Tilbake til enkelheten (og musikken)

[The Shy]

Kult! Hvordan vil du ellers beskrive lyden i forhold til andre oppsett du har hørt?

Øh.... tråden din er visst blitt en rasteplass for alt teknisk, Olav2!

Beklager

Hehe, ingen fare

Lyden av Geithains 801k er meget god. Presis. Balansert. Full range. Kan det bli bedre?

Vel, 8X12TOMs "anlegg" (det er mer et maskineri, en slags lydoppfinnelse) låter jo tøffere og gir en helt annerledes opplevelse. Men Geithainene i det gode studioet er nok blant de tre beste lydopplevelsene jeg har hatt.

Det Geithain ga meg, som du ikke får med andre imponerende anlegg, er en form for umiddelbar innsikt i kildematerialet på den måten en lydingeniør under tidspress trenger. 801k er ikke bygget for å underholde (jf. boombokskonstruksjonene med basskul), men gå rett på sak så du vet hvor man kan putte på mer bass, hvor du bør fjerne litt ekko, osv. For egen del underholdes jeg kanskje mest av en slik tilnærming, men folks preferanser er forskjellige.

Jeg lurer på om det er noe med koaksialkonstruksjonen som oppfattes som at lyden er presis og nøyaktig. Og kanskje skyldes det mine egne 8351a, en mindre koaksialkonstruksjon, som gjør at jeg har forelsket meg i et slikt lydbilde? På den andre siden var det nettopp denne presisjonen (hodetelefonaktig pluss luften og dybden i rommet) som gjorde at jeg valgte 8351 i utgangspunktet.

Sånn sett synes jeg det er rart at folk på HFS ikke har fått øynene opp for koaksialkonstruksjoner i større grad (ingen høyttaler passer for alle, men nesten ingen har koaksialkonstruksjoner). Slik design utnytter plassen (dvs. at det er en ingeniørs drøm), du får god koherens pga. punktkilden og gir deg det mange (?) er ute etter. Ulempen for noen må være at koaksialkonstruksjoner ikke finnes i større utgaver enn Geithains 15-16-tommere. Min egen har "bare" noe som tilsvarer 9,5 tommers bass. Men de aller fleste har jo mindre høyttalere enn 15-16 tommer (mange har vel også mindre bassareal enn 9,5 tommer?), så det kan ikke være størrelsen som forklarer fraværet av slike konstruksjoner i de tusen hjem.

Jeg har ikke noe problem med å utrope Geithain 801k (og dermed 901k som jeg ikke har hørt, men som ifølge mange lyttere skal ha samme lydsignatur, men med bl.a. mindre forsterkning) til den beste høyttaleren i normalt format (ca. 50x50 cm, 50 kg) jeg har hørt der ute. Merk at høyttalerne også har en anerkjent kardioidspredning i bassen som gjør romintegrasjon enklere. Produsenten anbefaler en lytteavstand på minst 2-3 meter. Høyttalerne er aktivt drevet (2kW pr. høyttaler i 801k, forsterkeriet kan legges utenfor lydboksen) med analog lydinngang.

Må nesten si noe om min filosofi rundt mitt maskineri Har hele tiden jobbet for så lav forvrengning som mulig i alle ledd. En meget god dac og gode forsterkere, høyttalere med mye membranareal så forvrengning holdes minimal, selv ved høyt volum. Høyttalerne er bygget rundt diskanten som et senter og med så liten avstand mellom elementene som mulig i høyde. Høyttalerne er også buet så alle elementer er nøyaktig like langt i fra lytter. Blir et lite kompromiss på nøyaktighet i forhold til at alt kommer fra et punkt. Punktkilde får derimot et kompromiss i forhold til kapasitet.
Har også holdt senter på øvre og nedre midbass i nøyaktig samme høyde som senter av øvre og nedre mellomtone. Gir litt god nattesøv slike ting.

De laveste frekvensene i høyttalersystem må jobbe på lag med rommet, sånn er det bare, så det er bygd på en litt annen måte. Spredt ut i forhold til lengde og bredde av rommet uten og ha for stor forskjell i avstand til lytter. Mener at førstepuls også er viktig i dypbassen.

 

[thohaug]

Kult! Hvordan vil du ellers beskrive lyden i forhold til andre oppsett du har hørt?

Øh.... tråden din er visst blitt en rasteplass for alt teknisk, Olav2!

Beklager

Hehe, ingen fare

Lyden av Geithains 801k er meget god. Presis. Balansert. Full range. Kan det bli bedre?

Vel, 8X12TOMs "anlegg" (det er mer et maskineri, en slags lydoppfinnelse) låter jo tøffere og gir en helt annerledes opplevelse. Men Geithainene i det gode studioet er nok blant de tre beste lydopplevelsene jeg har hatt.

Det Geithain ga meg, som du ikke får med andre imponerende anlegg, er en form for umiddelbar innsikt i kildematerialet på den måten en lydingeniør under tidspress trenger. 801k er ikke bygget for å underholde (jf. boombokskonstruksjonene med basskul), men gå rett på sak så du vet hvor man kan putte på mer bass, hvor du bør fjerne litt ekko, osv. For egen del underholdes jeg kanskje mest av en slik tilnærming, men folks preferanser er forskjellige.

Jeg lurer på om det er noe med koaksialkonstruksjonen som oppfattes som at lyden er presis og nøyaktig. Og kanskje skyldes det mine egne 8351a, en mindre koaksialkonstruksjon, som gjør at jeg har forelsket meg i et slikt lydbilde? På den andre siden var det nettopp denne presisjonen (hodetelefonaktig pluss luften og dybden i rommet) som gjorde at jeg valgte 8351 i utgangspunktet.

Sånn sett synes jeg det er rart at folk på HFS ikke har fått øynene opp for koaksialkonstruksjoner i større grad (ingen høyttaler passer for alle, men nesten ingen har koaksialkonstruksjoner). Slik design utnytter plassen (dvs. at det er en ingeniørs drøm), du får god koherens pga. punktkilden og gir deg det mange (?) er ute etter. Ulempen for noen må være at koaksialkonstruksjoner ikke finnes i større utgaver enn Geithains 15-16-tommere. Min egen har "bare" noe som tilsvarer 9,5 tommers bass. Men de aller fleste har jo mindre høyttalere enn 15-16 tommer (mange har vel også mindre bassareal enn 9,5 tommer?), så det kan ikke være størrelsen som forklarer fraværet av slike konstruksjoner i de tusen hjem.

Jeg har ikke noe problem med å utrope Geithain 801k (og dermed 901k som jeg ikke har hørt, men som ifølge mange lyttere skal ha samme lydsignatur, men med bl.a. mindre forsterkning) til den beste høyttaleren i normalt format (ca. 50x50 cm, 50 kg) jeg har hørt der ute. Merk at høyttalerne også har en anerkjent kardioidspredning i bassen som gjør romintegrasjon enklere. Produsenten anbefaler en lytteavstand på minst 2-3 meter. Høyttalerne er aktivt drevet (2kW pr. høyttaler i 801k, forsterkeriet kan legges utenfor lydboksen) med analog lydinngang.

Må nesten si noe om min filosofi rundt mitt maskineri Har hele tiden jobbet for så lav forvrengning som mulig i alle ledd. En meget god dac og gode forsterkere, høyttalere med mye membranareal så forvrengning holdes minimal, selv ved høyt volum. Høyttalerne er bygget rundt diskanten som et senter og med så liten avstand mellom elementene som mulig i høyde. Høyttalerne er også buet så alle elementer er nøyaktig like langt i fra lytter. Blir et lite kompromiss på nøyaktighet i forhold til at alt kommer fra en punkt. Punktkilde får derimot et kompromiss i forhold til kapasitet.
Har også holdt senter på øvre og nedre midbass i nøyaktig samme høyde som senter av øvre og nedre mellomtone. Gir litt god nattesøv slike ting.

De laveste frekvensene i høyttalersystem må jobbe på lag med rommet, sånn er det bare, så det er bygd på en litt annen måte. Spredt ut i forhold til lengde og bredde av rommet uten og ha for stor forskjell i avstand til lytter. Mener at førstepuls også er viktig i dypbassen.

Synes denne tilnærmingen er veldig fornuftig. Tror vi har veldig likt ideal.

 

[coolio]

Det er latterlig interessant når andre entusiaster har gjennomtenkte løsninger, det er kult å lese hvordan dere har tenkt når dere gikk løs på oppgaven.

Forøvrig befinner de fleste entusiaster seg i andre enden av skalaen enn jeg gjør. Ønsker bare ting så enkelt som mulig med så god lyd som mulig

 

[Olav2]

Må nesten si noe om min filosofi rundt mitt maskineri Har hele tiden jobbet for så lav forvrengning som mulig i alle ledd. En meget god dac og gode forsterkere, høyttalere med mye membranareal så forvrengning holdes minimal, selv ved høyt volum. Høyttalerne er bygget rundt diskanten som et senter og med så liten avstand mellom elementene som mulig i høyde. Høyttalerne er også buet så alle elementer er nøyaktig like langt i fra lytter. Blir et lite kompromiss på nøyaktighet i forhold til at alt kommer fra et punkt. Punktkilde får derimot et kompromiss i forhold til kapasitet.
Har også holdt senter på øvre og nedre midbass i nøyaktig samme høyde som senter av øvre og nedre mellomtone. Gir litt god nattesøv slike ting.

De laveste frekvensene i høyttalersystem må jobbe på lag med rommet, sånn er det bare, så det er bygd på en litt annen måte. Spredt ut i forhold til lengde og bredde av rommet uten og ha for stor forskjell i avstand til lytter. Mener at førstepuls også er viktig i dypbassen.

Fett!

Hvordan dac og forsterkeri er det du har?
Og var det spesielle ting du tenkte på da du valgte drivere?

 

[The Shy]

Det er latterlig interessant når andre entusiaster har gjennomtenkte løsninger, det er kult å lese hvordan dere har tenkt når dere gikk løs på oppgaven.

Forøvrig befinner de fleste entusiaster seg i andre enden av skalaen enn jeg gjør. Ønsker bare ting så enkelt som mulig med så god lyd som mulig

Anlegget mitt er enkelt bygd opp....dermed basta - jeg klare faktisk ikke tenke avansert. Men når det er sagt, så er ikke hifi rakettforskning heller.

 

[The Shy]

Må nesten si noe om min filosofi rundt mitt maskineri Har hele tiden jobbet for så lav forvrengning som mulig i alle ledd. En meget god dac og gode forsterkere, høyttalere med mye membranareal så forvrengning holdes minimal, selv ved høyt volum. Høyttalerne er bygget rundt diskanten som et senter og med så liten avstand mellom elementene som mulig i høyde. Høyttalerne er også buet så alle elementer er nøyaktig like langt i fra lytter. Blir et lite kompromiss på nøyaktighet i forhold til at alt kommer fra et punkt. Punktkilde får derimot et kompromiss i forhold til kapasitet.
Har også holdt senter på øvre og nedre midbass i nøyaktig samme høyde som senter av øvre og nedre mellomtone. Gir litt god nattesøv slike ting.

De laveste frekvensene i høyttalersystem må jobbe på lag med rommet, sånn er det bare, så det er bygd på en litt annen måte. Spredt ut i forhold til lengde og bredde av rommet uten og ha for stor forskjell i avstand til lytter. Mener at førstepuls også er viktig i dypbassen.

Fett!

Hvordan dac og forsterkeri er det du har?
Og var det spesielle ting du tenkte på da du valgte drivere?

Lynx Aurora 8 og Dynamic Precision. Drivere er valgt etter tips fra folk jeg stoler på. (Snicker is og Tytte). På subbene valgt jeg de elementetene som flyttet mest luft i forhold til påsatt effekt. Har også alltid hatt et ønske om store elementer

 

[coolio]

Anlegget mitt er enkelt bygd opp....dermed basta - jeg klare faktisk ikke tenke avansert. Men når det er sagt, så er ikke hifi rakettforskning heller.

Der er vi hjertens enige! Jeg er av den typen som synes det aller meste av fornuftige konstruksjoner låter bra. Ingen teknologier utmerker seg som noe spesielt, det handler om hvordan man har løst de forskjellige problemene som til sammen utgjør en helhet.

Det er bare to merker jeg har hørt i prisklasser opp til ca 50-60 000 jeg absolutt ikke har likt lyden av på generell basis, så det tyder på at de aller fleste relativt enkelt klarer å få til god lyd.

 

[TrompetN]

LET THE GREAT DEBATE BEGIN...

Hva vil gi den beste lyden?

(1) Et punktkildebasert anlegg?
(2) Et anlegg med distribusjon av mange lyddrivere (f.eks. flere mellomtoner/mellombasser og basser)?
(3) Det finnes ingen slike overordnede prinsipper og denne debatten er derfor unødvendig.

Nr 3 hver dag.

 

[Distinctive]

Men når det er sagt, så er ikke hifi rakettforskning heller.

Nå er det jo utviklet en del quantum-baserte produkter innenfor highend som fort kan sette rakettforskningen litt i skyggen

 

[Sluket]

For ikke å snakke om nano-teknologien...

 

[alviss]

LET THE GREAT DEBATE BEGIN...

Hva vil gi den beste lyden?

(1) Et punktkildebasert anlegg?
(2) Et anlegg med distribusjon av mange lyddrivere (f.eks. flere mellomtoner/mellombasser og basser)?
(3) Det finnes ingen slike overordnede prinsipper og denne debatten er derfor unødvendig.

Det kommer an på hvad målet er , der er! overordnede principper for stereo , og det er at lyden bør udspringe fra en punktkilde , og at lyden ikke bør påvirkes af første refleksioner , lyden skal udspringe fra et "sort hul" og ramme øret upåvirket af rummet. Noget som bl.a princippet LEDE kan understøtte.

Dette vil først og fremmest give præcision i lyden, men hi-fi består ikke kun af præcision som mest fastlægges med konstruktions principper, og noget er simpelthen mere rigtigt og bedre end noget andet, punktkilder er mere korrekt end dipoler og rund-stålende-højtalere, lukket kabinet er mere rigtigt end basreflex osv.....

Som sagt består hi-fi ikke kun af præcision, hi-fi er også klang, dette fastlægges hovedsagligt ved valg af komponenter og materialer, og den klang kan i princippet antage stort set alle former og ingen kan umiddelbart sige hvad som er mest rigtigt, ingen ved eksakt hvad der er på optagelsen, ingen gang dem som har optaget lyden, de ved til gengæld typisk hvad de har tilført lyden, men som sagt ikke nøjagtigt hvad udgangspunktet var.

Har man et godt anlæg er man heller ikke i tvivl om hvad der efterfølgende er tilført optagelsen, hovedsagligt tilført for at få lyden til at lyde godt og fedt på middelmådigt gengive-udstyr.

Men man kan vælge en reference og sigte efter denne , eks.v. livemusik, en enkelt komponent er nok til at ændre klangen mærkbart, og dyrt/kostbart er desværre typisk bedre end billigt , rene gode materialer lyde simpelthen bedre end billig plastik, og gamle omsmeltede cykelstativer fra Kina, det er lidt som en kok og hans råvare, valg af komponenter og materialer kan også ændre den subjektive opfattelse af præcision, så naturligvis er der en fællesmængde i mellem de to begreber klang og præcision.
Så vejen er: Skab så høj præcision som overhovedet muligt , og brug livemusik som reference når klangen skal fastlægges.

Ps. Min baggrund for at udtale mig er at jeg har bygget og konstrueret alt elektronik, kabler, og højtalere fra bunden af.

 

[coolio]

Men hvordan fastslår man klang på en objektiv og reproduserbar måte? Utover å ha perfekt frekvensrespons og perfekt step-respons, hva mer kan en høyttaler gjøre for å gjengi signalet?

 

[Olav2]

Men hvordan fastslår man klang på en objektiv og reproduserbar måte? Utover å ha perfekt frekvensrespons og perfekt step-respons, hva mer kan en høyttaler gjøre for å gjengi signalet?

Frekvensrespons er jo en form for lineær forvrengning, i likhet med harmonisk forvrengning (legge til overtoner). I tillegg finnes det jo ikke-lineær forvrengning. Eksempel: Hvis du sier "bøh" og jeg prøver å kopiere det, og alltid sier "bøøøh" når du sier "bøh", så er det en form for lineær forvrengning. Men hvis du sier "bøh", og jeg i stedet kan si alt mulig rart når jeg prøver å kopiere det du sier - "skrmpf", "wichitisklurf", "hakkahakkatfuuuh" o.l. - så er det en form for ulineær forvrengning. I høyttalere finnes det som oftest både lineær og ulineær forvrengning.

I tillegg finnes det noe jeg har blitt oppmerksom på i det siste, dynamisk homogenitet og dynamisk forvrengning. I hvilken grad klarer høyttalere å gjengi transienter og dynamiske peaks perfekt - dvs. at alle deler av frekvensspekteret blir gjengitt med likt volum og lik forvrengning når det skjer ting med lyden?

Og så har man step response/tidsdomenet, da.

Min hunch er at en viktig grunn til at høyttalere høres forskjellige ut er at det finnes mer ulineær forvrengning enn man ofte er klar over eller klarer å måle, at dynamisk forvrengning også er vanlig og vanskelig å måle, og at spredningsmønsteret er ujevnt. Hvis man klarte å lage to høyttalere som begge hadde flat frekvensrespons, svært lav ulineær forvrengning, svært lav dynamisk forvrengning, perfekt step response og jevn/lik spredning, kan jeg ikke se for meg at det ville vært mulig å skille dem fra hverandre.

 

[coolio]

Episk respons, Olav Takker!

 

[Distinctive]

Men hvis du sier "bøh", og jeg i stedet kan si alt mulig rart når jeg prøver å kopiere det du sier - "skrmpf", "wichitisklurf", "hakkahakkatfuuuh" o.l. - så er det en form for ulineær forvrengning.

Opplever stadig vekk at hektisk inntak Gammeldansk ofte er årsaken til ulinær forvrengning her i gården

 

[Olav2]

Men hvis du sier "bøh", og jeg i stedet kan si alt mulig rart når jeg prøver å kopiere det du sier - "skrmpf", "wichitisklurf", "hakkahakkatfuuuh" o.l. - så er det en form for ulineær forvrengning.

Opplever stadig vekk at hektisk inntak Gammeldansk ofte er årsaken til ulinær forvrengning her i gården

Hos meg skjer det gjerne hvis jeg blir ekstra sint på kjæresten.

 

[Distinctive]

Vi får skåle for en felles hyllest av muligheten for å kombinere damer med HiFi.

 

[Karmana]

Men hvis du sier "bøh", og jeg i stedet kan si alt mulig rart når jeg prøver å kopiere det du sier - "skrmpf", "wichitisklurf", "hakkahakkatfuuuh" o.l. - så er det en form for ulineær forvrengning.

Opplever stadig vekk at hektisk inntak Gammeldansk ofte er årsaken til ulinær forvrengning her i gården

Hos meg skjer det gjerne hvis jeg blir ekstra sint på kjæresten.

Når jeg blir ekstra sint på kona vil jeg ut fra eksempelet ditt også ved behov ha mulighet til å skremme henne litt ved hjelp av lineær forvrengning

 

[Retep]

Men hvis du sier "bøh", og jeg i stedet kan si alt mulig rart når jeg prøver å kopiere det du sier - "skrmpf", "wichitisklurf", "hakkahakkatfuuuh" o.l. - så er det en form for ulineær forvrengning.

Opplever stadig vekk at hektisk inntak Gammeldansk ofte er årsaken til ulinær forvrengning her i gården

Hos meg skjer det gjerne hvis jeg blir ekstra sint på kjæresten.

Når jeg blir ekstra sint på kona vil jeg ut fra eksempelet ditt også ved behov ha mulighet til å skremme henne litt ved hjelp av lineær forvrengning

Karmana, hva blir det om du er småsint på kona da?

 

[Karmana]

Hos meg skjer det gjerne hvis jeg blir ekstra sint på kjæresten.

Når jeg blir ekstra sint på kona vil jeg ut fra eksempelet ditt også ved behov ha mulighet til å skremme henne litt ved hjelp av lineær forvrengning

Karmana, hva blir det om du er småsint på kona da?

Satser da fremdeles på samme medisin så hun ikke skal skli ut og ta seg til rette!

Godt det finnes sosiale medier. Har da i hvert fall et sted å spille tøff

 

[baluba]

LET THE GREAT DEBATE BEGIN...

Hva vil gi den beste lyden?

(1) Et punktkildebasert anlegg?
(2) Et anlegg med distribusjon av mange lyddrivere (f.eks. flere mellomtoner/mellombasser og basser)?
(3) Det finnes ingen slike overordnede prinsipper og denne debatten er derfor unødvendig.

Nr 3 hver dag.

Hadde det vært et overordnet prinsipp som må følges for å få realisme ville det vært en trist hobby. Nettopp på grunn av at det er mange måter å angripe problemene på gjør at vi har endel interessante oddball-konstruksjoner som også fungerer, selv om deler av måten de gjør ting på er svært utradisjonell. Når det kommer til koaksialelementer i forskjellig form så finnes det vel mange brukere av det her inne.

Det som ofte henger sammen med koaksialelementer her på asylet er gjerne rør og fravær av DSP, samt en eller annen form for hornmating i de fleste tilfellene. Ellers så brukes det jo i linjekilder og OB. Også mine Monopulse er tilnærmet koaksial siden det ikke deles før ved 6 khz og er toveis.

 

[TrompetN]

LET THE GREAT DEBATE BEGIN...

Hva vil gi den beste lyden?

(1) Et punktkildebasert anlegg?
(2) Et anlegg med distribusjon av mange lyddrivere (f.eks. flere mellomtoner/mellombasser og basser)?
(3) Det finnes ingen slike overordnede prinsipper og denne debatten er derfor unødvendig.

Nr 3 hver dag.

Hadde det vært et overordnet prinsipp som må følges for å få realisme ville det vært en trist hobby. Nettopp på grunn av at det er mange måter å angripe problemene på gjør at vi har endel interessante oddball-konstruksjoner som også fungerer, selv om deler av måten de gjør ting på er svært utradisjonell. Når det kommer til koaksialelementer i forskjellig form så finnes det vel mange brukere av det her inne.

Det som ofte henger sammen med koaksialelementer her på asylet er gjerne rør og fravær av DSP, samt en eller annen form for hornmating i de fleste tilfellene. Ellers så brukes det jo i linjekilder og OB. Også mine Monopulse er tilnærmet koaksial siden det ikke deles før ved 6 khz og er toveis.

Jepp.

Min enkle filosofi er at et lydfelt består av lydbølger som har et gitt nivå i styrke, tid, frekvens og inn/utfallsvinkel. Hvis lydfeltet klarer å gjengi frekvens, tid og rom så øregangene blir kilt, så er det utallige måter man kan lage det samme lydfeltet på. Mangler det en bestandel kan man bare legge den til evt trekke fra.

 

[svart-hvitt]

LET THE GREAT DEBATE BEGIN...

Hva vil gi den beste lyden?

(1) Et punktkildebasert anlegg?
(2) Et anlegg med distribusjon av mange lyddrivere (f.eks. flere mellomtoner/mellombasser og basser)?
(3) Det finnes ingen slike overordnede prinsipper og denne debatten er derfor unødvendig.

Nr 3 hver dag.

Hadde det vært et overordnet prinsipp som må følges for å få realisme ville det vært en trist hobby. Nettopp på grunn av at det er mange måter å angripe problemene på gjør at vi har endel interessante oddball-konstruksjoner som også fungerer, selv om deler av måten de gjør ting på er svært utradisjonell. Når det kommer til koaksialelementer i forskjellig form så finnes det vel mange brukere av det her inne.

Det som ofte henger sammen med koaksialelementer her på asylet er gjerne rør og fravær av DSP, samt en eller annen form for hornmating i de fleste tilfellene. Ellers så brukes det jo i linjekilder og OB. Også mine Monopulse er tilnærmet koaksial siden det ikke deles før ved 6 khz og er toveis.

Jepp.

Min enkle filosofi er at et lydfelt består av lydbølger som har et gitt nivå i styrke, tid, frekvens og inn/utfallsvinkel. Hvis lydfeltet klarer å gjengi frekvens, tid og rom så øregangene blir kilt, så er det utallige måter man kan lage det samme lydfeltet på. Mangler det en bestandel kan man bare legge den til evt trekke fra.

Min enkle filosofi (i hvert fall deler av den) er at lydbølgen bør ledes til øret på et vis som gir minimalt med kluss på veien dit.

Sånn sett er noen høyttalerkonstruksjoner kanskje mindre utfordrende enn andre?

 

[ANM]

Gleder jeg meg bare til Olav får disse rundbrennerne, kanskje han kjøper seg et kamera også.

 

[TrompetN]

Hadde det vært et overordnet prinsipp som må følges for å få realisme ville det vært en trist hobby. Nettopp på grunn av at det er mange måter å angripe problemene på gjør at vi har endel interessante oddball-konstruksjoner som også fungerer, selv om deler av måten de gjør ting på er svært utradisjonell. Når det kommer til koaksialelementer i forskjellig form så finnes det vel mange brukere av det her inne.

Det som ofte henger sammen med koaksialelementer her på asylet er gjerne rør og fravær av DSP, samt en eller annen form for hornmating i de fleste tilfellene. Ellers så brukes det jo i linjekilder og OB. Også mine Monopulse er tilnærmet koaksial siden det ikke deles før ved 6 khz og er toveis.

Jepp.

Min enkle filosofi er at et lydfelt består av lydbølger som har et gitt nivå i styrke, tid, frekvens og inn/utfallsvinkel. Hvis lydfeltet klarer å gjengi frekvens, tid og rom så øregangene blir kilt, så er det utallige måter man kan lage det samme lydfeltet på. Mangler det en bestandel kan man bare legge den til evt trekke fra.

Min enkle filosofi (i hvert fall deler av den) er at lydbølgen bør ledes til øret på et vis som gir minimalt med kluss på veien dit.

Sånn sett er noen høyttalerkonstruksjoner kanskje mindre utfordrende enn andre?

Da er jo bare å sette i gang og jage et slikt lydfelt.

 

[baluba]

Hadde det vært et overordnet prinsipp som må følges for å få realisme ville det vært en trist hobby. Nettopp på grunn av at det er mange måter å angripe problemene på gjør at vi har endel interessante oddball-konstruksjoner som også fungerer, selv om deler av måten de gjør ting på er svært utradisjonell. Når det kommer til koaksialelementer i forskjellig form så finnes det vel mange brukere av det her inne.

Det som ofte henger sammen med koaksialelementer her på asylet er gjerne rør og fravær av DSP, samt en eller annen form for hornmating i de fleste tilfellene. Ellers så brukes det jo i linjekilder og OB. Også mine Monopulse er tilnærmet koaksial siden det ikke deles før ved 6 khz og er toveis.

Jepp.

Min enkle filosofi er at et lydfelt består av lydbølger som har et gitt nivå i styrke, tid, frekvens og inn/utfallsvinkel. Hvis lydfeltet klarer å gjengi frekvens, tid og rom så øregangene blir kilt, så er det utallige måter man kan lage det samme lydfeltet på. Mangler det en bestandel kan man bare legge den til evt trekke fra.

Min enkle filosofi (i hvert fall deler av den) er at lydbølgen bør ledes til øret på et vis som gir minimalt med kluss på veien dit.

Sånn sett er noen høyttalerkonstruksjoner kanskje mindre utfordrende enn andre?

Alt har sin utfordring. Hvis det ikke er det ene så er det det andre. For eksempel er Impulse H6 og kloner høyttalere som ofte anbefales til folk med vanskelig akustikk, de er rett og slett enormt lette å møblere med ifølge omtale. Men så er de også veldig fuzzy på forsterkerfronten, noe som selvsagt er en annen utfordring å forholde seg til. Free lunch my ass.

 

[svart-hvitt]

Hadde det vært et overordnet prinsipp som må følges for å få realisme ville det vært en trist hobby. Nettopp på grunn av at det er mange måter å angripe problemene på gjør at vi har endel interessante oddball-konstruksjoner som også fungerer, selv om deler av måten de gjør ting på er svært utradisjonell. Når det kommer til koaksialelementer i forskjellig form så finnes det vel mange brukere av det her inne.

Det som ofte henger sammen med koaksialelementer her på asylet er gjerne rør og fravær av DSP, samt en eller annen form for hornmating i de fleste tilfellene. Ellers så brukes det jo i linjekilder og OB. Også mine Monopulse er tilnærmet koaksial siden det ikke deles før ved 6 khz og er toveis.

Jepp.

Min enkle filosofi er at et lydfelt består av lydbølger som har et gitt nivå i styrke, tid, frekvens og inn/utfallsvinkel. Hvis lydfeltet klarer å gjengi frekvens, tid og rom så øregangene blir kilt, så er det utallige måter man kan lage det samme lydfeltet på. Mangler det en bestandel kan man bare legge den til evt trekke fra.

Min enkle filosofi (i hvert fall deler av den) er at lydbølgen bør ledes til øret på et vis som gir minimalt med kluss på veien dit.

Sånn sett er noen høyttalerkonstruksjoner kanskje mindre utfordrende enn andre?

Alt har sin utfordring. Hvis det ikke er det ene så er det det andre. For eksempel er Impulse H6 og kloner høyttalere som ofte anbefales til folk med vanskelig akustikk, de er rett og slett enormt lette å møblere med ifølge omtale. Men så er de også veldig fuzzy på forsterkerfronten, noe som selvsagt er en annen utfordring å forholde seg til. Free lunch my ass.

Poenget mitt var at mens det ikke er noe som heter "one size fits all", vil en kompetent lydmann ha en klar formening om hva som passer i den spesifikke situasjonen. Resolutt handling preges gjerne av at det først ser rart ut fordi det bryter med konvensjoner, men etter hvert vil man innse at handlingen var den rette.

Dette blir litt teoretisk, kanskje, men man ser mye "rart" som fungerer meget bra.

Men nok om det...

 

[svart-hvitt]

Hadde det vært et overordnet prinsipp som må følges for å få realisme ville det vært en trist hobby. Nettopp på grunn av at det er mange måter å angripe problemene på gjør at vi har endel interessante oddball-konstruksjoner som også fungerer, selv om deler av måten de gjør ting på er svært utradisjonell. Når det kommer til koaksialelementer i forskjellig form så finnes det vel mange brukere av det her inne.

Det som ofte henger sammen med koaksialelementer her på asylet er gjerne rør og fravær av DSP, samt en eller annen form for hornmating i de fleste tilfellene. Ellers så brukes det jo i linjekilder og OB. Også mine Monopulse er tilnærmet koaksial siden det ikke deles før ved 6 khz og er toveis.

Jepp.

Min enkle filosofi er at et lydfelt består av lydbølger som har et gitt nivå i styrke, tid, frekvens og inn/utfallsvinkel. Hvis lydfeltet klarer å gjengi frekvens, tid og rom så øregangene blir kilt, så er det utallige måter man kan lage det samme lydfeltet på. Mangler det en bestandel kan man bare legge den til evt trekke fra.

Min enkle filosofi (i hvert fall deler av den) er at lydbølgen bør ledes til øret på et vis som gir minimalt med kluss på veien dit.

Sånn sett er noen høyttalerkonstruksjoner kanskje mindre utfordrende enn andre?

Da er jo bare å sette i gang og jage et slikt lydfelt.

Har ikke du et lydfelt som dekkes av flere høyttalere? Det er en konstruksjon jeg ikke har hørt utover en lytt i et Atmos-studio.

 

[TrompetN]

Min enkle filosofi (i hvert fall deler av den) er at lydbølgen bør ledes til øret på et vis som gir minimalt med kluss på veien dit.

Sånn sett er noen høyttalerkonstruksjoner kanskje mindre utfordrende enn andre?

Da er jo bare å sette i gang og jage et slikt lydfelt.

Har ikke du et lydfelt som dekkes av flere høyttalere? Det er en konstruksjon jeg ikke har hørt utover en lytt i et Atmos-studio.

Høyttalersetupen likner veldig vanlig surround 5.1, men med litt små variasjoner i tidsdomenet. Rommet er helt nakent, så det likner litt på å sitte midt i en kammersal. Det vil si det rene kaos.

 

[alviss]

Reaktionen på mit tidligere indlæg var ventet og ret typisk, mange her på Sentralen bryder sig ikke om faste klare meninger og slet ikke når det kommer fra et menigt medlem , noget andet er det hvis man har fundet en "guru" ude på nettet som kan understøtte ens egen holdning om tingene.

Det virker som om nogle mener at alting åbenbart skal kompliceres unødigt meget , selv om det faktisk ikke er særlig kompliceret fra starten af. Ps. Indrømmet det er svært at forstår hvordan hjerne genskaber et lydbillede bestående af mange kilder/objekter ud fra kun to kilder. Men det er noget vi bare må acceptere at sådan er det bare. Og at det er stereos grundprincip, som i øvrigt er det stik modsatte af PA gengivelse.

Stereo (oprindelig fra oldgræsk στερεός, "fast", "solid") er en ofte anvendt betegnelse for stereofonisk lyd (lyd fra to uafhængige lydkilder).

Altså stereo er en optagelse som reducerer et lydfelt/en wavefront , fra mange kilde/objekter til to kanaler/(to kilder), gengive-udstyrets opgave er at få disse to kanaler/de to kilders output (den direkte lyd) så nøjagtigt ind i vores ører som overhovedet muligt således at vores hjerne automatisk kan genskabe en illusion! af den originale optagende begivenhed.

Hjernen laver fantombillede af kunstnere, akustik og perspektiv inden for visse begrænsninger. Jo nøjagtige den modtagende lyd er jo nemmere er det for hjernen at genskabe den originale begivenhed, jo mindre skal den arbejde, og vi slapper af.

Dette kan gøres forbløffende nøjagtigt, hvis optagelse og anlæg er hi-fi/(naturtroet) og efter min erfaring er naturtroet udstyr også en fordel ved plader som ikke er optaget naturtro't hvilket er det mest udbredte i dag.

Men opnåelse af nøjagtighed hi-fi kræver som sagt at man tilfører så lidt til lyden som muligt (tilfører så få konstanter) til lyden som muligt, både fra selve gengive-udstyret og på lydens vej til vores ører, konstanter fra selve rummet , refleksioner resonanser osv. og nogle principper er simpelthen bedre end andre til at opfylde netop dette krav. Jo mindre der tilføres jo tættere er man på kilde-materialet.

Beolab 90 kan illustrerer det overordnede princip, Beolab 90 bruger DSP og 18 højtaler til at lave en LEDE/live-end/dead-end , princippet er at udslukke alt lyd omkring højtaleren som ikke er en del af den direkte lyd (man kan med fordel læse det materiale som B&O har udgivet i forbindelse med Beolab 90) , Beolab 90 kan også fungerer som en almindelig højtaler så man kan vurderer forskellen.
Som sagt kan LEDE kan også laves manuelt via akustik tuning og princippet har været brugt i årevis i studioer.

Hi-fi står for high fidelity, der bruges som en beskrivelse for en god evne til at gengive lyd eller billeder, der er er meget tæt på den originale optagelse. "High" betyder på dansk høj og "fidelity" betyder på dansk troskab, nøjagtighed eller troværdighed.
Hi-Fi betyder ikke at hi-fi er hvad hver enkelt kan lide som vi kende det fra mad vin og musik , hvor smag naturligt nok er en afgørende faktor.
Og Hi-Fi behøver bestemt ikke være kedeligt selvom det måske er så "enkelt" som jeg skitsere, der er masser af udfodringer i de enkelte delelementer som anlægget består af. Men man har et defineret mål, og en vej at gå.

 

[coolio]

Må si at jeg synes du er utrolig flink til å sette gode ord på dine lytteopplevelser rundt omkring, Olav2. Du evner å konkretisere opplevelsen din uten å bruke fremmedgjørende ord som man ikke egentlig forstår hva man mener med.

God lesning å lese dine inntrykk fra tour de Skedsmo!

 

[Olav2]

Må si at jeg synes du er utrolig flink til å sette gode ord på dine lytteopplevelser rundt omkring, Olav2. Du evner å konkretisere opplevelsen din uten å bruke fremmedgjørende ord som man ikke egentlig forstår hva man mener med.

God lesning å lese dine inntrykk fra tour de Skedsmo!

Takk Coolio!

Men altså, enkel og upretensiøs, moi? Hifi er for meg en reise inn i det uutgrunnelige og mystiske som bare såvidt kan anes, der transparens og kroppslighet inkarneres på nytt og på nytt i et møte med mellom strøm og luft, og slik gir oss innblikk i musikkens transcendente virkelighet.
(ok, jeg skjønner ikke helt den siste setningen jeg heller)

 

[coolio]

Hirr hirr! (Svarte-Petter sin rålatter).

Enkel og upretensiøs er det ingen som er, vi er farget av våre tanker og opplevelser alle som en, så jeg skal ikke deklarere deg som hfs' eneste sorte får!

Kjapt spørsmål basert på hvordan jeg har tatt meg selv med buksene nede under lytteseanser av ukjente anlegg; har du tenkt bevisst over hvordan dine preferanser (rundstrålere) ville ha hørtes ut i samme situasjon som anlegget du lytter til, og på den måten skapt en viss forventning/ønske om hva som kunne ha vært?

Har tenkt over dette mange ganger etter jeg lærte om diffusorer- selv om jeg aldri har hørt et rom skikkelig diffusert så har jeg et slags mentalt bilde av hvordan det høres ut- og dermed satt en fiktiv standard som anlegget/rommet jeg hører på må leve opp til.

Jeg vet jo at jeg er et sort får, så kanskje det ikke er andre som er slik..?

 

[Olav2]

Kjapt spørsmål basert på hvordan jeg har tatt meg selv med buksene nede under lytteseanser av ukjente anlegg; har du tenkt bevisst over hvordan dine preferanser (rundstrålere) ville ha hørtes ut i samme situasjon som anlegget du lytter til, og på den måten skapt en viss forventning/ønske om hva som kunne ha vært?

Har tenkt over dette mange ganger etter jeg lærte om diffusorer- selv om jeg aldri har hørt et rom skikkelig diffusert så har jeg et slags mentalt bilde av hvordan det høres ut- og dermed satt en fiktiv standard som anlegget/rommet jeg hører på må leve opp til.

Jeg vet jo at jeg er et sort får, så kanskje det ikke er andre som er slik..?

Interessant spørsmål. Men egentlig ikke. Når jeg lytter til et anlegg prøver jeg på en måte å lytte på anleggets egne premisser, og ikke sammenlikne alt for mye med andre ting. Det er på den måten jeg kommer tettest på hvordan ulike anlegg/rom formidler musikk, synes jeg.

 

[coolio]

Alviss; joda, folk på sentralen bryr seg om faste og klare meninger- så lenge de matcher ens egne meninger

Jeg er med på hva du skriver om klang og presisjon, og følger deg på resonnementet at klang ikke nødvendigvis er en kjent faktor i den betydning at ingen vet hvordan det faktisk hørtes ut under opptak. Dermed blir klang en slags x-faktor som enten høres realistisk ut i ens ører eller så gjør den ikke det.

Men jeg mener likevel at presisjon er eneste måte man kan være objektiv på når man skal lage og/eller objektivt vurdere et system.

Hvilken informasjon som står beskrevet i signalet/kilden ÷ anleggets degradering (tapt eller tillagt) av informasjonen = anleggets objektive kvalitet.

Den store utfordringen i et system er å skille kvaliteten fra anlegget fra kvaliteten på systemet (anlegg + rom/akustikk) og å sørge for at det den ene faktoren ikke ødelegger den andre. Det går begge veier, egentlig.
Slik jeg ser det er folk flest enige i dette, men uenige i betydningen av de individuelle detaljene som ligger i dette systemet.

Der hvor du er opptatt av individuelle komponenters kvaliteter for å øke anleggets teoretiske potensiale er jeg opptatt av å redusere systemets degradering av signalet.

Vanskelig setning kanskje, men i praksis betyr det bare at du har fokus på de små tingene mens jeg har fokus på de store. Jeg mener med andre ord at det er mer nyttig å ha fokus på at høyttalerne har flat frekvensrespons og perfekt tidsrespons enn at internkablingene er av et spesifikt materiale.

Det er mulig det kommer en tid hvor de store faktorene i et system er på et sånt nivå at de små faktorene begynner å spille en stor rolle, men for min del er den realiteten så langt unna at det blir som å diskutere hvordan vi skal kolonisere Andromeda-galaksen før vi har kommet oss til Mars.

Kort fortalt er jeg av den oppfatning at du rett og slett prater over hodet på de aller fleste når du hevder at det spiller ingen rolle om man står i et udempet rom, man vil fortsatt høre fordelen av Duelund-kondensatorer.

 

[Dazed]

Det er jo et poeng - og man kan hevde at, - romklangen fra innspillingen er fanget på opptaket, og all romklang man hører under avspilling er "forvrengning". Imidlertid vil det alltid være en "huslyd" i ethvert rom, og bare man får det til å høres bra/"riktig"/engasjerende/realistisk (velg det som passer) ut, får man være fornøyd. Eller selge anlegget og bruke pengene på konsertbilletter.

 

[svart-hvitt]

Tror ikke du behøver stresse eller få noen nye nevroser før du får dine nye ting på plass. Nå har du vel hørt noen kompetente anlegg og har en formening om hva du ønsker å oppnå. Det er dessverre noen bruer du ikke kan gå over før du kommer til de og nye høyttalere er starten på jakten ikke slutten.

Du forstår meg du, ANM!

Det er kanskje å banne litt kjerka å si dette, men fram til i dag er det nok ikke basskapasitet står aller øverst på lista over hva som er viktig for meg i et anlegg. Hvis jeg har muligheten, vil jeg selvfølgelig heller ha masse basskapasitet enn liten basskapasitet. Åpenbart. Men det oppsettet jeg har hørt som har gitt meg de største musikalske opplevelsene er fortsatt Piega Master One på Duet i Bergen (dipol fra 300 hz og opp, lukket kasse derfra og ned). Uten subwoofere eller noenting - to åtte-og-en-halv-tommere i bassen, men som riktignok er oppgitt å gå ned til 18 hz (vet ikke når de begynner å rulle av). For meg var dette nok til at jeg tenkte: "Kan stereo bli så mye bedre, egentlig?". Så kan det selvfølgelig være at jeg vil endre mening når jeg får hørt på enda flere oppsett med virkelig gode og integrerte bassoppsett. Men det som står aller høyest på min prioriteringsliste er nok tonal klang og naturlighet i hele spekteret, tett fulgt av holografi OG pinpointing, og så fulgt av dynamikk og driv og god bass.

Men kan godt være at dette bare er rasjonalisering, gitt at jeg bor i leilighet i en bygård og bassmulighetene derfor brutalt begrenser seg selv...

Olav,

litt off-topic, men det slo meg med ett at disse Piegaene du hørte; de har vel koaksialdesign i diskant og mellomtone?

Bare et lite innlegg i refleksjonene om punktkilder vs. distribusjon.

 

[Olav2]

Tror ikke du behøver stresse eller få noen nye nevroser før du får dine nye ting på plass. Nå har du vel hørt noen kompetente anlegg og har en formening om hva du ønsker å oppnå. Det er dessverre noen bruer du ikke kan gå over før du kommer til de og nye høyttalere er starten på jakten ikke slutten.

Du forstår meg du, ANM!

Det er kanskje å banne litt kjerka å si dette, men fram til i dag er det nok ikke basskapasitet står aller øverst på lista over hva som er viktig for meg i et anlegg. Hvis jeg har muligheten, vil jeg selvfølgelig heller ha masse basskapasitet enn liten basskapasitet. Åpenbart. Men det oppsettet jeg har hørt som har gitt meg de største musikalske opplevelsene er fortsatt Piega Master One på Duet i Bergen (dipol fra 300 hz og opp, lukket kasse derfra og ned). Uten subwoofere eller noenting - to åtte-og-en-halv-tommere i bassen, men som riktignok er oppgitt å gå ned til 18 hz (vet ikke når de begynner å rulle av). For meg var dette nok til at jeg tenkte: "Kan stereo bli så mye bedre, egentlig?". Så kan det selvfølgelig være at jeg vil endre mening når jeg får hørt på enda flere oppsett med virkelig gode og integrerte bassoppsett. Men det som står aller høyest på min prioriteringsliste er nok tonal klang og naturlighet i hele spekteret, tett fulgt av holografi OG pinpointing, og så fulgt av dynamikk og driv og god bass.

Men kan godt være at dette bare er rasjonalisering, gitt at jeg bor i leilighet i en bygård og bassmulighetene derfor brutalt begrenser seg selv...

Olav,

litt off-topic, men det slo meg med ett at disse Piegaene du hørte; de har vel koaksialdesign i diskant og mellomtone?

Bare et lite innlegg i refleksjonene om punktkilder vs. distribusjon.

Ja, det er sant. Jeg tror det er flere grunner til at Piegaene hørtes så bra ut for meg den gangen. Koaksialdesignet er sikkert én grunn. Og at de er dipoler fra 300 hz og opp - jeg liker luftighet og fravær av kasselyd. Pluss at jeg tipper høyttalerne og spredningsmønsteret passet perfekt med plasseringen og rommet, som jo er stort og deilig. Martin på Duet vet hva han gjør.

 

[coolio]

Martin bruker fryktelig mye tid på plassering av høyttalere, det er snickers og twist.

Virker som jeg må trene meg litt på å være tilstede i nuet når jeg lytter til andre oppsett, ref spørsmålet mitt lenger opp.
Vanskelig å droppe tanker og visualiseringer for meg, men det er nok en treningssak

 

[coolio]