BT skrev:
Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende. Det er norsk kultur i all sin variasjon - slik alle sterke, stolte kulturer har variasjoner. Ferdig diskutert. Og det leder oss tilbake til utgangspunktet.
Nasjonalromantikk, religiøsitet, nasjonalisme, royalisme og overlevert overtro er nok viktig for noen, men mye av det er like mye anakronismer som ikke har noe med "norsk kultur" å gjøre men mer med sentimentalitet, maktbalanse og mimring og gamledager. At samtidig fremmedhat, intoleranse, konservatisme og herrefolkmentalitet blandes godt inn i den samme suppen som fremdels kalles "norsk kultur" gjør den ikke mindre uspiselig.
Hvorfor skal man ikke kunne ha mer til felles med tolerante sekulære liberale muslimer som med pietistiske kristenkonservative sørlandsbeboere f.eks? Selv om sistnevnte sikkert har en mer gylden stamtavle å vise til.
Er man mindre norsk om man er tilhenger av en norsk republikk og mener at et nedarvet kongehus er en overleving fra middelalderen?
Er man mindre norsk om man ikke sitter som en tomsing foran fjernsynet og vifter med flagget hvis det er skøyteløp eller skiskyting?
Er min oppvekst forkleinet av at andre har en annen oppvekst i dag? Er ikke verden uansett så totalt forandret mht. teknologi etc. at det som var kultur på 70 og 80 tallet uansett virker på dagens unge som en irrelevant fortelling fra før krigen?
Lovverket er også under konstant forandring, og mye at det bør byttes ut og erstattes med noe bedre.
Med andre ord, hva som er norsk kultur er det slett ikke opp til Frpere å lage definisjonen på.
Å misbruke dette uttrykket muliggjøres jo av at alle har sin egen versjon, og inbiller seg at det er det samme andre snakker om når de bruker ordene "norsk kultur". Det samfunnet de drømmer om kan være et sant helvete for et liberalt sinn, selv om de bruker fine ord på å fordekke sine ambisjoner.