Jeg har jo holdt på med DIY siden 80-tallet, og Dynaudio var kjempepopulære tidligere. Men på slutten av 90/begynnelsen av 2000-tallet ble de veldig vanskelige å få tak i, så tilgangen er nok den viktigste faktoren.
Ser vi på eldre Dynaudio så er de, ikke overraskende, veldig like Morel. De har jo også tildels felles opphav (sammen med Audiotechnology). Alle disse er jo gode, men de er allikevel litt ulike. Det ingen av dem har vært mestere på er mettede motorer eller drivere med større slaglengde. Dynaudio har gått noe ned på spolediameteren de senere årene og har nok dermed nærmet seg dette noe, mens Morel tviholder på gigantiske spoler som om varme er det eneste som betyr noe. Jeg tror Dynaudio har dette med balanse mellom parametre veldig i fokus, samt at de alltid har laget drivere som er rimelig godt egnet til slakk deling. De tre har også en annen ting til felles, og det er at både membranform, materiale og spolestørrelse gjør at de er alt fra dårlige til totalt ubrukelige uten støvhetta som er en integrert del av strukturen. Harbeth har kritisert dette prinsippet for å være sensitivt for bell-modes, men jeg tror ikke det er noe problem så lenge man ikke har veldig spesielle oppheng (slik som Purifi for eksemepel). Litt av disse ideene, og veien de har valgt, gjør at Dynaudio dermed heller ikke har eksperimentert altfor mye med veldig spesielle og eksotiske membranmaterialer. Mange slike materialer ville kunne gjøre driverne ubrukelige til 1. ordens deling, men enkelte kunne det vært interessant å se på slike drivere. Jeg vet Morel leverer til flere produsenter som bruker helt andre membraner enn de vi er vant til å se på disse konstruksjonene. Det er vanskelig (og kanskje også totalt unødvendig) å gi en slags dom, jeg prøver heller å belyse hva som er produsentens prioriteringer. Det som er spesielt interessant med Dynaudio er at de, i likhet med et ganske begrenset antall merker, konstruerer sine drivere med samme filosofi som legges til grunn for tankesettet gjennom hele høyttaleren. Man ser ofte drivere som er konstruert med noe helt annet i tankene enn den filosofien de som bruker driverne forfekter. For eksempel sitter det bassdrivere fra Tangband i høyttalere fra Burmester. De trenger ikke være dårlige av den grunn men om de har noe særlig til felles når det kommer til lyd-ideologi tviler jeg på.