Jeg har skrevet det et annet sted men det kan godt gjentas.
I have been Slukt, Slobbet, Slammed and Slapped.
Jeg har besøkt Slukoteket
Heldigvis har jeg i det siste hørt en del potente systemer slik at sjokket ikke var like stort.
Det blir allikevel lett slik at man begynner lura på hva f..n man egentlig holder på med selv.
Hva disse småskala eksperimentene egentlig skal være bra for.
Like før man kontakter Høvdingen, ber om at tråden blir slettet og at man blir
utestengt fra HFS på livstid, legge ned hele greia.
Da er det vel på tide med et lite reality chekk.
Det er rett og slett slik at ikke alle har 40m2 til seg selv
og sine eksperimenter i små og STOR skala.
Det kan det være mange grunner til, livssituasjon, økonomi, prioriteringer og så videre.
Det skal ikke få betyde at vi som ikke har all den plassen må forsake det å kunne nyte
musikk fra et noenlunde habilt anlegg.
Men noe må selvfølgelig ofres, og i det store hele blir det slik for min del
at det blir noen desibel og noen herz.
Noen tenkte sikkert kone og barn, men nei
Jeg har foreløpig ikke anledning til å forlate min ultrakompakte tanke,
det konseptet skal dyrkes videre.
Ofrene blir total kapasitet i desibel, det blir offer i output i hovedsak nedover i frekvens,
og det vil mangle på respons i de nederst oktaver. So be it.
Tross alt er det gjerne slik at et velbalansert hornsystem har en del av sin styrke
i at det leverer også ved lavere lydtrykk.
Den dynamiske kontrasten som er så viktig for totalopplevelsen
av musikk er til stede i bøtter og spann på bygårds akseptabelt nivå.
Som jeg har sakt før, ultrakompakt kan bety mange ting og jeg tillater meg
å håpe at det blir noen progresjon her hos meg om en til tider langsom.
Jeg vil komme ennå nærmere det stadiet der musikken
bare blir til i rommet i all sin potente kraft.
Habicht
