Vel, nb. Når gjeldsutgangspunktene pakkes inn i ulike nye produkter, som f.eks. CDS, og de som begår pakkingen belønner seg friskt for gjerningen, så begynner man å få vansker med å se proporsjonaliteten OMF melder. For ut- og innpakkingen tar ikke slutt, og en liten hovedstol kan etterhvert ha gjort noen formidable reiser i dette markedet,i slik utstrekning at ingen til slutt vet hvem som egentlig er kreditor. (Store skandaler på dette feltet i USA.) Men alle som har deltatt i gjeldsstreamen har fått skyfle til seg noen rundhåndede bidrag for sin lille innsats.
Følgelig er vi langt fra den 1:1 proporsjonaliteten OMF er innom, og hvor ille det egentlig står til er i det blå, siden alle leker en slags kombinasjon av stol- og hviskeleken når det gjelder finansmarkedet. Det eneste vi kan registrere er at det gjelder å skuffe hundrevis av milliarder til bankene, som redningspakker, for å beskytte dem mot uvettige eksponeringer.
Å tro at vi har å gjøre med et sunt lånemarked, mot denne bakgrunnen, blir rart. Vi er langt forbi der man kan snakke om at "summen av gjeld og fordringer er lik null" fordi noen lever over og andre lever under evne ...