Faen så bra The Ghost of Tom Joad er! Bedre enn jeg husket. I tillegg er det minimalt å utsette på innspillingen. Good times
Har syslet en del med mulig bytting av Bird 2 og/eller supplering med billige gøytalere. Mange alternativer har vært vurdert og vurderes fremdeles. Bare tull i grunn, og handler (nesten) bare om forandring fryder. Blir ekstra tullete når det nå spiller bedre enn det noen gang har gjort i stuen. Har de siste par ukene lekt meg med å dele litt høyere på subben og kjøre på med litt ekstra gain. Syntes foreløpig det fungerer riktig så bra
Ellers spilles det som vanlig mye musikk. Slo for et par dager siden et slag for Paul Wellers manglende genialitet som soloartist. Det er jo selvfølgelig noe umusikalsk siden han er et ikon og da spesielt i hjemlandet. Et par plater med The Jam kunne derimot fått oppholdstillatelse i Drotningsvik.
Siden jeg er i farten kan jeg vel også ta for meg Elvis Costello. Han er vel også tildels geniforklart. Har hørt litt på de fire fem platene jeg har med mannen. Konkluderer med at han i bunn og grunn er dørgande kjedelig med en irriterende stemme. Disse platene skal helt klart videre. Av nostalgiske grunner kommer likevel kanskje hans to første plater til Drotningsvik en eller annen gang i fremtiden.
Snurret i går Radio Kaos med Roger Waters. Inngangsverdien min var at dette sannsynligvis er den av platene hans (eller PF for den saks skyld) som minst har tålt tidens tann. Er vel egentlig fremdeles av samme oppfatning, men jaggu er det en del perler på det albumet også. Siste sang på albumet gav meg både gåsehud og fliring. The Tide is Turning er en tvers i gjennom vakker låt (gåsehud). I parentes heter låten After Live Aid (hoderystende fliring)
