Etter et par uker med Wharfedale Elysian 4 (E4 heretter). Så tenkte jeg å gi en liten oppdatering.
Helt ærlig brukte jeg litt tid på å like de. Jeg har hatt en god del høyttalere innom. Å gå fra Kef LS50 til disse var jo en overgang. Det er kanskje mer rett å sammenligne med Kef ref 1 (R1 heretter) som jeg har levd med i 6 år. Selvsagt husker jeg ikke alle detaljer, men vet ganske godt hvordan de oppfører seg på musikken jeg bruker å spille.
En sang som egentlig aldri har sagt meg så mye ble en åpenbaring. Yello med Friday smile gjorde noe med stuen. Det jeg er vant til er at R1 gir meg mer enn hva jeg kunne ønsket. De manglet aldri noe. Helt til jeg virkelig begynte å faktisk like E4. De er nøytrale, så nøytrale at de heller mot det kjedelige. Helt til du begynner å forstå filosofien bak de. Detaljer jeg aldri har hørt før pipler frem. Yello sangen har jeg vanskeligheter med å beskrive, annet at jeg ikke har hørt et så stort lydbilde tidligere. Det var noe amerikansk over det.
R1 høres ut som en gulvstående. E4 er det. Det kan høres litt rart ut. Likevel er det en vesensforskjell på det å høres ut som, og det å være. E4 sin uanstrengte holdning er forfriskende. Der hvor jeg har måtte skru opp volumet for å få det slik jeg ville ha det. Når jeg gjør det samme med E4 så gir de deg et landskap med musikk. Det er ikke 3D lenger, holografien er der. Hero med Amarok har en rekke instrumenter med seg,. Bare pianoet høres så mektig ut. Jeg sitter 4 meter unna hvor du hører ting ved siden av deg. I tillegg til en vegg med massiv lyd foran. Noen ganger undrer jeg meg om testere er litt blaserte i det de tester. Dette var noe jeg ikke hadde forventet. Der hvor R1 har vist sine kvaliteter så gjør E4 alt ikke bare annerledes, og i mine ører kanskje bedre.
Det er håpløst å sammenligne R1 med E4. Det er to vidt forskjellige filosofier og konstruksjoner, og har kanskje to forskjellige leire av hvem som foretrekker hva. R1 er snillere med rommet mitt. Litt mer tilgivelig med hva du gir de. Mens E4 avkler musikken og gir deg hva signalet har gitt de. Eksempelvis. Jeg satt og skrev på PC'en. Jeg hadde på en dokumentar i bakgrunnen. Jeg ble distrahert av stemmen til fortelleren. Jeg snudde stolen og begynte å høre på stemmen hans i stedet for innholdet. Hvordan AMT diskanten oppførte seg som en enhet med mellomtonen var mildt sagt utrolig. Jeg kunne høre alle mikrodetaljer i stemmen hans. Som om stemmen ble dissekert, defragmentert for deretter å sette den sammen til et perfekt instrument.
Jeg kan ikke få skrytt AMT diskanten mer opp i skyene. Dette er et helt annet kaliber enn hva jeg er vant til. R1 har et vanvittig lydbilde. Noe av det jeg fryktet var at E4 ikke ville kunne nå de høydene. Det gjør de. Der jeg finner R1 tilbakelent, er E4 ærlig med hva de gjengir. Det at alt skal være så lett for de er noe jeg ikke helt har vendt meg til. En annen ting jeg liker med R1 er at de forsvinner i lydbildet. Jeg hadde aldri trodd at E4 skulle gjøre det samme. Likevel de lager illusjonen slik "vi" alle vil ha den.
Så kommer det til annet bruk, fordi i min stue så må anlegget klare film, serier, dokumentarer og musikk. Uten at det skal være en hindring. Igjen så handler det om at de gjør akkurat det samme med alle kategorier. De spiller film like godt som musikk. Der hvor R1 var fantastisk når filmmusikken kom frem, så er E4 engasjerende uansett. De har et nærvær som er unikt for meg. Vil du spille film av høyt med eksplosjoner og det som verre er. Så gjør de det uanstrengt. Her var jeg mer forsiktig med R1. Det er tross alt 2x7" mot 4x8.5"
Dette blir langt, uff trodde dette kunne sies med få ord. Til de som tror jeg snakker R1 ned, så er det ikke det det dreier seg om. De er fantastiske på sin måte. Jeg har aldri hatt noe å utsette på de. Jeg synes fremdeles det er fantastiske høyttalere. Hadde jeg ikke funnet E4, så hadde jeg gått tilbake til R1. Kanskje jeg er et vanedyr. Likevel, dette er en oppgradering i mine ører.
Skal du spille lavt for å spare naboer, barn etc. Så er E4 like greie på det som R1. De begge er gode på lavt volum. Noe som er et must for meg.
Dynamikken er som en start/stopp knapp. Der hvor R1 var litt tilbakelent, kan E4 smelle deg i brystkassen. Kanskje det har noe med forsterkeri å gjøre. Likevel, forskjellen er stor, at E4 er mer dynamiske er noe jeg liker godt. Selv om jeg alltid har likt den tilbakelente lyden, så begynner jeg å endre mening. Nå er jeg mer på at høyttalerne skal ha en presens samtid som at de skal forsvinne. Et høyttalerparadoks mao.
Jeg kan kanskje foretrekke R1 off axis til et punkt. Du må sitte inne i dens rom. Det er ikke noe utenom det rommet. E4 fyller alle kriker og kroker. Noe som også gir E4 et bredere lydbilde. R1 har fantastisk dybde, høyde. Likevel synes jeg ikke at det er mer enn hva E4 kan, eller? Høyden på R1 var bedre. Jeg sier var, fordi jeg justerte frontspikesene opp ca 1cm. Noe som egentlig hjalp i sittende, og stående posisjon. Uniq elementet er ja heh, unikt i den forstand. Det å justere spikes hjalp en god del, og jeg savner ikke høyde på lydbildet lenger. Kanskje neste modell har en tilbakelent baffel?
Utseendet på de er fantastisk, byggekvaliteten er uhørt bra. En liten lakmustest er naboer, venner og familie som kommer innom. De stopper opp i stuen og bare ser på de. Før de ærbødig går bort for å se på de nærmere.
Ingen leet et øyelokk på 6 år med R1, her har kanskje Kef noe å lære. Det er ikke slik at E4 bare låter high end, de ser slik ut også.
For å konkludere vil jeg si at jeg har blitt veldig overrasket at jeg brukte bare et par uker på å bli komfortabel med de. Den nøytrale holdningen av mangel på andre ord. Er litt forstyrrende, de har ikke imponatoreffekt . Min onkel påpekte at det ikke var noe dypbass. Diskusjonen og lyttingen endte med at han er vant til en 50hz kul. Den er ikke der (heldigvis). Det er mer enn nok bass i de. den er bare der når signalet gir den det. I så måte kan de høres slanke ut.
Jeg kan med trygghet si at jeg er i mål for en god stund i fremtiden. Skulle du lure på om dette er høyttaler for deg. Se gjerne tester, men hva jeg opplevde var noe helt annet enn hva testene sier. De er massive i størrelse og lydbilde. Stemmer låter så bra at jeg mangler lingvistikk til å kunne rettferdiggjøre hva jeg hører.
Forsterker jeg bruker er Rotel ra-1592mk2. Kanskje ikke hva enkelte synes er high end. E4 er 92db i 4ohm. Rotel har mer enn nok krefter til å gjøre rommet svært ubehagelig å være i, uten at man skimter forvrengning. Den er nøytral den også, silkemyk diskant. Det er ikke noe å utsette på den. Den får svært lite oppmerksomhet mot E4, så sjalusi er å merke..
Signalkilde er PC.