassen. LM219 har (litt) mer nivå rundt 60-80hz, mens C211 er mer nøytralt her også. Sammen med den nevnte øvre mellomtonen, så kan jeg fornemme en liten hengekøye i frekvensrespons hos LM219. Noen vil kanskje si mer farget. C211 er mer lineær i så måte. Jeg bruker to stk subwoofere - se signatur - og opplever at det er lettere å integrere de med C211 enn med LM219. Jeg bruker kun ørene til dette, er ingen sub-ekspert, så det kan kanskje gjøres enda bedre/lettere. Jeg vil unngå å kåre en vinner hva bassgjengivelse angår. Vi har litt av samme greia her som i (øvre) mellomtonen. Det finnes skiver der LM219 "får til" som C211 ikke helt når opp til, feks nevnte Andsnes/Haydn, samtidtig er det en mengde skiver som C211 er mer attraktivt å lytte til, feks Talk Talk sin "The colour og spring" fordi denne skiva har mye energi fra mellomtonen og oppover.
Begge er strålende produkter. Jeg kunne ha skrevet mer om deres (felles) styrker, men har her valgt å fokusere på forskjellene siden jeg regner med at interessenter allerede har satt seg godt inn i deres individuelle styrker og evt svakheter. Nøkkelordene er altså nøytralitet, klangkarakter/-balanse, bass og øvre mellomtone.
Avslutningsvis vil jeg "trå til" og si at etter implementeing av de superbe General Electric VT4C, så foretrekker jeg C211 i langt de fleste innspillinger/musikkgenre. Visst var C211 veldig god fra før, men disse NOS-rørene løfter C211 opp til svimlende høyder. Denne kombinasjon er simpelthen fantastisk og jeg anser meg som heldig som har oppdaget den (men akkurat
det får jeg kanskje skrive mer om senere, så jeg ikke tøyer deres tålmodighet for mye...
). Samtidig er jeg var for at jeg kunne ha sagt det samme om jeg hadde punget ut for de beste rørene for LM219 også.
Ha en fortsatt god helg, godtfolk!
