PMC høyttalere eller var det en Kerr demo jeg var kommet til
Det var så mange likheter i utseende og bestykning at jeg måtte spørre, Jes Kerr om dette. Han skjønte selvfølgelig hvorfor jeg spurte. Fikk vel det svaret jeg ventet; bedre trekabinetter, bedre bånddiskant, mer forseggjort transmisjonslinje, bedre delefilter og forskjellig deling. Sikkert riktig for alt hva jeg vet……men vil ikke bli overrasket om PMC ville sagt det samme
Jes Kerr var en interessant og underholdene kar å være på demo hos, og svarte villig på spørsmål. Overraskende nok for meg startet han demoen på de største og beste høyttalerne deres, Kerr K102. Jeg satt litt på siden, men det var uproblematisk å høre at dette sammen med Naim oppsettet låt riktig så strålende. En deilig oppløst diskant og en mellomtone på den litt varme siden med oppløsning og pondus, helt etter min smak. Disse høyttalerne kan spille dyyyypt…….og det var nok også litt av problemet med demoen for meg. Opplevde mye av de samme problemene jeg opplevde på mange av de store oppsettene i Warszawa; en forvrengt og for tilstedeværende dypbass. Jeg antar et relativt lite demorom får ta skylden (og at det ble spilt høyt). Dette er nok høyttalere som krever mer enn en norsk stue for å blomstre skikkelig, men ingen tvil om at dette er høyttalere som kan låte veldig bra i rett rom.
Deretter ble det byttet til de mer stuevennlige, K320S. For noen dynamikkbomber! Det svingte avsindig! I tillegg en størrelse på lydbildet som jeg ikke var i nærheten av å forvente fra så små høyttalere. Videre gikk de dypt, mener han nevnte de oppgir 26Hz i speccen. Disse klarer seg for «vanlige folk» helt greit uten sub (men hadde også litt problemer med rommet, men ikke i nærheten av det jeg opplevde med storebrødrene). Etter litt tid og den første euforien hadde lagt seg la jeg merke til et par ting på den litt negative siden. De var definitivt ikke like oppløst i lyden og hadde langt fra samme pondus i mellomtonen som storebrødrene (skulle forsovet bare mangle, det er et helt annet prissegment). Det eneste jeg ikke likte, som ble tydelig på en låt jeg kjenner godt, var en hulhet i lydbildet. Jeg finner ikke et fornuftig ord som beskriver det, men jeg savnet den fyldige varmen som kjennetegner stemme og musikk på den låten. Drit i det, jeg vet hvertfall hva jeg selv mener
Alt i alt en liten larger than life dynamikkbombe som ved hjelp av transmisjonslinjen gikk kjellerdypt, men det var noe med klangen i lydbildet som jeg ikke ble helt komfortabel med.
Vis vedlegget 867727
)
men burde hatt en vasker
