Konklusjon på AudioLense
Har lyst til å dele min konklusjon på romkorreksjonsprogrammet AudioLense:
Begynnelsen:
Helt fra året før jeg begynte denne tråden hadde jeg AudioLense i siktet og har vært gjennomgangsmelodi helt siden trådens start som faktisk er ”Jakten på det perfekte lytterom”. Selv om det kanskje blir litt drøvtygging for de som følger tråden har jeg lyst til å lage en ordentlig oppsummering og konklusjon på dette romkorreksjonsprogrammet.
Mitt ståsted til romkorreksjon har vært en del dårlige erfaringer med diverse surroundrecivere i forskjellige oppsett og mange negative kommentarer om det fra de fleste hold. Men jeg har merket meg at det fungerer ganske godt på film i flere kanaler. DESSUTEN så ser jeg at det ligger mye potensiale i konseptet hvis det blir utført bra nok.
Når man begynner søken etter bedre lyd UTENFOR hifikretsene så kommer man fort over skriverier som ”frekvensresponsen er den viktigste faktoren for opplevd lyd” i ganske tungtveiende artikler og nettsteder. Men jeg har tenkt , hva betyr det egentlig? ”Hifiverden” er som kjent ofte VERKEN rund eller flat, så hvordan mennesker er det som hevder denne ”sannheten” og hvordan anlegg lytter de til. Ofte de samme som hevder at det ikke er forskjell på kabler. Hvordan oppsett og rom har de som har kommet til denne konklusjonen?
Er det en ting jeg har lært gjennom livet er at det finnes mange ”sannheter” og at ikke alle sannheter er like. Derfor kan det være lettest å finne sine egne sannheter gjennom praktiske undersøkelser.
Jeg får jo med meg alt som blir skrevet av mange her og i hifibransjen om EQ som fy fy. Lenge hadde jeg siklet på en Behringer romkorreksjonsboks etter å ha fått postive resultater på denne etter et kort besøk her hjemme. Utfordringen med den var å få det digitale signalet inn i en dedikert dac slik at korreksjonen ble mest mulig digital. Etter at flere venner hadde prøvd og vraket dette skrinla jeg det selv. Undersøkelsene begynte da jeg fant ut at I-tunes hadde en innebygget EQ. I-tunes sin EQ var så lett tilgjengelig at det var fritt frem med EQ i det digitale domenet og da var alt i gang.
Troen på frekvenskorreksjon fikk jeg for alvor etter å ha besøkt Mr Tangen og EHED hvor jeg ikke kunne spore noen negative effekter fra den parametriske EQen.
Audio Lense
AudioLense er en djevelsk oppløst og kraftig frekvenskorreksjon kombinert med korrigering av delay og impuls.
Spørsmål jeg har stilt meg mens jeg har testet ut AL er:
1: Hvor transparent er korrigeringen?
2: Hvorfor er det så mange som har prøvd det ut som ikke fortsetter å bruke det.
Nå har jeg hatt programmet ca en måned og har brukt mye tid i to forskjellige rom sammen med utprøving av akustikktiltak. Hele veien har jeg slitt med å få programmet til å lyde 100% naturlig uten å dra med seg noe fremmed. Jeg har funnet og fjernet flaskehalser flere ganger og til slutt stod det mellom den billige AudioproDacen min og AL. En av de hadde feilen. Etter å ha levd med Burson DA-160 noen dager nå konkluderer jeg med at min gamle dac ble ”avslørt” grundig av AL. Det er visst det som skjer når lytterommets bidrag forsvinner. Anlegget står kliss nakent og det svakeste ledd osv…
Jeg er derfor litt uenig de som mener AL er et vidundermiddel og en snarvei til Nirvana. Jeg mener at det er et supplement, en prikk over i-en. Jeg mistenker at jo bedre anlegget og rommet er jo bedre fungerer AudioLense, selv om mange nok vil komme veldig langt med et billig midfioppsett og komme tett på det opprinnelige signalet.
Det er ting jeg savner med AudioLense, blant annet at ikke kan ta utgangspunkt i anleggets naturlige targetkurve. Man må lage en helt ny frekvensrespons, noe som jeg synes er litt upraktisk fordi det kan være at man kun vil forandre deler av lydbildet og ikke skape et helt nytt. Brukerveiledningen kunne vært mer forklarende for ”dummies” som meg selv. Kanskje litt om hvordan man får best resultat kunne vært fint. Et godt forum og tett kontakt på hifisentralen og på epost med BX veier glatt opp for dette.
Ellers så fungerer det kjempebra. Raskt, enkelt og logisk bygget opp med uendelige innstillingsvariasjoner.
Jeg er ikke ferdig med å finjustere, men har hatt samme targetkurve i over en uke nå så det begynner å stabilisere seg.
Jeg har ingen problemer med å se riktighetene av argumentene om at romkorreksjon er et kompromiss, men spørsmålet jeg stiller tilbake er om lytterommet og kassehøyttalere noen gang bli et mindre kompromiss? Selv etter å ha prøvd meg frem i det nye rommet med masser av akustikktiltak har jeg fortsatt ganske forskjellig respons på høyre og venstre kanal noe som betyr forskjellige frekvensrespons fra kanalene, forskjellig fase og powerrespons. Dette klarer faktisk AudioLense å forandre lett.
Jeg har fundert mye på hvorfor anlegg låter anlegg og ikke bare musikk. Jeg tror jeg har fått svaret at frekvensresponsen rett og slett ikke er jevn i hver enkelt kanal og tilsammen i de fleste oppsett og at lytterommet bidrar for mye.
Når jeg hører symfonisk musikk slik oppsettet står nå er det for eksempel en for meg hittil uhørt god balanse på blåseinstrumenter på luft, tekniske lyder, tone, overtoner og materialsignatur. Dette er elementer som jeg aldri har hørt i et anlegg over hele frekvensområdet. Enktelte instrumenter ja, men ikke alle. Når denne balansen er i orden skjer det noe med de musikalske egenskapene også.
En slik gjengivelser fører med seg noen for meg uventete MULIGE negative resultater. Ikke skapt av selve romkorreksjonen, men bare fordi det er uvant å lytte til noe med så rett respons enten det er levende musikk eller reprodusert. Jeg har god tilgang på levende musikk og har mange anledninger til å reflektere over hvordan ting klinger i virkeligheten. En frekvensrespons i en konsertsal er faktisk veldig ujevn, men hvis man står på dirigentpodiet er det ganske bra ned til dypeste bass. Gjengivelsen jeg har fått til med AL blir rett og slett ikke den beste illusjonen av en konsertsituasjon (med mindre det er gjort opptak på den måten eller man forsøker å tune etter illusjonen), men en mer korrekt gjengivelse av hva som er på opptaket. Dette kan man jo tweake litt selv. Man blir på enkelte måter sin egen konstruktør i større grad enn til vanlig hvor det kun er høyttaleroppstilling og tweaking som gjelder.
Best:
Jeg vil si at hvis målet er å komme så tett på opptaket og artistene som mulig TRENGER man etter min mening romkorreksjon av denne kaliberen for å komme så tett på. Jeg har rett og slett aldri hatt så mange musikalske opplevelser av anlegget mitt noen gang som de siste ukene i det nye rommet. Det låter nok ikke bra hifi, men kommer veldig tett på opptaket om man hører etter. Tett på betyr for meg tett på musikken.
Når man lytter på denne måten oppdager man dessverre hvor dårlig kunstig romklang som er brukt til og med på klassiske innspillinger. Men når man har en slik innspilling er det bare å ha et filter klart uten korrigering i det øverste frekvensområdet, da kommer lytterommets bidrag inn og den pålagte romklangen blir uhørbar igjen i dette rommet.
Når jeg switcher mellom ukorrigert og korrigert signal blir jeg oftest sjarmert av den ukorrigerte, men etter kort tid blir det ganske klart at det lyder farget. Min forklaring på dette er at den korrigerte mangler ”blikkfang”. Har lyst til å sammenligne med damer. At en perfekt kvinne kanskje ikke fanger like mye oppmerksomhet som en glamourmodell ved første øyekast, men over tid kommer kvalitetene frem
. Hva man liker på den fronten er jo ganske individuelt kan man si.
Den ukorrigerte har alltid deler av frekvensområdet som låter bedre enn den korrigerte, men hvis man flytter fokus så er andre deler av frekvensområdet skygget over. Hvis man da legger sammen at det fokuset forfølger alle plater så velger jeg fort bort en gjengivelse med mindre silikon og botox for en mer NATURLIG gjengivelse som er litt mindre i størrelse og med flere rynker. Det som er litt rart er at anlegget mitt ikke høres ut som Respons og Gryphon lenger!!??
Til syvende og sist kommer det an på hva hver enkelt ønsker. Jeg har lenge trodd at jeg ønsker en god illusjon av konsertsalen, men når lyden kommer nærme nok opptaket blir jeg helt fortapt. Å kunne høre mer av alt som skjer gjør meg rett og slett til en bedre musiker og det var det som var målet mitt da jeg begynte å interessere meg for hifi.
Det er mange som har advart meg om AudioLense før jeg gikk i gang. Jeg har ikke funnet artifakter som tillagt forvrengning, støy eller forvrengning fra høyttalerene. Det jeg har funnet er at (jeg som trodde jeg hadde lytteerfaringen på stell) jeg har måttet revurdere mye av det jeg trodde jeg kunne om reproduksjon av lyd i utgangspunktet. Og det har ikke vært annet enn positivt til nå.
Med AudioLense har jeg kunnet eksprimentere ganske fritt med demping og akustiske prinsipper og kommet frem til at en jevnt fallende ETC er det jeg liker best. For eksempel Haas trigger effekten skrinla jeg fremfor mindre refleksjoner generelt i dette rommet. Kanskje det fungerer bedre i større rom med andre reflekterende flater enn her.
Alt i alt en veldig lærerik prosess som jeg føler har tatt meg flere tigersprang inn i Nirvana. Har reflektert en del over hva som menes med high fidelity og high end osv i lys av denne prosessen….. Det er ikke lett å bli klok på bransjen, men det er nok ikke meningen at man skal heller. Når man ser hvor små forandringer som skal til for å forandre lydbildet totalt skjønner man hvorfor mange aldri kommer i mål med denne hobbyen. Heldigvis har jeg vært på besøk hos for eksempel Scrooge som får lyden til å SITTE uten digitale krykker og overdrevne akustikktiltak.
Veien videre er nå lagt og en SVÆR prosess for å forsøke å få oversikt over alle elementene som påvirker lyden nærmer seg slutten. For meg blir rett og slett bare å forsøke å optimalisere oppsettet. Finpusse litt akustikk, velge rette dempeføtter, riktig rack, kabler, strøm etc. Kun for å se om det finnes en prosent eller to igjen av potensial her.
Konklusjon:
Hvis det skulle være noe behov for en forenklet konklusjon så er MIN SANNHET at AudioLense er blant det beste audiokomponent jeg har prøvd. For meg er det virkelig som ”å sette bukken til havresekken” med dette programmet og bringer lyden dit rett der jeg vil ha den. Hvis man er i tweakemodus kan man tweake i vei med tiltak som gjør en STOR forskjell og som ikke koster noe. Hvis man ikke er i tweakemodus så låter det uannsett MYE bedre her hjemme enn det noen gang har gjort.
Bravo og gratulerer til Bernt Rønningsbakk (BX) som selger det til "småpenger" for oss hifibrukere og takk for muligheten til å lytte tett på mine største idoler!!!
PS: God lørdag ønskes fra Gøteborg. Prøvde å få til en demo i Marten Centre i dag uten hell dessverre. Det ville vært en god målestokk
