Asbjørn
Rubinmedlem
Signalhastigheten kan også regnes ut somFarten til bølgjefronten i ein kabel v = c/root(epsilom_r), der c er ljosfarten i vakuum og epsilon_r er relativ dielektristetskonstant i isolasjonen. Men kvifor skulle farten til dei elektromagnetiske bølgjene i kabelen ha relevans for ljodkvaliteten? Det spelar vel ingen rolle om ein symfoni vert forsinka med 0.4 ns?
hvor L er induktans per meter og C kapasitans per meter. Da ser man bort fra tap i kabelen, så det blir ikke eksakt riktig, men nær nok for kabler som ikke har store lekkasjestrømmer mellom lederne.
Det er en grei første realitetssjekk på oppgitte data for en kabel. Hvis man plugger inn L og C i den formelen og får en hastighetsfaktor større enn 1, dvs signalhastighet høyere enn lysets hastighet i vakuum, kan man rolig gå ut fra at produsenten bare finner på tall for å se "vitenskapelig" ut. Det finnes eksempler på nettopp det i den "audiofile" kabelbransjen, og man skal ikke reise så veldig langt for å finne krabater med slike paradoksale egenskaper heller.