Utdanning i Norge, en katastrofe

[lionstar]

Skolesystemet i Norge er en sann katastrofe for Norge som land, læringen og effektiviteten i det norske skolesystem er elendig. Foreldre har all mulig motivasjon for å sende sine barn på dyre privat skoler slik det fungerer nå for tiden.

At skolesystemet holder svakere nivå desto lengre ned i alder du kommer, er uholdbart, det er da grunnlaget for fremtiden legges. Det skal ikke være slik at nivået først blir noenlunde greit på høyskoler og universitet i større byer, og først bra når en kommer ut av Norge.

Som på videregående skole:

Tenk at det fortsatt i dag brukes kladdebøker, og blyant & penn.

Tenk at det fortsatt jobbes med en form der læreren foreleser fra tavla og elevene har som funksjon og fylle læreren sitt ego som viktigper, fremfor å fylle elevene sin tid med egenlæring, og det å lære og lære.

Tenk at elevene fortsatt har harde stoler uten polstring, mens lærerne har brukbare stoler. Elevene er på skolen for lærerne, ikke motsatt desverre.

Mange lærere er dessuten svært lite praktiske, og skjønner ikke rekkevidden av problemene.

Tenk at det fortsatt brukes tid på nynorsk.

Tenk at det fortsatt brukes tid på helt meningsløse pensum, at det stadig finnes opp nye bøker (som ikke blir bedre, men som skaffer forlagene penger).

Tenk at lærerne bruker bøker og metoder som for 50 år siden, når det finnes informasjonsteknologi, som kunne økt kapasiteten dramatisk.

Tenk at kvaliteten på undervisning går nedover (i takt med en forgubbing og en generasjon lærere som ikke er i stand til å utnytte mulighetene informasjonsteknologi gir).


Jeg tror rett og slett at lærerstanden som helhet, ikke har kompetanse, eller midler rundt seg (i form av ressurser), til å kunne utføre en jobb (som igjen kan forsvare en høyere lønn). Skulle de kunne gjort en jobb som var god nok, måtte forholdene (ressursene) legges til rette, pluss en meget omfattende kursing. Først da, kunne det være snakk om mer i lønn.

 

[knutinh]

Re: Ungdomskole og Videregående skole i Norge

Disse undervisningsformene er en sann katastrofe for Norge som Land, læringen og effektiviteten i det norske skolesystem er elendig.

At skolesystemet holder svakere nivå desto lengre ned i alder du kommer, er uholdbart, det er da grunnlaget for fremtiden legges.

Tenk at det fortsatt i dag brukes kladdebøker, og blyant & penn.

Hva er galt med det? Jeg gikk ut fra universitetet i 2003 og brukte helt frivillig kladdebok og pen jevnlig selv om jeg tok en teknologisk utdannelse...

Tenk at det fortsatt jobbes med en form der læreren foreleser fra tavla og elevene har som funksjon og fylle læreren sitt ego som viktigper, fremfor å fylle elevene sin tid med egenlæring, og det å lære og lære.

Tavleundervisning kan fungere helt fint det. Jeg har ikke hørt at de landene som har kommet til topps i rating av skolesystem har noe mindre tavleundervisning enn oss?

Tenk at elevene fortsatt har harde stoler uten polstring, mens lærerne har brukbare stoler.

Kan sikker tvære et problem men jeg er mer kritisk til inneklima, støy og temperatur.

Tenk at det fortsatt brukes tid på nynorsk.

Det er et politisk valgt tema som ikke lar seg rikke uten videre

Tenk at det fortsatt brukes tid på helt meningsløse pensum, at det stadig finnes opp nye bøker (som ikke blir bedre, men som skaffer forlagene penger).

Mønsteret er:
Når staten betaler bøkene brukes gamle bøker til de er slitt helt ut og utdatert for å spare penger. Når elevene betaler bøkene kommer forlagene med ny revisjon hvert år hvor sidetallene er endret, og skolene følger villig opp med å anbefale siste utgave...

Tenk at lærerne bruker bøker og metoder som for 50 år siden, når det finnes informasjonsteknologi, som kunne økt kapasiteten dramatisk.

Lærerskolen innebærer tilsynelatende en "ned-skolering" i bruk av vhs-spiller og andre tekniske dippedutter - ingen tvil om det.

Når det skal sies så har noen av de beste forelesere og lærere jeg har hatt gjort alt på gamlemåten. Penn og papir. Tavle. Overheads (!). Selvfølgelig helt utdatert teknikk, men så lenge det fungerte for dem (og meg)....

Det som var felles for disse var en genuin interesse for faget, en genuin interesse for at alle elever/studenter skulle lære dette, og en genuin interesse for å forbedre seg. Folk som dette er så skjeldne overalt i samfunnet, og når de en gang velger læreryrket burde de bli premiert med skyhøye lønninger.

Tenk at kvaliteten på undervisning går nedover (i takt med en forgubbing).

Gjør den det? Eller er det bare kvaliteten på målbare prøver som går nedover? Er det samme sak?

Ja til differensiering av lærere, ja til gode forhold for lærere og elever, ja til praktisering av oppsigelse for udugelige lærere.

-k

 

[lionstar]

Re: Ungdomskole og Videregående skole i Norge

Hva er galt med det? Jeg gikk ut fra universitetet i 2003 og brukte helt frivillig kladdebok og pen jevnlig selv om jeg tok en teknologisk utdannelse...
Tavleundervisning kan fungere helt fint det. Jeg har ikke hørt at de landene som har kommet til topps i rating av skolesystem har noe mindre tavleundervisning enn oss?
Kan sikker tvære et problem men jeg er mer kritisk til inneklima, støy og temperatur.
Det er et politisk valgt tema som ikke lar seg rikke uten videre
Mønsteret er:
Når staten betaler bøkene brukes gamle bøker til de er slitt helt ut og utdatert for å spare penger. Når elevene betaler bøkene kommer forlagene med ny revisjon hvert år hvor sidetallene er endret, og skolene følger villig opp med å anbefale siste utgave...
Lærerskolen innebærer tilsynelatende en "ned-skolering" i bruk av vhs-spiller og andre tekniske dippedutter - ingen tvil om det.

Når det skal sies så har noen av de beste forelesere og lærere jeg har hatt gjort alt på gamlemåten. Penn og papir. Tavle. Overheads (!). Selvfølgelig helt utdatert teknikk, men så lenge det fungerte for dem (og meg)....

Det som var felles for disse var en genuin interesse for faget, en genuin interesse for at alle elever/studenter skulle lære dette, og en genuin interesse for å forbedre seg. Folk som dette er så skjeldne overalt i samfunnet, og når de en gang velger læreryrket burde de bli premiert med skyhøye lønninger.
Gjør den det? Eller er det bare kvaliteten på målbare prøver som går nedover? Er det samme sak?

Ja til differensiering av lærere, ja til gode forhold for lærere og elever, ja til praktisering av oppsigelse for udugelige lærere.

-k

Jeg tror kvaliteten på dagens lærere går nedover, (hvordan  kvaliteten på nyutdannede er vet jeg ikke, antageligvis svært variabel siden slusene er åpne) samtidig som kvaliteten på målbare prøver også går nedover (det er dette som er kvalitetsreform, enklere prøver), slik at det i praksis burde vært lettere å få gode karakterer, noe som ikke er tilfellet, det brukes normalfordeling (som gjør at undervisningsforfallet i kombinasjons med svakere resultater på enklere prøver), som ikke viser forfallet (eller mangelen på forbedring relativt til ny teknologi), da alt ligger i en steinalderverden. Fremtiden er papirløs, og tavlen er erstattet med lerett.  Elevene må læres og lære selv, fortiden er der læreren sender informasjon inn det ene øret og ut det andre. Nåtiden stiller også større krav, lærerne skal være lagledere og motivatorer som også kan faget sitt. Det er langt mer viktig enn faglig spisskompetanse.

Informasjonsteknologi, motivasjon, lagleding, det er steder kompetansesvikten er grov. Bare det at det skrives skriftlige prøver i Norsk og andre fag, uten bruk av datamaskin med retteprogram, er et bevis på hvilken håpløs tilstand systemet befinner seg i.

Jeg har selv snakket med lærere som sier at elevene stort sett avslutter med samme karakterer som de starter med. Hva slags system er det? Et system som har feilet.

Grunnen til at enkelte andre land har bedre resultater, betyr ikke nødvendigvis at de er noe "bedre" på undervisning enn oss, men at samfunnet som helhet er innrettet slik at du ikke får så mange muligheter i livet, og det dermed presser frem bedre resultater.

I Norge har vi alle forutsetninger for å være bedre.

 

[knutinh]

Vi kan "gruppearbeide oss ihjel". Men for å konkurere med flittige koreanere og etterhvert kinesere så må vi BÅDE kunne tradisjonelle dyder som matte og fysikk, og kunne samarbeide med andre mennesker.

De som både er faglig sterk og utadvendt/sosial er det som har og får det lettest.

En av utfordringene er at skolen i større grad må overta for manglende oppdragelse i hjemmet. Og ta tak i barn som opplagt har problemer i hjemmet tidlig. Dette er god samfunnøkonomi...

Det papirløse samfunn... E-commerce... Feel & Flow... Faktum er at vi bruker mer papir nå enn noen gang før. Man kan være så flink man bare vil på Excel, msn messenger og keramikk gruppearbeid. Men jeg har aldri blitt spurt om det på intervju. Derimot "hvordan setter du denne utdanningen i sammenheng med jobben du skal gjøre hos oss?" "hva er du flink til og hva er du mindre flink til?" "hvorfor fikk du denne karakteren?" "er du redd for skitt under neglene/å jobbe sene kvelder"

Utdanning er ikke arbeidsliv og arbeidsliv er ikke utdanning. Når du krever at eksamener skal gjennomføres med datamaskin og retteprogram så ser jeg at vi er på kollisjonskurs. SKolegang handler mye om å forberede seg på voksenlivet ved å _forstå_ prinsipper, mekanismer og regler. Voksenlivet handler i mye større grad om å _handle_ rett, uavhengig av forståelsen.

Derfor er det helt rett at skoleelever skal testes i forståelse av språk og matte, selv om man i karrieren som regel vil ha hjelpemidler som gjør det lettere. Hvis du ikke kan basal regning kan du heller ikke gjøre stor nytte av en kalkulator. Hvis du ikke kan enkel grammatikk kan du heller ikke avsløre det når word sin spellcheck er på sykletur.

-k

 

[lionstar]

Vi kan "gruppearbeide oss ihjel". Men for å konkurere med flittige koreanere og etterhvert kinesere så må vi BÅDE kunne tradisjonelle dyder som matte og fysikk, og kunne samarbeide med andre mennesker.

De som både er faglig sterk og utadvendt/sosial er det som har og får det lettest.

En av utfordringene er at skolen i større grad må overta for manglende oppdragelse i hjemmet. Og ta tak i barn som opplagt har problemer i hjemmet tidlig. Dette er god samfunnøkonomi...

Det papirløse samfunn... E-commerce... Feel & Flow... Faktum er at vi bruker mer papir nå enn noen gang før. Man kan være så flink man bare vil på Excel, msn messenger og keramikk gruppearbeid. Men jeg har aldri blitt spurt om det på intervju. Derimot "hvordan setter du denne utdanningen i sammenheng med jobben du skal gjøre hos oss?" "hva er du flink til og hva er du mindre flink til?" "hvorfor fikk du denne karakteren?" "er du redd for skitt under neglene/å jobbe sene kvelder"

-k

De fleste utdanninger er et narrespill, uten særlig praktisk verdi, kompetansen opparbeides med egen innsats, og egen lyst. Ved å jobbe på skolen og bare det, er en elev mer eller mindre sikret et middelmådig resultat, eller et resultatet som til en viss grad reflekterer hvor smarte de er, på den måten at noen som ikke jobber kan få gode karakterer (men da er det hverken skolen, eller eleven sin fortjeneste), og de flinke i skolen, tilhører ofte denne kategorien. De som er et produkt av skolen, er det svært få av, og det er dette som er så synd. De fleste som får gode karakterer, har naturtalent, fremfor at de er læreren sin fortjeneste, desverre. En god lærer, vil motivere og sikre de aller fleste gode karakterer, hos en dårlig lærer, vil bare de med natur talent lykkes.

De som har det lettest er de som er innadvente, er litt skolelys på den måten at de også jobber hjemme, og har lett for å konsentrere seg til tross for mye støy.

De som har ADHD, eller vanskelig for å konsentrere seg, er nesten dømt til å mislykkes, uansett hvor smarte de er.

Jeg er uenig med din vurdering av hvem som vinner i dagens skolesystem.

 

[knutinh]

De fleste utdanninger er et narrespill, uten særlig praktisk verdi, kompetansen opparbeides med egen innsats, og egen lyst. Ved å jobbe på skolen og bare det, er en elev mer eller mindre sikret et middelmådig resultat, eller et resultatet som til en viss grad reflekterer hvor smarte de er, på den måten at noen som ikke jobber kan få gode karakterer (men da er det hverken skolen, eller eleven sin fortjeneste), og de flinke i skolen, tilhører ofte denne kategorien. De som er et produkt av skolen, er det svært få av, og det er dette som er så synd. De fleste som får gode karakterer, har naturtalent, fremfor at de er læreren sin fortjeneste, desverre.

Nåh.

Jeg kan ramse opp opptil flere utdanninger hvor man ikke kan komme igjennom uten en solid kombinasjon av talent og innsats. Det finnes alltid noen som tilsynelatende kan suse igjennom en utdanning med null innsats, men disse er veldig få og representerer jo uansett da en betydelig intellektuell ressurs. Jeg mistenker dessuten at det for mange går sport i å "være så smart at man ikke trenger å jobbe", og at man jobber like mye men i det skjulte.

Men hva vil du egentlig fram til? Du høres nesten bitter ut. Eksamensperiode? :-D

De som sitter oppe hele natta alene og pugger får kanskje bedre resultater enn de som er oppe hele natta og fester. Men hva så? Ingen ansetter deg på karakterer alene, men hvis du kommer til meg på intervju og både har ok karakterer, relevante fag og gir inntrykk av å ha fått med deg litt mer enn bare forelesningssaler så har du gode sjanser. Hvem bryr seg da om du fikk A eller C i snitt?

De som har det lettest er de som er innadvente, er litt skolelys på den måten at de også jobber hjemme, og har lett for å konsentrere seg til tross for mye støy.

De som har ADHD, eller vanskelig for å konsentrere seg, er nesten dømt til å mislykkes, uansett hvor smarte de er.

Helt klart. Noen av de flinkeste aksjemeglerne/direktørene/musikerne har vel helt klart trekk i personligheten som minner om AD/HD eller andre forstyrrelser.

Jeg er uenig med din vurdering av hvem som vinner i dagens skolesystem.

Jeg mente at disse ville få det enklest i arbeidslivet, ikke nødvendigvis skolesystemet.

-k

 

[lionstar]

Nåh.

Jeg kan ramse opp opptil flere utdanninger hvor man ikke kan komme igjennom uten en solid kombinasjon av talent og innsats. Det finnes alltid noen som tilsynelatende kan suse igjennom en utdanning med null innsats, men disse er veldig få og representerer jo uansett da en betydelig intellektuell ressurs. Jeg mistenker dessuten at det for mange går sport i å "være så smart at man ikke trenger å jobbe", og at man jobber like mye men i det skjulte.

Men hva vil du egentlig fram til? Du høres nesten bitter ut. Eksamensperiode? :-D

De som sitter oppe hele natta alene og pugger får kanskje bedre resultater enn de som er oppe hele natta og fester. Men hva så? Ingen ansetter deg på karakterer alene, men hvis du kommer til meg på intervju og både har ok karakterer, relevante fag og gir inntrykk av å ha fått med deg litt mer enn bare forelesningssaler så har du gode sjanser. Hvem bryr seg da om du fikk A eller C i snitt?
Helt klart. Noen av de flinkeste aksjemeglerne/direktørene/musikerne har vel helt klart trekk i personligheten som minner om AD/HD eller andre forstyrrelser.
Jeg mente at disse ville få det enklest i arbeidslivet, ikke nødvendigvis skolesystemet.

-k

Utdanningen burde legges opp slik at disse fikk det best i arbeidslivet også.

Jeg kjenner en som hadde stryk karakterer på ungdomskolen og vgs, så plutselig bestemte han seg: et år knallhard jobbing på egenhånd, og vips bare toppkarakterer som privatist. Nå er han hjertespesialist i USA.

Han klarte det på tross av utdanningsystemet, desverre, er systemet så dårlig at svært mange av disse mislykkes.

Det som fungerer er 2-3 hektiske uker foran eksamen med hard jobbing mot eksamen. Det skaper toppkarakterer. Det er ikke nødvendig å ha vært tilstede overhodet. Tvert imot, det er dårlig bruk av tid.

Uheldigvis er studier organisert, slik at alt skjer samtidig, og at mange ting skal avlegges samtidig, pluss at undervisningen skjer i støyende omgivelser.

Var hvert fag på 3 uker, så en eksamen, ville det vært det optimale. Eksempelvis, et 1 års pensum på 3 mnd.


Å kose seg med stoffet og gå på forelesninger er nesten en sikker vei til en middelmådig karakter. Å bare gå på forelesninger er en sikker vei til stryk. Forelesninger er bortkastet tid slik jeg ser det. Å jobbe med stoffet betyr læring, å gå på forelesning betyr inn ene øret og ut det andre.

På ungdomskole og videregående, legges undervisningen opp slik at 80 % av undervisningen er bortkastet og de siste 20 % ineffektiv.

 

[Audiophile-Arve]

1. Skolesystemet i Norge er en sann katastrofe for Norge som land,
2. læringen og effektiviteten i det norske skolesystem er elendig.
3. Foreldre har all mulig motivasjon for å sende sine barn på dyre privat skoler slik det fungerer nå for tiden.

4. At skolesystemet holder svakere nivå desto lengre ned i alder du kommer, er uholdbart, det er da grunnlaget for fremtiden legges.

5. Det skal ikke være slik at nivået først blir noenlunde greit på høyskoler og universitet i større byer, og først bra når en kommer ut av Norge.

Som på videregående skole:

6. Tenk at det fortsatt i dag brukes kladdebøker, og blyant & penn.

7. Tenk at det fortsatt jobbes med en form der læreren foreleser fra tavla og elevene har som funksjon og

8. fylle læreren sitt ego som viktigper, fremfor å fylle elevene sin tid med egenlæring, og det å lære og lære.

9. Tenk at elevene fortsatt har harde stoler uten polstring, mens lærerne har brukbare stoler. Elevene er på skolen for lærerne, ikke motsatt desverre.

10. Mange lærere er dessuten svært lite praktiske, og skjønner ikke rekkevidden av problemene.

11. Tenk at det fortsatt brukes tid på nynorsk.

12. Tenk at det fortsatt brukes tid på helt meningsløse pensum,

13. at det stadig finnes opp nye bøker (som ikke blir bedre, men som skaffer forlagene penger).

14. Tenk at lærerne bruker bøker og metoder som for 50 år siden, når det finnes informasjonsteknologi, som kunne økt kapasiteten dramatisk.

15. Tenk at kvaliteten på undervisning går nedover (i takt med en forgubbing og en generasjon lærere som ikke er i stand til å utnytte mulighetene informasjonsteknologi gir).

16. Jeg tror rett og slett at lærerstanden som helhet, ikke har kompetanse, eller midler rundt seg (i form av ressurser), til å kunne utføre en jobb (som igjen kan forsvare en høyere lønn). Skulle de kunne gjort en jobb som var god nok, måtte forholdene (ressursene) legges til rette, pluss en meget omfattende kursing. Først da, kunne det være snakk om mer i lønn.

1. Sikkert!

2. Kvar har du dette frå?

3. Ja, men tenk på all den herlege skatteletta vi har hatt parallelt med nedbyggjinga av velferdsstaten og skuleverket....politiske val vi har gjort.

4. Sant nok. Og tilbodet kan sjølvsagt bli betre. Spesielt for "avvikande" elevar - gjennomsnittseleven har det ganske bra.

5. Slik er det heldigvis ikkje.

6. Alternativet? Kva er ille med å kunne skrive notatar, redigere og revidere tekstar? Og alle elevar står fritt til å kjøpe betre papirkvalitet om ynskjeleg....

7. Førelesing er ein av mange undervisningsmetodar som brukast i skuleverket. Det fungerer veldig godt til visse ting, mindre godt til andre. Og passar ovanfor glimrande ovanfor elevar som har auditiv og visuell læringspreferanse.

8. Eg skjønar du har personlege, vonde opplevingar. Men dei bør ikkje brukast til å konkludere generelt om norsk skule....

9. Lærarane er verna av arbeidsmiljølova, noko elevane ikkje er, beklagelegvis. Og då vel kommunane/fylkeskommunen å prioritere slik dei må, på trange budsjett...

10. Sikkert! Og mange elevar er umotiverte, og orkar ikkje arbeide med lekse. Mange foreldre er opptekne og prioriterer arbeidet sitt (+ fritida?) i staden for å hjelpe borna sine.

11. Ehem - anar vi eit fullstendig latterleg utsegn som snart er i emning?

12. Som kva då? Meiningslause pensum har eg ikkje høyrt om så langt.

13. Eksemplifiser....

14. Det verkar som du avgrensar undervisning til rein kunnskapsformidling. Det kan IKT klare ganske bra. Men ikkje betre enn ei bok - med mindre du treng eit oppslagsverk. Innføring i t.d. litteratur er lite hensiktsmessig via IKT- då er boka langt meir effektiv.

15. Interessant observasjon. IKT brukast stadig meir i skuleverket.
Men rekrutteringa til læraryrket har vore dårleg sidan 80-talet, det er sant.

16. Tru i veg. Mange synsar om skuleverket. Vi har høyrt det før.
No ventar eg med spenning på dei konstruktive framlegga til endring......

 

[Audiophile-Arve]

Re: Ungdomskole og Videregående skole i Norge

1. Når det skal sies så har noen av de beste forelesere og lærere jeg har hatt gjort alt på gamlemåten. Penn og papir. Tavle. Overheads (!). Selvfølgelig helt utdatert teknikk, men så lenge det fungerte for dem (og meg)....

2. Det som var felles for disse var en genuin interesse for faget, en genuin interesse for at alle elever/studenter skulle lære dette, og en genuin interesse for å forbedre seg.

3. Folk som dette er så skjeldne overalt i samfunnet, og når de en gang velger læreryrket burde de bli premiert med skyhøye lønninger.

4. Gjør den det? Eller er det bare kvaliteten på målbare prøver som går nedover? Er det samme sak?

5. Ja til differensiering av lærere, ja til gode forhold for lærere og elever, ja til praktisering av oppsigelse for udugelige lærere.

-k

1. No er eg såpass gammal (ferdig med grunnutdanninga i 1983) at det ikkje er heilt relevant, men eg har lagt merke til det same.

2. Les om Suttung-rørsla og Ingeborg Riefling Hagen. Det var pedagogar.......og nokre av dei finnest framleis.

3. Vakkert sagt.

4. Kanskje?

5. Kva skal vi gjere med dei dårlege lærarane, då? Fyrst må dei lokaliserast. Korleis målar vi om ein lærar er dårleg (ikkje for det, eg veit utmerka godt når eg har gjort ein glimrande time og når eg har hatt ein dårleg). Men korleis avgjer ein kven som skal sparkast?
Deretter - korleis sparkast læraren. "Grov uforstand i tenesten" er noko som er vanskeleg å påstå, om då læraren ikkje driv med spanskrør og drapstrugsmål. Og så, skal vi omskulere dei dårlege lærarane til t.d. journalistar, funksjonærar i offentleg sektor, eller til bilselgjarar og næringsliv? Og til sist - kven skal overta for dei dårlege lærarane? Kan ein lokke spissane frå privat sektor inn i skulen med godord - og vil t.d. Trygve Hegnar gjere ein god jobb som lærar?

 

[Audiophile-Arve]

På ungdomskole og videregående, legges undervisningen opp slik at 80 % av undervisningen er bortkastet og de siste 20 % ineffektiv.

Uhyre interessann påstand!
Dokumentasjon?

 

[Bach_Man]

Tenk at det fortsatt i dag brukes kladdebøker, og blyant & penn.

Penn og papir var godt nok for Einstein, Newton, Goethe, Beethoven, Ibsen, Darwin, Gauss, Gödel og så godt som alle andre som har formet vår måte å tenke på, inkludert computerpionerer som Von Neumann og Turing. Hvis du hadde hatt peiling på høyere vitenskap hadde du visst at tavle, penn og papir fremdeles er de primære midlene for å formidle kunnskap.

Hva er det skoleelevene i dag driver med som gjør at de absolutt må ha datamaskin? Jo: alle slags ting som går ut på å ikke tenke selv, ukritisk kildebruk, plagiat, tekstretting, nettsurfing. Få datamaskinene ut av grunnskolen!

 

[lionstar]

Uhyre interessann påstand!
Dokumentasjon?

Jeg vil si all undervisning fra tavla er meningsløs, fordi det ikke fester seg, uansett om det hadde festet seg, er en slik gjennomgang så overfladisk at det ikke holder. I fag som matematikk kunne all tid bli brukt på oppgaveløsing. Helt unødvendig med tavle undervisning. Står et eksempel i boka, er det nok. Alle de som lærer ved slik tavle undervisning ødelegger for de andre. Gruppearbeid er ineffektivt, fordi du ofte vil havne med brødhuer, og jobbe i et støyende miljø. Lesing i boka er meningsløst, det eneste som virker er jobbing med oppgaver, tidligere eksamensoppgaver, innsamling av stoff, skriving av avhandlinger, strukturering av stoff, omskriving, innsamling av ulike kilder, gjerne via datamaskin eller ulike tidskrifter og bøker, og jobbing i et stille støyfritt lokale (altså ikke et klasserom).

I fag som samfunnsfag, historie, norsk og engelsk, hadde jeg i min tid meget gode karakterer, i matte og fysikk enda bedre, men jeg leste aldri til prøver. Husker jeg fikk 6 på et foredrag i norsk jeg sausa sammen på et par timer dagen før. Det skulle ikke vært mulig.

Ettersom jeg har jobbet med universitetsutdannelse senere, har jeg funnet ut at et 5 nivå i historie eller samfunnsfag på videregående tilsvarer karaktereren D, på universitetet. For å få toppkarakterer merket jeg at en helt annen teknikk var nødvendig. Nemlig intensiv jobbing med stoffet i 2-3 uker med 8-10 timer hver dag.

Det kreves en helt annen studieteknikk for å lykkes i slike fag som samfunnsfag eller historie, og det gjør meg beskymret for utviklingen i den videregående skole, at normalfordelingen belønner dårlige prestasjoner så godt, og at det lille som læres er totalt unødvendig å kunne, på et slikt overfladisk nivå.

 

[Viking]

Lettvint å henvise til egen erfaring da det finnes millioner av disse, for utdanningssystemet er basert litt mer på hva som er funnet ut over tid på flere enn ett tilfelle.

 

[lionstar]

Jeg tror det svært mye å hente når vi som et rikt land, blir så grundig slått av fattige land.

Jeg mener elever bør komme på skolen og bli motivert av de som står for undervisningen.

Jeg har også snakket med språk lærere, og det de sier er at elevene stort sett holder seg på samme nivå fra de begynner til de slutter.

Det er etter min mening en falitt erklæring.

 

[cpc]

Hvilke skoler har du gått ved, og hvilken utdanning har du lionstar?

 

[lionstar]

Hvilke skoler har du gått ved, og hvilken utdanning har du lionstar?

Ingen kommentar, men jeg har studert ved UIB, NTNU, og diverse VGS.

 

[Audiophile-Arve]

1. Jeg vil si all undervisning fra tavla er meningsløs, fordi det ikke fester seg, uansett om det hadde festet seg, er en slik gjennomgang så overfladisk at det ikke holder.
I fag som matematikk kunne all tid bli brukt på oppgaveløsing. Helt unødvendig med tavle undervisning. Står et eksempel i boka, er det nok.

2. Alle de som lærer ved slik tavle undervisning ødelegger for de andre.

3. Gruppearbeid er ineffektivt, fordi du ofte vil havne med brødhuer, og jobbe i et støyende miljø.

4. Lesing i boka er meningsløst,

5. det eneste som virker er jobbing med oppgaver, tidligere eksamensoppgaver, innsamling av stoff, skriving av avhandlinger, strukturering av stoff, omskriving, innsamling av ulike kilder, gjerne via datamaskin eller ulike tidskrifter og bøker, og jobbing i et stille støyfritt lokale (altså ikke et klasserom).

I fag som samfunnsfag, historie, norsk og engelsk, hadde jeg i min tid meget gode karakterer, i matte og fysikk enda bedre, men jeg leste aldri til prøver. Husker jeg fikk 6 på et foredrag i norsk jeg sausa sammen på et par timer dagen før. Det skulle ikke vært mulig.

Ettersom jeg har jobbet med universitetsutdannelse senere, har jeg funnet ut at et 5 nivå i historie eller samfunnsfag på videregående tilsvarer karaktereren D, på universitetet.

6. For å få toppkarakterer merket jeg at en helt annen teknikk var nødvendig. Nemlig intensiv jobbing med stoffet i 2-3 uker med 8-10 timer hver dag.

7. Det kreves en helt annen studieteknikk for å lykkes i slike fag som samfunnsfag eller historie, og det gjør meg beskymret for utviklingen i den videregående skole, at normalfordelingen belønner dårlige prestasjoner så godt, og at

8. det lille som læres er totalt unødvendig å kunne, på et slikt overfladisk nivå.

1. Det er heilt feil. Gjennomgang av ein framgongsmåte, ei innføring av problemstillinga og nøkkelord er gode måtar. Når du t.d. lærer å multiplisere to fleirsifra tal med kvarandre, er det veldig instruktivt å sjå korleis prosessen går for seg.

2. Dei som lærer best ved å fylgje tavleundervisning kan då ikkje øydeleggje for dei andre?

3. Gruppedynamikken skapar i seg sjølv ofte glimrande læringseffekt. Men sjølvsagt må folk fylgje med...

4. !!!

5. Du har tydelegvis gjort deg opp ein del meiningar om kva som fungerer for deg. Og det finnest mange andre preferansar om kva undervisnings- og arbeidsform som fungerer best for den einskilde elev, og det einskilde emne.

6. Då er du eit typisk skippertaksmenneske. Effektiv læringsform for karakterar, men ikkje nødvendigvis for å bli ein dyktig handverkar eller praktikar.

7. Typisk synseri.

8. Å overføre personlege opplevingar til det generelle verdsbilde, er ganske dristig, tykkjer eg....

 

[Audiophile-Arve]

Jeg tror det svært mye å hente når vi som et rikt land, blir så grundig slått av fattige land.

Jeg mener elever bør komme på skolen og bli motivert av de som står for undervisningen.

Jeg har også snakket med språk lærere, og det de sier er at elevene stort sett holder seg på samme nivå fra de begynner til de slutter.

Det er etter min mening en falitt erklæring.

Korleis skal ein motivere?

 

[Audiophile-Arve]

Kjenner to portugisiske "ungdomar" - den eine fekk 6 års skulegong under diktaturet, og to års engelskundervisning. Han snakkar GLIMRANDE engelsk. Den andre har hatt engelsk i fire år, og får eit skuletilbod på til saman ni år, men snakkar ikkje engelsk i det heile...
Den eine er dønn motivert, den andre slett ikkje. Den fyrste er glad han fekk såpass, den andre tykkjer bøker er mykje kjedelegare enn TV-spel, og at motbakkar generelt (i vidaste forstand) er alt for travelt.
Fyrstemann er sjølvmotivert. Men kva gjer vi med den andre?

 

[lionstar]

Korleis skal ein motivere?

Gjennom å ha litt show og action, pep talk, dynamisk givende personlighet, tøff, krevende lederstil.

 

[Audiophile-Arve]

Gjennom å ha litt show og action, pep talk, dynamisk givende personlighet, tøff, krevende lederstil.

Så enkelt? Men kva med vesle x, der den eine av dei nyskilde foreldra har fått seg ny kjærast? Og kva med y, som har mbd? og kva med Z som vert utestengt av æ,ø, å og dei andre jentene?

 

[lionstar]

Kjenner to portugisiske "ungdomar" - den eine fekk 6 års skulegong under diktaturet, og to års engelskundervisning. Han snakkar GLIMRANDE engelsk. Den andre har hatt engelsk i fire år, og får eit skuletilbod på til saman ni år, men snakkar ikkje engelsk i det heile...
Den eine er dønn motivert, den andre slett ikkje. Den fyrste er glad han fekk såpass, den andre tykkjer bøker er mykje kjedelegare enn TV-spel, og at motbakkar generelt (i vidaste forstand) er alt for travelt.
Fyrstemann er sjølvmotivert. Men kva gjer vi med den andre?

Det er mulig den ene blir motivert gjennom undervisning, mens den andre lærer (ubevisst) gjennom lesing og studering, via litteratur på engelsk (og således er umulig å undervise på tradisjonell måte).

 

[lionstar]

Så enkelt? Men kva med vesle x, der den eine av dei nyskilde foreldra har fått seg ny kjærast? Og kva med y, som har mbd? og kva med Z som vert utestengt av æ,ø, å og dei andre jentene?

Hvis det er barneskolen du underviser på (?), så var jeg den værste gutten i klassen, og lærte nesten ingenting. På det alderstrinnet tror jeg ikke det er mye du kan gjøre, bortsett fra å gi mye oppmuntring, fremfor kritikk og straff.

 

[KJ]

Tørr jeg våge påstanden om at «den gode skole» er teknologiuavhengig?

Det viktigste med grunnskolen og tildels også vidergående skole er og forblir pedagogikk, basisferdigheter i språk, matematikk og samfunnsforståelse/kulturforståelse, og ellers «å lære å lære», herunder selvdisiplin og arbeidsmetodikk. Hvor vidt teknonologien som benyttes stammer fra forrige årtusen eller StarTrek er som sådan irrelevant, så lenge teknologien ikke fjerner fokuset fra basisferdighetene. Dersom teknologien bygger opp om den pedegogiske formidlingen så er alt vel, men av skoledebatten som føres får jeg av og til inntrykk av at «moderne hjelpemidler» i større og større grad fjerner fokuset fra læring av basisferdigheter, og da er ikke alt vel lengre. IMHO

For øvrig så vil jeg bare tilskyte at effektivt gruppearbeid, i grupper sammensatt av personer med ulike ferdigheter/ferdighetsnivåer, for egen del har vært noen av de mest effektive læringssituasjonene jeg har vært borti, både i forhold til grupparbeidet som arbeidsmetode og i forhold til det konkrete læringstemaet. Men som alt annet, hvert til sitt bruk, kunsten er å benytte den metoden som i ulike sammenhenger gir best resultater.

mvh
KJ

 

[Audiophile-Arve]

Det er mulig den ene blir motivert gjennom undervisning, mens den andre lærer (ubevisst) gjennom lesing og studering, via litteratur på engelsk (og således er umulig å undervise på tradisjonell måte).

Den eine er motivert, den andre ikkje (og lærer fint lite).

 

[Audiophile-Arve]

Hvis det er barneskolen du underviser på (?), så var jeg den værste gutten i klassen, og lærte nesten ingenting. På det alderstrinnet tror jeg ikke det er mye du kan gjøre, bortsett fra å gi mye oppmuntring, fremfor kritikk og straff.

Dei fleste menneske er på eitt eller anna tidspunkt i barneskulen......her leggjast mykje grunnlag for sjølvbildet.

 

[oddgeir]

Dei fleste menneske er på eitt eller anna tidspunkt i barneskulen......her leggjast mykje grunnlag for sjølvbildet.

Dårlig språk her, rettare vert ...........her vert mykje av grunnlaget for sjølvbiletet lagt.

;D

 

[lionstar]

Den eine er motivert, den andre ikkje (og lærer fint lite).

Den andre kan også være motivert for å lære, men uten å få det til, fordi opplegget ikke er slik at det passer hans læringsform, kanskje han er kinestisk.

 

[Audiophile-Arve]

"han" er ein typisk kvinneleg fjortis......høghælte sko, sminke og gutar tek all fokus. Dette har vart i ca 2 år, med store hol i kunnskapen som konsekvens, og om to år, når skuletida er omme, er toget for lærdom gått.....

 

[lionstar]

"han" er ein typisk kvinneleg fjortis......høghælte sko, sminke og gutar tek all fokus. Dette har vart i ca 2 år, med store hol i kunnskapen som konsekvens, og om to år, når skuletida er omme, er toget for lærdom gått.....

Det er vel da lærdommen kan starte?

 

[Audiophile-Arve]

Det er vel da lærdommen kan starte?

I den grad ein kan tolke slikt som det portugisiske alternativet til "gagnlege menneske i heim og samfunn", så.....

 

[wurst]

1 av 3 hopper av videregående:

ttp://www.dagbladet.no/dinside/2006/09/06/475933.html

 

[Audiophile-Arve]

1 av 3 hopper av videregående:

ttp://www.dagbladet.no/dinside/2006/09/06/475933.html

Ja, eit kjempeproblem.

 

[Viking]

Jeg regner med at lionstar vet at skolene etterhvert nå innfører MI- mange intelligenser i skolen og vet hva dette går ut på som en forbedret tilpasset opplæring? Det er jo greit å vite hva som skjer i skolen før man fordømmer alt?

 

[wurst]

Jeg regner med at lionstar vet at skolene etterhvert nå innfører MI- mange intelligenser i skolen og vet hva dette går ut på som en forbedret tilpasset opplæring? Det er jo greit å vite hva som skjer i skolen før man fordømmer alt?

Det er vel ikke snakk om å fordømme alt, vi prøver heller å realitetsorientere oss som grunnlag for div. åtgjerder.

 

[Audiophile-Arve]

Det som er ille, er mangelen på handlingsrom - fordi det er for lite dialog i skuleverket. Foreldra bør vere meir aktive, lærarane må kommunisere meir forståeleg og i pakt med foreldra sitt informasjonsbehov, og ikkje minst må dei politiske aktørane ha betre kjennskap til skulen enn sin eigen skulegong (som typisk låg ein gong attende på 60-70 eller 80-talet)
Men eigentleg er ikkje skuleverket særleg ille, det berre avspeglar samfunnet det er ein del av.....

 

[Viking]

Men eigentleg er ikkje skuleverket særleg ille, det berre avspeglar samfunnet det er ein del av.....

Just eksakt!

 

[kbwh]

Just eksakt!

Og der startet overtyren til Figaros bryllup inni hodet mitt!

 

[knutinh]

Re: Ungdomskole og Videregående skole i Norge

5. Kva skal vi gjere med dei dårlege lærarane, då? Fyrst må dei lokaliserast. Korleis målar vi om ein lærar er dårleg (ikkje for det, eg veit utmerka godt når eg har gjort ein glimrande time og når eg har hatt ein dårleg). Men korleis avgjer ein kven som skal sparkast?
Deretter - korleis sparkast læraren. "Grov uforstand i tenesten" er noko som er vanskeleg å påstå, om då læraren ikkje driv med spanskrør og drapstrugsmål. Og så, skal vi omskulere dei dårlege lærarane til t.d. journalistar, funksjonærar i offentleg sektor, eller til bilselgjarar og næringsliv? Og til sist - kven skal overta for dei dårlege lærarane? Kan ein lokke spissane frå privat sektor inn i skulen med godord - og vil t.d. Trygve Hegnar gjere ein god jobb som lærar?

For å være kynisk så er ikke dårlige lærere noe mer skolens problem enn det dårlige direktører er statoils problem eller dårlige renholdsbetjenter er.... ett eller annet vaskefirmas problem. Skolen er primært en utdanningsinstitusjon, ikke et instrument for sosial- og trygdeetater.

Ansettelsesvernet for lærere er enda sterkere enn det allerede sterke ansettelsesvernet i norge, pga sterke organisasjoner. Og elevene og skattebetalerne er de som får svi.

Jeg husker at de udugelige lærerne ofte ble fanget opp av systemet og satt til mindre krevende poster, som vikar i håndarbeid. Men hva om disse kunne ha realisert seg selv på en helt annen måte (og gjort nytte for seg) ved å få en tupp i baken før de blir for gamle?

Nå skal det sies at det er et lite antall lærere som er psykisk ustabile eller som mangler enhver interesse for jobben sin. Det er også et lite antall som er glødende interessert og som er oppe hele natta for å "knekke koden" med late, uinteresserte, og rølpete 12-åringer (som meg selv). De fleste er et sted i mellom (normalfordelinger etc...).

Jeg vet ikke hvordan man skal måle lærere. Det mest primitive målet er:
1. Elevers nivå måles perfekt med standardiserte prøver
2. Lærerens primære oppgave er å heve elevenes nivå
3. Elevenes utvikling på standardiserte prøver er et mål på lærerens dyktighet.

Jeg vet at det ovenstående er fullt av svakheter. Sannsynligvis fungerer det bedre jo eldre elevene er. Men på tross av hva velmenende pedagoger måtte mene, så vil vi alle måtte igjennom "målende" prosesser mange ganger i livet. På høyere utdanning og i jobben så blir man målt og veid. Vi har dermed en egeninteresse av å kunne prestere. En mattelærer som greier å ta en klasse fra "bottom 10%" målt mot resten av landet til "bottom 30%" har sannsynligvis gjort en god jobb på akkurat undervisning av relevant pensum.

Så får heller de som lager prøver og eksamener vri hodet sitt for å lage prøver som dekker størst mulig del av pensum og ikke er forutsigbare.

Men jeg ser behovet for å premiere de flinkeste slik at de føler seg verdsatt. Uansett hvor mye man brenner for jobben så kan det private være forlokkende med høyere lønninger, bedre arbeidsvilkår og kanskje mer følelse av kontroll over egen hverdag? For samfunnet så mener jeg at en skikkelig, skikkelig flink lærer i barne/ungdomsskolen i kraft av sin påvirkningskraft over 30 menneskeskjebner, er akkurat like viktig som en ingeniør eller lege eller hva det måtte være.

mvh
Knut

 

[knutinh]

Jeg vil si all undervisning fra tavla er meningsløs, fordi det ikke fester seg, uansett om det hadde festet seg, er en slik gjennomgang så overfladisk at det ikke holder. I fag som matematikk kunne all tid bli brukt på oppgaveløsing. Helt unødvendig med tavle undervisning. Står et eksempel i boka, er det nok. Alle de som lærer ved slik tavle undervisning ødelegger for de andre. Gruppearbeid er ineffektivt, fordi du ofte vil havne med brødhuer, og jobbe i et støyende miljø. Lesing i boka er meningsløst, det eneste som virker er jobbing med oppgaver, tidligere eksamensoppgaver, innsamling av stoff, skriving av avhandlinger, strukturering av stoff, omskriving, innsamling av ulike kilder, gjerne via datamaskin eller ulike tidskrifter og bøker, og jobbing i et stille støyfritt lokale (altså ikke et klasserom).

I fag som samfunnsfag, historie, norsk og engelsk, hadde jeg i min tid meget gode karakterer, i matte og fysikk enda bedre, men jeg leste aldri til prøver. Husker jeg fikk 6 på et foredrag i norsk jeg sausa sammen på et par timer dagen før. Det skulle ikke vært mulig.

Ettersom jeg har jobbet med universitetsutdannelse senere, har jeg funnet ut at et 5 nivå i historie eller samfunnsfag på videregående tilsvarer karaktereren D, på universitetet. For å få toppkarakterer merket jeg at en helt annen teknikk var nødvendig. Nemlig intensiv jobbing med stoffet i 2-3 uker med 8-10 timer hver dag.

Det kreves en helt annen studieteknikk for å lykkes i slike fag som samfunnsfag eller historie, og det gjør meg beskymret for utviklingen i den videregående skole, at normalfordelingen belønner dårlige prestasjoner så godt, og at det lille som læres er totalt unødvendig å kunne, på et slikt overfladisk nivå.

Alt taler vel for at folk har forskjellige tilnærmingsmåter til læring. Noen plukker lett stoff fra tavleundervisning, andre ved å lese stoff, andre ved å gjøre oppgaver og andre igjen ved gruppearbeid/kollokvier.

Personlig "knakk jeg koden" når jeg innså at jeg ikke greide å lese meg til gode karakterer. Å sette meg ned med kamerater, bruke "splitt og hersk" på læreboka, gjøre oppgaver sammen og diskutere så det stod etter fungerte derimot veldig bra. Men det er meg...

Å påstå at tavleundervisning er avleggs og at alle må ha en laptop med "pedagogisk software" virker på meg som populistisk vrøvl. De som aldri har prøvd en datamaskin vil si noe sånt (som min mor). Vi som jobber med maskiner hele dagen vet at de bare er et verktøy, på samme måte som penn og papir.

Selvsagt kan undervisningen kompletteres med interaktive undervisningstimer, kanskje forelesninger med 1000-vis av seere som ser på en spesielt utvalgt, flink foreleser. En DVD med innhold kan testes og gjennomarbeides for å passe gjennomsnittseleven. Men det slike løsninger mangler er en "returkanal". En lærer som slår stokken sin i pulten når jeg sovner, eller som svarer på dumme spørsmål.

Derfor tror jeg at god gammeldags kunnskap og engasjemant alltid vil være viktigst, og verktøyet man bruker vil være bare det - et verktøy.

-k