Tenkte jeg kunne dele noen tanker vedrørende forsterkervalget.
Helt siden jeg lånte Bryston 28BSST i en påskeferie i 2009 har jeg spart penger for å kunne slå til på et brukt par når sjansen bød seg. Alle forsterkere jeg har hatt innom siden har blitt målt mot minnene av 28Ben som rett og slett var noe av det beste jeg har hørt hvis man regner gjennomsnittet av mine 20-50 mest spilte plater (spiller mye klassisk, symfonier, kammermusikk, solo, ny-musikk, pop, vise, jazz, jazzrock, folkemusikk og selvfølgelig trompetmusikk). Det fantes noen bakdeler med 28Ben, blant annet størrelsen, det at de fleste hifiskap vil være for små til å romme dem og at de krever store sikringer. Måtte jukse for å få de på enda jeg har en dedikert 16ampers kurs. Lysten til å ha to store skarpe bokser på gulvet har dalt etter jeg har fått barn. Sist men ikke minst så blir de ikke solgt av NAT. Morten på NAT har jeg et veldig godt forhold til og føler en sterk forpliktelse (kun skapt i mitt eget hode, Morten kunne aldri prøvd på noe sånt selv, kanskje det er nettopp derfor....) ovenfor han. Har hatt litt dårlig samvittighet da jeg kjøpte Bryston, men i forhold til lyden på anlegget er jeg nokså kompromissløs og har ikke funnet noe på NAT som jeg har likt bedre til nå. OHFC har også tilbudt meg å låne Adyton med hjem, men det får bli ved neste korsvei.
Jeg har alltid hatt en fascinasjon for Gryphon og har hatt en våt drøm om å eie en Antileon (uten egentlig å ha hørt den). Alt Gryphon utstyr jeg har lyttet til har hatt en karakteristisk topp som i mine ører høres veldig realistisk ut. Betegnelsen analog lyd er litt forslitt, men det er den nærmeste beskrivelsen jeg kommer. Ingen transistorflising i toppen på Gryphon. De har alle spilt med en kullsvart bakgrunn og et overskudd som få matcher. Jeg har derimot alltid hatt en følelse at en betaler mye for utseendet og image med Gryphon. Har derfor til nå ikke vært helt i min gate. :
Jeg lånte mine ører til Gryphon Callisto når den kom til NAT, men synes 88 tusen var vel mye for en integrert forsterker.
Hadde egentlig ikke fått med meg at Diablo hadde erstattet Callisto og siden jeg var så sikker i mitt valg på Bryston hadde jeg slått fra meg Gryphon. Testen til Håkon Rognlien i Fidelity vekket interessen min igjen og jeg begynte igjen å sjekke ut Gryphon.
Da jeg spurte NAT om hva han kunne anbefale av forsterkerier til cirka hundrelappen anbefalte han Diablo uten å nøle. Da var det bare å avtale hjemlån. Fikk ha den en hel uke uten forpliktelser. Skjønner dere eller!!!!???
Diablo spiller detaljert, kullsort bakgrunn og med en (for meg) realistisk analog topp. Som Håkon R skriver om førsteinntrykket: Det lyder perfekt.
Følte det samme, fant liksom ikke noe å sette fingeren på de første dagene. Spiller som en blodtrimma Iceblokk. Diablo spiller med en brutal makrodynamikk og en veldig nyansert mikrodynamikk som begge setter Bryston settet mitt i skyggen. Dynamikken var faktisk så brutal at jeg lurte en stund på om den ikke var konstruert. Hørte mye solo klaver og synes nesten det ble litt for brutalt. Tilfeldighetene ville det slik at en venninne av meg skulle ha en solokonsert på klaver i et lite intimt lokale samme uken jeg hadde Diabloen på hjemlån. Der erfarte jeg med Diabloen friskt i minne at virkeligheten var enda mer brutal dynamisk. Det er bare at Diabloen er mer dynamisk enn jeg kan erindre og ha opplevd på liknende høyttalere og rom som mitt eget.
Lurer på noe av grunnen kan være hurtigheten? Mulig at hurtigheten kommer av forforsterkerdelen. Prøvde å spille med min gamle forforsterker BP 26 og da ble denne lynraske lyden borte. For meg høres det ut som at Diablo fanger anslaget tettere på det opprinnlige anslaget enn mye annet utstyr. Ta for eksempel et konserttrommeslag i en symfoni. Det første mikrosekundet i et slikt slag lyder ganske forskjellig fra et par mikrosekunder senere i slaget. Den første versjonen fanger et toneløst brutalt pang, mens den andre fremhever en fetere kraftig tone som om klubben var større og mykere og med et anslag som varer lengre. Hør for deg at alle tonene i musikken begynner disse mikrosekundene tidligere og at det aldri (mener aldri) høres ut som at forsterkeren er presset. Der har du måten Diablo spiller på. Hurtige solofiolinpassasjer har en hittil uhørt realisme. Litt samme snerten som Adytonriggen, men med fylden
Når jeg hører virkelig flinke musikere live, så får jeg ofte litt sjokk over hvor stort overskudd de har og det slår meg da hvor stor forskjellen er fra vanligere musikere. Dette synes jeg også Diabloen fanger opp mer av. Håper den kommer til å gjøre meg til en bedre trompetist, ved å avsløre hemligetene til de store guttene.
På enkelte klangfulle rolige låter kunne jeg noen ganger foretrekker Brystons i vokalområdet, som noen ganger spilte litt større der, men jo mer som skjedde på låtene jo tydeligere kunne jeg høre at Brystonsettet mitt faktisk ganske fort ble presset. På virkelig vanskelige låter hvor det skjer mye i musikken hørtes enkelte spor nesten ut som en helt annen cd.
Diabloen blir liksom aldri presset. Den tar et steg tilbake og bare kontrollerer.
Her kommer mitt ene ankepunkt. Det blir aldri engasjerende på samme måte som tidligere. Lite hjerte og smerte med Diabloen. Litt flinkisfakter. Når jeg tenker etter så blir jeg sjelden rørt på akustiske livekonserter på samme måte som med anlegg. Med Diablo begynner det å likne på denne liveopplevelsen. Litt mer hjerne enn hjerte i lyttingen og når emosjonene kommer er det pga musiseringen og ikke forvrengning.
Morsomt å gjennoppdage cdsamlingen på nytt. Har for eksempel aldri virkelig hørt kvaliteten på trompetseksjonen i New York Philharmonic som av mange blir regnet som noe av det beste. På grunn av en generell lys klang i seksjonen har ikke dette imponert meg før Diabloen gir meg de nyansene som skiller klinten fra hveten.
Før dere begynner å kaste opp
får jeg avslutte. Diabloen mangler kanskje litt fylde og detaljer i mellombassen som jeg har opplevd med Bryston 28B og med store Krellblokker (hvis dette ikke er lagt til på disse for at de skal spille "større"), det gjør at det til tider kanskje lyder litt snilt og det låter mer hifi (har profflyd som referanse) enn Bryston, men med tanke på at dette er en alt i ett boks, den får ALLE cdene mine til å lyde bedre, veier kun ca 30 kilo og med noen praktiske tilleggsfunksjoner til under 100 lapper er dette for meg så små kompromisser at det ikke var noe å lure på. Hvis noen kan forklare hvordan en liten boks kan spille med sånn kontroll er jeg lutter øre. Tør nesten ikke tenke på hvordan de større forsterkerene til Gryphon spiller.
Diabloen lukter på nivå 4 i hifiskalaen min og gir i det minste en god illusjon om ekte high end. ;D
Har siden hatt tildels store abstinsenser og anlegg jeg tidligere virkelig har vært fan av lyder plutselig tregt og presset. Rare greier hvordan preferansene flytter seg. ???
Noen bilder, dessverre ikke mine egne, men jeg lover at det kommer en drøss bilder etterhvert som jeg har anlegget på plass. Trenger også vidvinkellinse for å få med hele anlegget.
Obs gamle terminaler.