Det finnes også en teori om at siden amerikanerne egentlig ikke har noen kulturbakgrunn, ingen historie, og ekstremt lite fellesnevnere, så vil de naturlig nok ta det lille de har som de føler identifiserer dem, og klamre seg knallhardt til det, og gjerne bygge et digert alter til det når de først er i gang.
Det kan være verdt å huske at USA ble til på grunnlag av et blodbad uten like i den innfødte befolkningen. Det å ta seg til rette, å ta land og jage folk vekk fra land, ble essensen av "Manifest Destiny" og berettiget voldsbruken.
Da de sorte ble "frie" ble dette også motivet for en ny voldsorgie. Sikkert ikke mange her som kjenner til "Lynching postcards", men slikt sendte man stolt avsted i posten før de ble forbudt i 1908.
Tilgang til våpen var derimot mer restriktivt før enn i dag og det var uhørt å skulle gå omkring med våpen inne i tettsteder og byer, til tross for hva man ser i Western-filmer. Militær våpenbruk er beskrevet på en helt annen måte i amerikanske filmer og tv-serier enn privat våpenbruk, der sistnevnte etterhvert ble en konfliktløser man lettere og lettere grep til.
Jeg tok to semester i emnet på 1980-tallet under George Comstock, som på 1970-tallet hadde ledet en stor studie av hvorvidt vold på fjernsyn motiverte til vold i samfunnet (dette var i etterdønningene av opptøyer og vold i forbindelse med sosial uro og Vietnam-protester, samt 68-opprøret).
Comstock kom frem til at det var en direkte forbindelse mellom film-/fjernsynsvold og vold i samfunnet, noe somble styrket i gjennom senere studier til utpå 1990-tallet.
Mange filmer overførte "lonely gunslinger" motivet fra Westerns -- mannen som ryddet opp der det var urett -- til bymiljøer. (Dirty Harry førte til mengder av slike filmer, der våpnene etterhvert ble større og større, til de ble latterlig store).
Samtidig så amerikanske våpenprodusenter en mulighet og man utnyttet en økende våpeninteresse og en økende mistro mellom ulike grupper i samfunnet -- lovgivning ble endret slik at det ble enklere tilgang til våpen og ammunisjon, til dagens absurde tilstander.
Skjøt selv aktivt mens jeg var i USA og husker min første tur til en skytebane. Blinkene var helt naturtro gjengivelser av mennesker, "slikt har vi ikke hjemme".
Nå har vi også hatt tyve år med mer og mer virkelighetsnære skytespill og kan regne med at folk er tilvent å skulle avfyre mot mennesker, i større grad enn de ellers ville vært. En haug Zombie-filmer der man er berettiget til å ta livet av andre fordi de er "umenneskelige", dvs. "ikke som oss", hjelper også på.
Men, i motsetning til hva man ser på film og tv, er veteraner fra militæret ikke mer tilbøyelige til vold ...
Siden det hevdes at USA ikke er så ille i forhold til andre land med hensyn på våpeneierskap:
Amerikanske borgere, som utgjør fire prosent av verdens befolkning, eier 40 prosent av skytevåpen i verden, ifølge en undersøkelse av våpenregistre fra 56 land fra Graduate Institute of International and Development Studies i Sveits.
– Vanlige amerikanere kjøper rundt 14 millioner nye og importerte våpen hvert år, sa Aaron Karp, som var en av forskerne bak rapporten.
Å ta liv strider mot menneskets naturlige tilbøyeligheter.
Stadig mer raffinert militær trening, på grensen til pavlovsk kondisjonering, bryter ned den enkeltes sperrer mot å ta liv.
Historien viser at krig for krig gjennom historien har en større andel av soldatene faktisk skutt, og skutt for å drepe.
Stadig økende forekomst av PTSD knyttes opp mot skyldtraumer.
Militær trening foregår i en kontekst av disiplin og overordnet kollektiv målsetting, som gjør at det i mindre grad tas med ut i det sivile.
Stadig mer realistisk vold i filmer og dataspill kan ha en lignende kondisjonerende effekt, men da utenfor institusjonelle rammer som det militære.
Boka er kritisert, noe tilsynelatende relevant metode- og kildekritikk, men å bla seg ned gjennom leseranmeldelsene på Amazon er også en interessant studie av den offentlige debatten i USA. Høyst leseverdig.
Ett av hundrevis av "lynching postcards" -- dette ble håndkolorert. Man må undres over hva som får noen til å sette seg til med farger og pensel og kolorere et slikt kort. Det kom forøvrig samme år som slike ble forbudt å sende i åpen post, som postkort.
Ett av hundrevis av "lynching postcards" -- dette ble håndkolorert. Man må undres over hva som får noen til å sette seg til med farger og pensel og kolorere et slikt kort. Det kom forøvrig samme år som slike ble forbudt å sende i åpen post, som postkort.
I følge OECD sin statistikk har USA 5,5 myrdede personer per 100.000 innbyggere. Tilsvarende tall fra land det kan være naturlig å sammenlikne med er Canada (1,3), Frankrike (0,5), Israel (1,8), New Zealand (1,3), Tyskland (0,5) og Storbritannia (0,2). Norge har forøvrig 0,4.
Klart, sammenlikner man med OECD land som Brasil (26,7) og Mexico (18,1) så kommer jo ikke amerikanerne så verst fra det.
I følge OECD sin statistikk har USA 5,5 myrdede personer per 100.000 innbyggere. Tilsvarende tall fra land det kan være naturlig å sammenlikne med er Canada (1,3), Frankrike (0,5), Israel (1,8), New Zealand (1,3), Tyskland (0,5) og Storbritannia (0,2). Norge har forøvrig 0,4.
Klart, sammenlikner man med OECD land som Brasil (26,7) og Mexico (18,1) så kommer jo ikke amerikanerne så verst fra det.
Interessant observasjon. Kan ikke i hodet uten videre komme på at norske, svenske eller danske filmer har hevnmotivet som drivende kraft i nevneverdig grad. Sosialrealisme i bøtter og spann, derimot.
Interessant observasjon. Kan ikke i hodet uten videre komme på at norske, svenske eller danske filmer har hevnmotivet som drivende kraft i nevneverdig grad. Sosialrealisme i bøtter og spann, derimot.
Kan vel kategorisk avvise at den oppfatningen er unison. For min egen del har jeg stor sans for det nokså minimalistiske, norske filmspråket, for meg gir det store opplevelser.
De usynlige. Elling. Tusen ganger god natt. Hawaii Oslo. Jeg kan ramse opp en lang rekke filmer som har gitt meg sterke opplevelser. I 2018 var 3 av de 4 mest sette kinofilmene norske. I 2015 var den mest sette norsk. Flåklypa har blitt sett av 5 millioner mennesker, slett ikke galt.
Så jeg vil vel hevde at du kort og greit tar feil.
Det kan jo hende at du kategoriseres som "knapt noen"
Ikke glem at vi snakker om å sammenligne med klassisk kommersiell popcornfilm her. Uansett hva du og andre skulle mene om saken, så er det ikke noe å diskutere at sammenlignet med popcornfilm så er det knapt nok noen som ser disse skandinaviske sosialrealistdramaene. Dersom en norskprodusert kunstfilm blir sett av fem tusen mennesker på kino blir det omtalt som tidenes norske kinosuksess. Så selv om du er blant disse fem tusen, så bør du ikke trenge kalkulator for å skjønne at det ikke engang er en liten fis sammenlignet med internasjonal popcornbusiness. Og dermed er uttalelsen helt korrekt. Knapt nok noen gidder å se dem.
Om du derimot hadde gått inn på europeisk popcornfilm (noe man ikke gjør, siden det ikke er derfor man ser europeisk film i utgangspunktet) så er de minst like ille som amerikanerne. Og ikke prøv deg på asiatisk, der er jo selv kunstfilmene ganske tungt belastet med hevn, krig og ære. Ikke bare popcornfilmene.
Det kan jo hende at du kategoriseres som "knapt noen"
Ikke glem at vi snakker om å sammenligne med klassisk kommersiell popcornfilm her. Uansett hva du og andre skulle mene om saken, så er det ikke noe å diskutere at sammenlignet med popcornfilm så er det knapt nok noen som ser disse skandinaviske sosialrealistdramaene. Dersom en norskprodusert kunstfilm blir sett av fem tusen mennesker på kino blir det omtalt som tidenes norske kinosuksess. Så selv om du er blant disse fem tusen, så bør du ikke trenge kalkulator for å skjønne at det ikke engang er en liten fis sammenlignet med internasjonal popcornbusiness. Og dermed er uttalelsen helt korrekt. Knapt nok noen gidder å se dem.
Om du derimot hadde gått inn på europeisk popcornfilm (noe man ikke gjør, siden det ikke er derfor man ser europeisk film i utgangspunktet) så er de minst like ille som amerikanerne. Og ikke prøv deg på asiatisk, der er jo selv kunstfilmene ganske tungt belastet med hevn, krig og ære. Ikke bare popcornfilmene.
Du har nok rett i dette. Gitt at de fleste større kinokomplekser faktisk tilbyr et ganske bredt utvalg så viser det vel bare at dette også er forbrukerdrevet.
Som det har vært siden massene foretrakk å se et fartsfylt show som inneholdt alt man kunne begjære av ild, kristne og løver på en gang, enn å høre Cicero drodle på småtorget.
Som det har vært siden massene foretrakk å se et fartsfylt show som inneholdt alt man kunne begjære av ild, kristne og løver på en gang, enn å høre Cicero drodle på småtorget.
Veldig godt poeng. Fasinasjonen for vold og ødeleggelse ligger tydeligvis dypt fundamentert i menneskets natur, og det blir derfor (etter min mening) tullete når enkelte velger å hevde at voldsunderholdning skaper vold, når det er faktisk vold som til enhver tid har inspirert voldsunderholdning opp igjennom tidene. Også lenge før vi kjente til noe som het "Amerika".
Likevel er det en kjensgjerning at vold, skyting, bomber og granater florerer i de fleste amerikanske filmer, - i svært stor kontrast til det meste av europeisk film.
Som det har vært siden massene foretrakk å se et fartsfylt show som inneholdt alt man kunne begjære av ild, kristne og løver på en gang, enn å høre Cicero drodle på småtorget.
Veldig godt poeng. Fasinasjonen for vold og ødeleggelse ligger tydeligvis dypt fundamentert i menneskets natur, og det blir derfor (etter min mening) tullete når enkelte velger å hevde at voldsunderholdning skaper vold, når det er faktisk vold som til enhver tid har inspirert voldsunderholdning opp igjennom tidene. Også lenge før vi kjente til noe som het "Amerika".
Joda, men det betyr ikke at det ikke finnes forsterkende og hemmende mekanismer.
I store deler av Europa har man etter WWII hatt rikskringkasting, offentlig finansiering eller i det minste sterke støtteordninger, samt en kulturelite som (forgjeves) har prøvd å «oppdra» massene.
Dette er ikke noe filmstudioene i Hollywood tradisjonelt har måttet slite nevneverdig med. De har i stedet kunne fokusere på profittmaksimering gjennom hva folk flest faktisk vil ha, gjerne i samarbeid med forretningsinteresser med produktplassering og den slags.
Dette endrer naturligvis ikke på at også folk flest i Norge nok heller betaler noen hundringser for å se Fast and Furious 14 på kino enn opera gratis på NRK2.
Likevel er det en kjensgjerning at vold, skyting, bomber og granater florerer i de fleste amerikanske filmer, - i svært stor kontrast til det meste av europeisk film.
Så så, det finnes da massevis av amerikanske filmer uten mengder med vold, skyting, bomber og granater:
Titanic
Forrest Gump
E.T.
Jumanji
The passion of Christ
Home alone
Som det har vært siden massene foretrakk å se et fartsfylt show som inneholdt alt man kunne begjære av ild, kristne og løver på en gang, enn å høre Cicero drodle på småtorget.
Veldig godt poeng. Fasinasjonen for vold og ødeleggelse ligger tydeligvis dypt fundamentert i menneskets natur, og det blir derfor (etter min mening) tullete når enkelte velger å hevde at voldsunderholdning skaper vold, når det er faktisk vold som til enhver tid har inspirert voldsunderholdning opp igjennom tidene. Også lenge før vi kjente til noe som het "Amerika".
Vel, tullete og tullete. Det finnes mengder av studier som viser at voldsunderholdning skaper vold. Ungdom får lyst til å eie våpen, som resultat av å ha sett våpenbruk i filmer/tv-serier og steget er kort til å så bruke våpen.
I tillegg skaper bygen av volds- og overgrepsfilmer et inntrykk av at samfunnet er langt farligere enn det (statistisk sett) er, og det fører til at folk føler de må bevæpne seg for å kunne forsvare seg mot inntrengere. Dermed er det våpen i huset, i nattbordskuffen, som gripes til når man krangler internt (en hovedårsak til drap og drapsforsøk i USA).
"Det farligste man kan gjøre mot sin familie er å kjøpe våpen for å forsvare sin familie."
Klart og konkret stadfestet at voldsfascinasjonen i amerikansk underholdning er en hovedårsak til mengden våpen og mengden våpenbruk. I tillegg er det et aggressivt folkeslag, noe man kan lese ut av lovgivningen i mange delstater, som åpner for voldsbruk av typen "stand your ground". Hva som gjelder som gyldig grunn for et dødelig "stand-your-ground" angrep i USA ville aldri blitt godtatt i Europa.
Organiasjonen oppfordrer reisende «til å utvise ekstrem forsiktighet når de reiser gjennom landet» etter økningen av skytemassakrer, melder ABC News.
Flere latinamerikanske land har også utstedt reiseråd til sine innbyggere som planlegger å reise til USA. Både Uruguay og Venezuela har kommet med advarsler.
Uruguayanske myndigheter ber folk unngå byer som Detroit, Baltimore og Albuquerque. De advarer generelt om at bør være bevisst på faren for blind vold og hatkriminalitet som rasisme.
Godt innlegg, Fela.
Det går jo åpenbart begge veier. På samme måte som at the fast and the furious var ikke grunnen til at raske biler ble oppfunnet og et tema blant spenningssøkende ungdom, så vil det nok selvsagt kunne fungere som en forsterkende effekt for å trekke folk som er disponert for denslags akkurat i den retningen. Men slik blir det jo med alt av lystbetont underholdning. Det er ikke sikkert at Børning ville vært særlig populær om den bare bestod av hensynsfull køkjøring i rolig tempo i Toyota Corolla, og ikke befant seg på utsiden av dagliglivet til folk flest. Man ønsker jo å drømme seg bort litt, og ikke få sin egen hverdag klaska i fjeset hver gang man skal koble av litt.
Her er det muligens et problem som du sier, at amerikanerne i enkelte kretser har litt for liten avstand mellom drømmeverdenen og den virkelige.
Kanskje vi ville sett tilsvarende tendenser hos oss om det var slik at biler med gigantiske motorer var superbillige her i landet, kjøretøykontroll ikke fantes, veiene var av en standard som matchet FRPs våteste drømmer, og det ikke var særlig håndheving av fartsgrenser. Da kunne nok slike filmer og spill kunne virke som en forsterkende faktor. Samtidig, så kan det jo hende at folk hadde så nært forhold til det siden de levde med slikt til daglig, at de ikke egentlig lot seg påvirke så voldsomt allikevel.
Jeg vet ikke. Men jeg tror det er litt for enkelt å legge skylda på filmer og spill for at folk ikke klarer å oppføre seg. Problemet ligger nok mer grunnleggende hos det utførende individet enn som så. Men en viss på virkning får det jo helt sikkert.
Har ikke bildet av meg selv i stridsutrustning for amerikansk fotball der jeg befinner meg nå - #73, wide receiver. All trening og samtlige kamper var krigsforberedelse og kampgjennomføring - med avsynging av nasjonalsang, hånd på hjertet og unisone rop fra blåhårede kvinner: "Kill those fuckers!" med tanke på hva avkommet skulle gjøre med avkom på motstandernes lag.
Flyover på fotballkamp er så standard at det til og med gjennomføres på highschool-kamper, om det er en flybase i nærheten og det er snakk om en delstatsfinale, for eksempel.
Flere latinamerikanske land har også utstedt reiseråd til sine innbyggere som planlegger å reise til USA. Både Uruguay og Venezuela har kommet med advarsler.
Litt ironisk i og med at Venezuela har verdens nest høyeste drapsrate, over ti ganger høyere enn USA. Det er jo stort sett latinamerikanske land (og noen afrikanske) som herjer på toppen av all drapsstatistikk.
Om europeerne som dro til Nord-Amerika var hissige, så er det ingenting mot de som dro til Latin- og Sør-Amerika. Det fikk urbefolkningene der merke på kroppen også.
Flyover på fotballkamp er så standard at det til og med gjennomføres på highschool-kamper, om det er en flybase i nærheten og det er snakk om en delstatsfinale, for eksempel.
Blir du lei deg når noen poster et innlegg som ikke følger ditt narrativ for tråden? Dakkars, beklager.
Krig og drapsrater (eller voldsnivå) i sivilsamfunnet er to vidt forskjellige ting. Og hva krig angår har ikke Europa så mye å skryte av; to verdenskriger og kolonisering av så og si hele resten av planeten burde tilsi at européere er ekstremt voldelige. Men her i Vest-Europa har vi likefullt verdens desidert fredeligste sivilsamfunn.
Britannia, som solen aldri gikk ned over (i følge John Wilson) har også en ganske brutal historie å vise til. Det er ingen tilfeldighet at det er "a special relationship" mellom den tidligere og den nye kolonimakten.
Ellers er dette litt underholdende. Erick Erickson (aktiv på amerikansk høyreside) tvitrer på formiddagen og ettermiddagen, med en viss dissonans mellom de to meldingene. https://en.wikipedia.org/wiki/Erick_Erickson
Flere latinamerikanske land har også utstedt reiseråd til sine innbyggere som planlegger å reise til USA. Både Uruguay og Venezuela har kommet med advarsler.
Litt ironisk i og med at Venezuela har verdens nest høyeste drapsrate, over ti ganger høyere enn USA. Det er jo stort sett latinamerikanske land (og noen afrikanske) som herjer på toppen av all drapsstatistikk.
Om europeerne som dro til Nord-Amerika var hissige, så er det ingenting mot de som dro til Latin- og Sør-Amerika. Det fikk urbefolkningene der merke på kroppen også.
Har vært noen ganger i San Salvador og landet forøvrig. Ikke stedet å flanere rundt i barrioene på kveldstid med noen bayere innabords og seddelboken på baklommen.
Tegucigalpa og Quetzaltenango ikke så veldig mye bedre.
Britannia, som solen aldri gikk ned over (i følge John Wilson) har også en ganske brutal historie å vise til. Det er ingen tilfeldighet at det er "a special relationship" mellom den tidligere og den nye kolonimakten.
Despite recently closing hundreds of bases in Iraq and Afghanistan, the United States still maintains nearly 800 military bases in more than 70 countries and territories abroad—from giant “Little Americas” to small radar facilities.
Flere her inne grep etter flasken med luktesalt da jeg skrev at USA er en aggressiv nasjon. Et mål på slikt er hva man mener man kan si, til offentligheten, uten å risikere annet enn litt hevede øyenbryn.
Den amerikanske justisministeren syns at "Dirty Harry" og "Death Wish" er "justice done right." Skulle tro jeg hadde bestilt utsagnet, siden jeg refererte til Dirty Harry tidligere i tråden.
Nettopp! Texas ruler.... det er jo en grunn og en bakgrunn for feks alle politiskytingene som ender i retten, basert på "skyt først - spør eller undersøk etterpå".
Jakt her i Norge er dessverre også i ferd med å bli fy-fy blant urbanister, som ikke "skjønner hensikten med våpen", men her i Norge spiser man stort sett det man jakter på, - altså matauk, og ikke minst regulering av en mange steder stadig voksende elgstamme. Rypejakt her til lands er dessverre i fed med å bli en "kapitalsport.
Visst er det mange amerikanere som spiserdet de jakter på , men det er også en vanvitttig stor andel "jegere" der borte som "jakter" alt mulig annet enn mat, bare fordi det er så moro....
Til siste innlegg så er ikke Texas den verste staten når det kommer til våpenlover. Det er ikke så fritt fram som mange her i Norge tror. Men selvsagt i forhold til våre lover er det jo nærmest "lovløst"!
Men når det gjelder lover rundt private våpen så har Mexico nærmest et totalforbud, men de ligger rimelig høyt på listene over drap. Samme sak i Russland og endel tidligere Sovjet-republikker. Så at det er mer enn bare lovene og antall våpen som er årsak her bør man ikke se bort fra. At tilliten mellom mennesker er større i homogene samfunn og at drapsraten derfor er lavere bør vle ikke overaske. Når samfunnet blir mindre homogent stiger antall drap. Se bare på Sverige. Og vi vil nok følge etter her på berget også.