...vel, innleder etterlyser feminine stemmer med trøkk oppover i oktavene, absolutt ikke "rockbitch"stemmer. Særlig feminin er da ikke stemmen til Patti Smith?Patti Smith, siden vi snakker rockedamer.....
Det er jo ikke så lett å beskrive en musikktype jeg tror jeg vil like Det jeg mener med "driv" er ikke nødvendigvis rock og mange instrumenter, men et element som ikke gjør musikken kjedelig. På Jens Lekmans' Oh You're so Silent Jens er det en ganske rolig låt, med lite instrumenter, men den har en tydelig knipsing som forsterker rytmen og fremdriften i låten. Låta er altså ikke kejdelig på tross av at den må kunne kalles rolig. Noe av det samme kan også sies om Beth Gibbons og Rustin Mans Out of Season. Låtene drives gjerne frem av fokus på enkelt, rytmisk gitarspill eller enda oftere av bassen. Dermed liker jeg dette albumet godt og kjedes ikke av det på tross av at det er rolig.Out of Season er en nydelig plate som dessverre altfor få har oppdaget...en fremtidig klassiker (instant classic i mine øre), men trådstarter etterlyster damevokal med DRIV....og kjære skingrende Beth har alt annet enn driv!
Surferosa har jeg hørt litt på, ikke kommet meg til å kjøpe noe album enda, men det er noen kuule låter der og feminin vokalakrobatikkSurferosa, Blondie (Debbie Harry), PJ Harvey.
Det var jo trøkk dere mente!?
Katie Melua er tidvis bra, men også litt lite engasjerende til tider. 9 million bicycles-låta har jeg blitt utsatt for så ofte at jeg desverre har litt problem med å takle hele dette albumet. Forhåpentligvis unngår jeg dette ved å høre på de andre plateneHvis man greier å legge bort "jeg hører ikke på det som ligger på listene" holdningen, synes jeg Katie Melua har en nydelig stemme. Dessverre er den ikke like god på plate som live, men likevel...
-erib
Nei, mulig du har rett, men denne er gitt ene og alene på det at hun er kvinne og har driv, kanskje mer av det siste enn det förste......vel, innleder etterlyser feminine stemmer med trøkk oppover i oktavene, absolutt ikke "rockbitch"stemmer. Særlig feminin er da ikke stemmen til Patti Smith?
Vedr. Lucinda Williams vil jeg anbefale hennes White Album, reissue på Koch-labelen, som var hennes gjennombrudd og mye mindre polert enn de senere skivene.
STAX-damene er absolutt å anbefale, bl.a. Mavis Staples.
Eller du kan grave opp et par damer fra 80-tallet:
*Dalbello, en kanadisk dame som gjorde skiva "Whomanfoursays", produsert av gamle Bowie-gitaristen Mick Ronson. http://en.wikipedia.org/wiki/Dalbello
*Toni Child som hadde en kort monsterhit med "Don't Walk Away" hadde et sinnsykt trøkk i stemmen.
Dreaming er allikevel kongelåten til Blondie. Vorspielhøydare i gode gamle dager. Kunne bare toppes av Stones' Happy, så måtte vi gå.Atomic og Call Me er to bra eksempler på musikk jeg liker!