Da tar jeg en siste runde med de minste teskjeene jeg kunne finne. Dette er ikke ment mot deg som person, men mot disse mantra-liknende argumentene som så mange her på forumet har nynnet til det siste halvåret, om enn spesielt i starten:Den vestlige verden utførte et kupp i Kiev. Og den vestlige verden fortsetter å støtte det nye regimet til tross for at det beviselig har massakrert sivile og bruker en fascistisk milits ved siden av ordinære regjeringsstyrker.Jaha, det er naturligvis slik det henger sammen. Det er NATO og USA som tester Putin ved å la ham annektere Krim for deretter å orkestrere en væpnet overtagelse av Donetsk og Luhansk backet opp med stadig tilførsel av militanter, tanks og annet storkalibret militært utstyr. For ikke å snakke om at Putin ble testet til å sende 20 militære agenter fra Transdniester til Odessa i mai. Så langt har han vel også bestått disse testene med glans, eller hur?det er vel heller vesten som tester hvor langt putin vil gå. Nato har ingenting å gjøre i ukraina. USA enda mindre.
At Russland stilltiende skulle godta at USA på sikt overtar deres marinebase på krimhalvøya var naivt. Krim har inget forhold til ukraina utover hva ukraineren krutsjov gjorde. Det var dessuten et valg om å frigjøre seg på krim. Like legitimt som det nye valget på president i Kiev.
Videre er USA førstemann til å gå inn i land hvor deres statsborgere er truet. Det er naivt å tro at Russland ikke vil gjøre det samme. Vesten satte i gang borgerkrig i Ukraina, vesten støtter den ene parten hvor motparten er russere og russlandsorienterte personer. Det er naivt å tro at Russland vil sitte på baken og godta at disse forfølges (for å si det forsiktig).
Påstand: Den vestlige verden utførte et kupp i Kiev.
Svar: Uansett hvor mange ganger du måtte gjenta dette for deg selv så blir det ikke noe mer sannferdig av den grunn. Din tiltro til at «den vestlige verden» er i stand til å koordinere og gjennomføre et slikt kupp i Kiev er forøvrig rimelig inflatert, for å si det mildt. Omfanget av den spontane masseprotesten overrasket alle i Kiev, fra president og regjering til den politiske opposisjon til det internasjonale samfunn. Frem til slutten av november så var demonstrasjonen på Maidan fredfull, og internasjonale prinsipper for forsamlingsfrihet ble også respektert. Derfor var det i denne perioden heller ingen kritikk fra det (vestlige) internasjonale samfunn. På det tidspunkt så mente de fleste analytikere at Maidanprotesten ikke ville være til nytte for dem som ønsket regimeendring, og at Maidangjengen, som hovedsaklig besto av studenter, akademikere og det sivile samfunn ikke knyttet til noe politisk parti brente av alt krutt for tidlig, og at demonstrasjonene etter hvert ville dø ut stille. Det hadde de all grunn til å tro. På den tiden var det nemlig antatt at Yanukovych hadde for stor makt, kontroll over Vrkhovna Rada gjennom Party of the Regions og støtte fra Moskva (som i halvåret før hadde innført alle slags økonomiske sanksjoner, fra import av sjokolade fra Poroshenkos fabrikker, til øl fordi de hadde funnet flasker som ikke hadde 100% korrekt alkoholprosent som oppgitt. Alt for å legge press på Yanukovych) til at den dårlig organiserte opposisjonen hadde noen sjanse. Til tross for å være vel vitende om Yanukovycs kleptokratiske eksesser og skuffet over at han rett før Vilnius-møtet valgte å takke nei til EU og ja til en økonomisk pakke fra Putin som først og fremst ville være til gavn for Ukrainas oligarker, så hadde det (vestlige) internasjonale samfunn ikke noe problem med å regne med å fortsatt forholde seg til Yanukovych frem til det ordinære presidentvalget i 2015. Og slik var det også på Maidan. Etter den første massemønstringen så sank antall personer jevnt og trutt. Blant demonstrantene jeg snakket med så var også forventningen at man ville avslutte protesten på ettermiddag/kveld søndag 1 desember. Men så skjedde det utrolige. I stedet for å la hele protesten stille dø ut, så satte Yanukovych inn spesialpoliti som brutalt forsøkte å rydde plassen for studenter og andre fredelig protesterende natt til 1 desember. Dette endret alt. I stedet for å rydde plassen for demonstranter i tide før han skulle være vertskap for en stor internasjonal konferanse med de fleste av europas utenriksministre, så oppnådde Yanukovych det stikk motsatte. I dagene etter ble forsøkene på å rydde plassen stadig mer utspekulerte. Jeg så selv hvordan plassen og demonstrantene ble sprayet med vann midt på natten, i det gradestokken falt til under minus ti og forventet å falle ytterligere. Dette førte bare til at ikke bare demonstrantene så langt, men også mange andre som hittil ikke hadde innvolvert seg direkte ytterligere ble forsterket i sin tro på at dette var en kamp de måtte utkjempe. Muligens hadde Yanukovych og hans russiske rådgivere regnet med at en hard vinter, som så mange før i historien, ville komme til unnsetning. Det skjedde ikke. Både resten av desember men også januar ble atskillig mildere enn normalt, ergo klarte de ikke å fryse demonstrantene vekk fra Maidan. Det var derfor først når Maidandemonstrantene hadde vist sin utholdelsesevne frem til januar at vestlige politikere, som McCain, begynte å offentlig gi sin støtte og begynne å snakke om at Yanukovych burde trekke seg. Når man ikke vet bedre er det alltid lett å ty til konspirasjonsteorier. Å tro at "vesten" sto bak hva som skjedde på Maidan er i beste fall å ha for stor tiltro til "vestens" evne til å planlegge, koordinere og utføre den slags operasjoner.
Den «vestlige verdens» evne til slik koordinering har heller ikke forbedret seg nevneverdig siden den gang. Hadde ikke situasjonen i Ukraine vært så alvorlig så hadde det vært morsomt at de som mener at dette var en velkoordinert konspirasjon ikke har tatt inn over seg selv at "vesten" verken er i stand til å svare militært eller med sanksjoner som faktisk har noen politisk effekt for å forsvare Europas største land, et land man har tilbudt forsvarsgarantier til.
P: Den vestlige verden fortsetter å støtte det nye regimet.
S: Og hvorfor skulle de ikke gjøre det? Yanukovych ble avsatt av den lovgivende og folkevalgte forsamling i henhold til ukrainsk lov. Poroshenko ble tilsvarende lovlig innsatt som ny president etter et av historiens mest observerte valg. Tilsammen hadde alle de seriøse internasjonale organisasjonene som monitorerer valg tusenvis av observatører på plass over hele Ukraina. Unntaket var naturligvis okkuperte Krim og områdene i Donetsk og Luhansk. Der enten forbød opprørerne valgkommisjonee å arrangere valg, og dermed var det intet valg å observere, nektet adgang for akkrediterte internasjonale observatører, sikkerhetssituasjonen eller en kombinasjon av alle tre. Den entydige konklusjon var at dette valget ble avholdt i henhold til demokratiske prinsipper og standarder. Selv observatørene fra CIS (Commonwealth of Independent States – en de facto russisk-ledet organisasjon av post-sovjetiske stater med heller beskjedne resultater å vise til hva gjelder egen demokratiutvikling og forsvar av menneskerettigheter) sluttet seg til dette. Sist men ikke minst så har jo også Putin annerkjent Poroshenko som Ukrainas lovlig valgte og legitime president. I motsetning så har Moskva aldri presset på for at Yanukovych burde bli gjeninnsatt. Tvert om har også Putin referert til Yanukovych som en like korrupt og dårlig leder for det ukrainske folk som Tymoshenko var (hvilket han jo forøvrig har helt rett i). Så hvorfor du fortsetter å mase om legitimiteten til en ukrainsk president som resten av verden, inklusive Russland, har annerkjent er et spørsmål du burde stille deg selv.
P: (Den ukrainske regjering) beviselig har massakrert sivile.
S: Og hvilke massakre av sivile er det du har bevis for å ha funnet sted? Vennligst legg ved bevisførsel i henhold til internasjonalt annerkjente definisjoner for «massakre» og dermed egnet til domfellelse i henhold til samme internasjonale standarder. Ta også også høyde for hva internasjonal jurisprudence sier om tap av sivile liv under en væpnet konflikt hvor regjeringsstyrker har en legitim rett og plikt til å gjenopprette et statlig voldsmonopol og suverenitet over sitt territorium.
P: (Den ukrainske regjering) bruker en fascistisk milits ved siden av ordinære regjeringsstyrker.
S: Det er korrekt at paramilitæregrupper, inklusive noen med fascistisk ideologi, opererer ved siden av ordinære regjeringsstyrker. I denne konflikten utgjør dette i seg selv ikke brudd på relevante internasjonale konvensjoner, i motsetning til de russisk-støttede paramilitære gruppene, hvor mange også tilkjennegir en fascistisk ideologi. Jeg finner det selvsagt beklagelig at Kiev ser seg nødt til å basere kampen om Ukrainas rettmessige suverenitet også på slike grupper. Ikke fordi det er ulovlig per se, men fordi det etterhvert også har blitt dokumentert flere alvorlige menneskerettslige brudd begått av disse, slik som ulovlige bortføringer og nå sist et væpnet ran utført av medlemmer fra Aidar-bataljonen. Dette tar jeg naturligvis like stor avstand fra som alle andre menneskerettighetsbrudd.
S: At Russland stilltiende skulle godta at USA på sikt
P: Har aldri hørt om slike intensjoner, men dette handler uansett ikke om naivitet men om hvilken rett Putin som leietaker har på annen manns grunn, en grunn de har forpliktet seg til å respektere.
P: Krim har inget forhold til ukraina utover hva ukraineren krutsjov gjorde.
S: Du mener bortsett fra at Russland selv på 90-tallet skrev under på at Krim tilhører Ukraina? At russerne først kom til Krim i noe antall å snakke om etter at Katerina invaderte og annekterte området fra det Osmanske Riket i 1783? At halvøyens opprinnelige befolkning (hvis vi da ikke skal gå helt tilbake til de gamle grekere og romere og deres handelssteder langs kysten eller diverse ikke-slaviske nomadiske stammesamfunn i innlandet) siden middelalderen var krimtatarene og som utgjorde majoriteten av befolkningen der frem til Stalins massedeportasjon? Eller at etniske ukrainere utgjør en like stor andel der som russere gjør i Donetsk? Eller den jødisk minoriteten som har vært der siden før Katarinas tid og hvor mange etter Russlands annektering pussig nok valgte å flykte til de «fascistiske og anti-semittiske» vestlige delene av Ukraina? Og hvis du mener det var rett av Putin å invadere Krim fordi halvøyen «historisk» har tilhørt Russland, så er det vel bare rett og rimelig at Moskva sporenstreks leverer Kants hjemby tilbake til tyskerne?
P: Det var dessuten et valg om åfrigjøre seg på krim.
S: Ja, men bare fordi det ble avholdt et «valg» på Krim, så gjør ikke det verken valget eller resultatet mer legitime enn valg i land som Kuba, Nord Korea og Zimbawe; - land som rent tilfeldigvis var blant de få som har uttrykt noen støtte til dette «valget». Det er ikke selve avholdelsen av dette leik-og-lått «valget» som var det mest problematiske, til tross for at det naturligvis var i strid med den ukrainske grunnlov, internasjonale konvensjoner og standarder. For ikke å snakke om at det ikke ble organisert av halvøyens egen legitime administrasjon men i stor grad av russisk militært personale. Bortsett fra den i beste fall eklektiske gjengen av europeiske høyre-ekstreme neo-fascister og venstrevridde USA-hatere, som pussig nok har funnet sammen i sin fanboy-tilnærming til den lille mann med de høye hæler i Kremlin, så ble ikke «valget» observert. Det virkelige overgrep kom da Russland, etter å ha iscenesatt hele farsen, annerkjente og annekterte Krimhalvøyen i strid med alle internasjonale kovensjoner de har undertegnet samt Russlands egen nasjonale lovgivning!
P: Like legitimt som det nye valget påpresident i Kiev.
S: Se punkt to og det over. Sammenlikn. Tenk deg om en gang til.
P: Vesten satte i gang borgerkrig i Ukraina, vesten støtter den ene parten hvormotparten er russere og russlandsorienterte personer.
S: Du må gjerne ha fortjust deg også i dette RT-mantraet, men det er like fullt feil. Den borgerkrigsliknende tilstanden i Ukraina startet ved at de væpnede opprørsgruppene i Donetsk og Luhansk etablerte et ulovlig voldsmonopol i disse to oblastene. Det er solid dokumentasjon fra FN, Europarådet og OSSE, som alle hadde en rekke observatører i området på den tiden, at det ikke fantes noen bevis for menneskerettighetsbrudd eller andre krenkelser av rettighetene til disse to områdenes russiske minoriteter, før disse opprørsgruppene tok over for tilsynelatende å «forsvare» dem. Derimot er det godt dokumentert av de samme internasjonale organisasjonene at omfattende og systematiske menneskerettighetsovergrep kom som en konsekvens av denne overtakelsen, var i all hovedsak begått av disse gruppene, og at det overveldende flertall av ofre var journalister og aktive sympatisører for forsvaret av Ukrainas enhet. Det er ellers også en Kremlin-myte at ukrainerne flest er rabiate russer-hatere. Til tross for de lange perioder med russisk undertrykkelse av den ukrainske nasjon, identitet og det ukrainske språk (hvilket har mer til felles med hviterussisk, polsk og serbisk enn det har med russisk), som var forbudt fra begynnelsen av 1800-tallet frem til Den Russiske Revolusjon, så hater ikke ukrainere russere som folk eller kulturnasjon. Heller ikke etter rekken av andre forsøk på å tvinge ukrainere til å assimilere seg som russere og de mange massakrer og massedeportasjoner Stalin beordret for å kue dem som nasjon. Tvert om. Mens en god del russere og russisk-talende ukrainere ikke har tatt seg bryet med å lære seg ukrainsk, så kan alle ukrainere russisk og langt de fleste bruker det daglig. Selv i L’viv så vil man i gatebildet se og høre like mye russisk skrift og tale some ukrainsk. Ukrainere flest ser seg selv som et tett broderfolk med russerne. Om de mer historisk bevisste kanskje ikke burde ha blitt så overasket, så har det som har skjedd det siste halvåret vært et sjokk for den store majoritet av landetsbefolkning, og det at Putin og Moskva har gjort og fortsetter å gjøre mot dem og deres land. Konsekvensen av dette er det motsatte av hva den fabrikkerte myten overforsøkte å oppnå: konflikten har ført til en forsterkning av en nasjonal identitet og stolthet som ukrainere. Dette gjelder også en stor andel som ser seg selv som etnisk russiske, og ikke har noe problem med å kombinere dette med en ukrainsk nasjonal identitet og lojalitet. Dette inkluderer mange personlige venner av meg i de østlige deler av Ukraina og i Odessa.
P: Det er naivt å tro at Russland vilsitte på baken og godta at disse forfølges (for å si det forsiktig).
S: Se over. Det finnes ikke bevis for at russere og russisktalende på vinter eller vårpart ble forfulgt på noen måte som skulle rettferdiggjøre verken annekteringen av Krimhalvøyen eller det russiske-støttede terrorveldet disse "selvforsvarsgruppene" opprettet i Donetsk og Luhansk. Dokumentasjonen på det motsatte er derimot overveldende.
Jeg noterer meg ellers at blant dine mantra så liker du også å bruke ordet «naivt» ofte.
God helg!
noruego
Sist redigert: