Det har gått dårlig for populistiske nasjonalister i Europa etter at Trump ble valgt. Samtlige har falt i meningsmålinger og valgstøtte. Hofer i Østerrike, Wilders i Holland og nå Le Pen i Frankrike.
Ellers blir jo neste runde veldig merkelig. Le Pen forfekter nasjonalistisk renselse basert på kristne verdier og utmelding (i den grad det lar seg gjøre) fra EU. (Hun ønsker en folkeavstemning om spørsmålet). Hun er antiglobalist og proteksjonistisk innstilt.
Mot henne - det merkelige dyret Macron. Her har vi elitenes elitist, som på sparket skapte sitt eget politiske parti. Omstendighetene ville det slik at de tradisjonelle bautaene i fransk politikk ga seg selv banesår -- Hollande/Sosialistene fordi de har glemt at det var folket de skulle representere; republikanernes Fillon fordi han ikke hadde lest og forstått definisjonen på nepotisme.
Dermed åpent mål for Macrons piratraid og Le Pens populisme. Hva hjelper det å ha etablerte politiske partier, når styret av et land kan kuppes av outsidere?
Det er interessant at demokratiets arnesteder ett for ett går på kruttønner. Hellas gjennom systematisk egensabotasje; Magna cartas fødested gjennom drømmer om fordums storhet; USA fordi det ikke er ferdig med forrige borgerkrig; og nå Frankrike, som gjennomførte sin revolusjon etter den amerikanske, og hvor "Frihet, Likhet, brorskap" nå er blitt "Egoisme, ulikhet, fiendskap". Det er blitt sterke fronter, folk imellom, innenfor nasjonale grenser, i tidligere demokratier. Valgforskere klør seg nok i hodet.
Her er Frankrikes neste president. En mann uten parti eller partiapparat, også en populist, men han brenner for EU og internasjonal handel, så dette blir nok en spennende reise udi frakobling mellom folkevilje og politisk maktutøvelse.
Which party does Macron represent? He doesn’t. He has created his own party, ‘En Marche!’. Where does it fit into the political spectrum? It doesn’t. Its founder states that it is “neither on the right or on the left”. This lack of traditional positioning may even be one of its appeals. Nor was Trump very different in this regard. Before running he had given money to both the Republicans and the Democrats. He was officially the Republican candidate, but that seems to have been only a matter of convenience, like having a passport for a country where you have hardly ever lived.
There is another striking characteristic of Macron’s candidature. He presents himself as the anti-system candidate, yet in terms of education and career he is a perfect example of the French elites. He resembles a duke criticising the aristocracy.
Thus he attended the highly regarded Lycée Henri-IV school in Paris. He did a degree in public affairs at Sciences Po in the same city, whose nearest British equivalent is the London School of Economics. Finally he took a course at the École nationale d’administration, which is a finishing school for France’s ruling class. Among its graduates it counts three presidents, Giscard d’Estaing, Jacques Chirac and François Hollande, and six Prime Ministers.
Naturally after this preparation, he went straight into the Ministry for the Economy and Finance. He left to work at the Rothschild Bank and then joined President Hollande’s staff at the Élysée. Finally he was appointed minister of economy, industry and digital data in August 2014. And then resigned in August 2016 to found his own party and run for the presidency.